Honduras
Matsikkerhet
I Honduras eier de 72 prosent fattigste bøndene bare 12 prosent av jorda. Garifunaene (afro-urfolk) sine territorier langs kysten trues av interesser som ønsker å utnytte naturressursene og bygge ut turistindustrien. Kvinner i tekstilindustrien kjemper for arbeidstakerrettigheter og for kvinners rettigheter. Norsk folkehjelp samarbeider med organisasjoner for småbrukere og urfolk som kjemper for rett til jord, bedre vilkår for småskalajordbrukere, naturressurser og for en bærekraftig forvaltning av naturen. Vår støtte går også til juridisk bistand til sosiale ledere og organisasjoner som utsettes for vold og trakassering, informasjonsformidling gjennom nærradio og med politisk skolering i samfunnsspørsmål.
Norsk Folkehjelp er blant de få norske organisasjonene som arbeider i Honduras, og har vært etablert i landet siden 1985.
Under borgerkrigene i nabolandene på 70-og 80-tallet, havnet Honduras i skyggen av Nicaragua, El Salvador og Guatemala når det gjaldt internasjonal oppmerksomhet. Landet ble påtvunget en viktig dobbeltrolle: som base for USA og Contras mot Sandinistene i Nicaragua, og et område for frigjøringsbevegelsen FMLN i El Salvador mot diktaturet. Landet er fortsatt USAs hovedbase i Mellom-Amerika.
I 12 år var landet styrt av det høyreorienterte nasjonalpartiet, en periode preget av politiske skandaler og korrupsjonsanklager. Siden statskuppet i 2009 opplevde Honduras store