Sør-Sudan
Årevis med konflikt, vold, fordrivelse og lite tilgang på mat har ført til at mer enn 8,9 millioner sørsudanere – omtrent to tredjedeler av befolkningen – er avhengige av humanitær hjelp og beskyttelse i 2022, mens anslagsvis 8,4 millioner sannsynligvis vil oppleve alvorlig matusikkerhet i år.
Kompleks kontekst
Sør-Sudan har en lang historie, også før de fikk uavhengighet i 2011, med konflikt og underutvikling. Siden desember 2013 har anslagsvis 400 000 mennesker omkommet på grunn av vold, sykdom og mangel på mat. Rundt 4,3 millioner har blitt tvunget til å forlate sine hjem, av disse har 2,3 millioner flyktet fra landet, mens over to millioner mennesker er internt fordrevne. Det er mange og komplekse årsaker som gjør at folk må flykte. Noen av de viktigste driverne er borgerkrigen som begynte i 2013, lokal vold mellom ulike grupper og tilbakevendende naturkatastrofer som flom og tørke. Disse faktorene, kombinert med mye spredning av farlige eksplosiver, uløste bolig-, land- og eiendomskonflikter og mangel på grunnleggende tjenester som skoler og helsesentre ute i lokalsamfunnene, er årsaker som hindrer flyktninger fra å returnere til sine hjem i Sør-Sudan.
Kampene mellom de to viktigste politiske fraksjonene og uforutsigbare voldsbølger som interkommunale konflikter tvinger folk på flukt, ofte flere ganger, og forstyrrer folks matsikkerhet og mulighet til å skaffe seg et levebrød.
I 2018 ble det signert en avtale om konfliktløsning i Sør-Sudan, noe som i 2020 førte til dannelsen av en skjør overgangsregjering for nasjonal enhet. Målet er å gå fra humanitær støtte til gjenoppbygging og møte landets langsiktige utviklingsmål.
I 2021 ble situasjonen i landet forverret igjen på grunn av fortsatt politisk ustabilitet og lokal vold, de sosiale og økonomiske konsekvensene av COVID, og katastrofale flommønstre, der vann fra tidligere års flom ennå ikke har gått tilbake før nye regnsesonger setter inn.
Norsk Folkehjelp Sør-Sudan-programmene
Norsk Folkehjelps arbeider på tvers av de tre bistandspilarene: humanitær, utvikling og fredsbygging, og er i økende grad fokusert på å bidra til økt kapasitet til å både møte en nødsituasjon, forhindre nye kriser og bidra til langsiktige utviklingsløsninger. Norsk Folkehjelps programmer bygger på en konfliktsensitiv kontekstanalyse, integrering av kjønn og forebygging av kjønnsbasert vold gjennom partnerskapstilnærming, og fokus på miljø - spesielt i utformingen av programmene.
Sivilsamfunnets utviklingsprogram (CSDP)
Norsk Folkehjelp samarbeider med 28 partnere i sivilsamfunnsprogrammet, der arbeidet er grovt delt inn i fire ulike områder:
- Konflikter om rettigheter til land og naturressurser oppstår ofte i omgivelser påvirket av urbanisering og intern fordrivelse. Norsk Folkehjelps partnere gjør det de kan for å megle i slike konflikter og hjelpe lokalsamfunn med å beskytte sine rettigheter.
- Ytringsfrihet og mediespørsmål er viktig for partnere som jobber tett med ulike radiostasjoner for å spre informasjon om dialog, fred og forsoning og gi opplæring til journalister.
- Vold mot kvinner er et utbredt problem i Sør-Sudan. Mange av Norsk Folkehjelps partnere jobber for å styrke kvinners rettigheter ved å mobilisere kvinnegrupper, styrke rettsvernet for kvinner og holde holdningskampanjer.
- Norsk Folkehjelp støtter også unge voksne som jobber for ikke-voldelig konfliktløsning. Midler for dette formålet inkluderer kunst og forestillinger som oppmuntrer til fred og forsoning.
Utvikling på landsbygda (Rural Development - RD):
De fleste husholdningene i Sør-Sudan har begrensede levebrødsmuligheter og er dermed pre-disponert for tilbakevendende risiko og sjokk. Støtte til alternative muligheter for inntektsgenerering kan øke motstandskraften og evnen til å tilpasse seg de skiftende omstendighetene som utsetter de sårbare husholdningene for sjokk. Norsk Folkehjelp har drevet programmet siden 1995. Det fokuserer på å etablere middels til langsiktige levebrød og tilgang til markeder for å øke motstandskraften til konfliktrammede husholdninger. Programaktivitetene gjennomføres direkte av Norsk Folkehjelp og gjennom partnerskap med tolv lokale organisasjoner. Aktivitetene er delt inn i tre hovedområder:
- Fremme økte og ulike husholdningsinntekter ved å støtte inntektsgenererende aktiviteter, tilgang til mikrofinans gjennom landsbysparing og lån, entreprenør- og forretningsopplæring, kontanter for arbeid og mikrovirksomhetsutvikling.
- Støtte økt matproduksjon i husholdningene gjennom å gi tilgang til landbruksinnsatser av høy kvalitet (frø og verktøy), distribusjon av fiskesett, opplæring av småbønder og pastoralister om husdyr.
- Fremme fredsbygging/konfliktdemping, naturressursforvaltning og redusere katastroferisiko. Aktivitetene omfatter kapasitetsbygging av lokale strukturer som naturressursforvaltningskomiteer, komiteer for reduksjon av katastroferisiko og fredskomiteer, samt kartlegging av naturressurser og støtte til fredsbygging/konfliktdemping.
Humanitært nødhjelpsprogram (ERP):
Beredskapsprogrammet fokuserer på å gi matvarehjelp til sårbare sivile. Målet med programmet er å redde liv og støtte overgangsprosessen etter nødsituasjonen gjennom:
- Distribusjon av matvarehjelp gjennom ubetinget støtte, dvs. generell matdistribusjon (GFD) og betinget støtte gjennom Food for Assets (FFA)
- Distribusjon av nødpakker (utstyr utenom matvarer).
- Distribusjon av ubetinget kontantstøtte.
- Distribusjon av kontanttilskudd til grupper for inntektsgenererende aktivitet (IGA).
- Som svar på kriser i områder der vi er til stede og har et komparativt fortrinn, har Norsk Folkehjelp også tatt på seg en humanitær koordineringsrolle og gitt en bredere humanitær respons på behovene til lokalsamfunnene vi betjener – inkludert levering av ikke-matvarer (NFIer), verdighetspakker for kvinner og jenter, og husly.
Beredskapsprogrammets aktiviteter har tradisjonelt blitt utført av Norsk Folkehjelps ansatte i samarbeid med lokalsamfunn, men siden 2022 har Norsk Folkehjelp også inngått samarbeid med tre lokale organisasjoner for å sikre større rekkevidde i sitt beredskapsprogram.
South Sudan IPC Acute Food Security & Acute Malnutrition Analysis February to July 2022 Issued: 09 April 2022
Arbeid med sikker tilgang til mat
Sør-Sudan har et ekstremt godt jordsmonn og et klima som bør være godt egnet for jordbruk. Over 90 prosent av befolkningen er avhengig av land og andre naturressurser som inntektskilde.
Konflikt har imidlertid gjort det vanskelig å utnytte dette potensialet. Krigshandlinger har ødelagt avlinger og folk har blitt drevet på flukt uten mulighet til å dyrke jorden eller sikre fremtidige avlinger. Mangel på klart eierskap til land og ettergivende administrativ politikk har ført til at krigsherrer, korrupte lokale myndigheter, ulike etniske grupper og store internasjonale investorer, har overtatt stadig større områder på bekostning av lokalbefolkningen. Over 80 prosent av befolkningen lever nå under fattigdomsgrensen.
Ekstreme nivåer av usikker tilgang til mat og underernæring påvirker to tredjedeler av landets befolkning. Dette gjør Sør-Sudan til en av de verste matkrisene i verden for tiden. Anslagsvis 8.3 millioner mennesker forventes å oppleve alvorlig matmangel i 2022 (mai-juli), en økning på 7 prosent fra 2021.
Dette er drevet av flere sjokk: et forverret klima som fører til mer flom og tørke, usikkerhet forårsaket av regional og lokal vold som stadig driver mennesker på flukt. Det er i tillegg et vedvarende årlige kornunderskudd og kornsykdommer. Sør Sudan er også et av det landene der vi ser de lokale implikasjonene av den globale økonomiske krisen og krigen i Ukraina.
I kombinasjon med begrenset tilgang til grunnleggende tjenester, og mange år der husholdningene stadig mister mer eiendeler setter folk ute av stand til å håndtere nye kriser og tap av levebrød. Vanskelig tilgang til og redusert humanitær hjelp som ikke kan møte det økende behovet, vil trolig føre til mer akutt matusikkerhet.
2 av 3 sørsudanske husholdninger har ikke tilgang til tilstrekkelig mat på daglig basis, og anslagsvis 1,35 millioner barn forventes å lide av akutt underernæring i 2022.
Norsk Folkehjelps respons
I Sør-Sudan samarbeider Norsk Folkehjelp med sivilsamfunnet for å møte de enorme utfordringene, med særlig fokus på å svare på den kritiske matusikkerheten.
Norsk Folkehjelp har organisert sitt arbeid i tre programmer, som alle bidrar til å bedre matsikkerheten. Norsk Folkehjelp sitt arbeid bidrar til matsikkerhet lokalt og nasjonalt, gjennom påvirkningsarbeid og støtte til nasjonale strukturer. Gjennom sitt beredskapsprogram har Norsk Folkehjelp som mål å gi umiddelbar tilgang til mat for de som er mest utsatt; Gjennom sitt program for utvikling på landsbygda støtter Norsk Folkehjelp husholdningenes kapasitet til å skaffe seg levebrød og forbedret jordbrukspraksis og markedskapasitet. Med sitt sivilsamfunnsprogram, støtter Norsk Folkehjelp sivilsamfunnsaktører i å sikre tilgang til land og naturressurser for både husholdninger og lokalsamfunn.
Våre donorer
Norsk Folkehjelp takker følgende givere for generøse bidrag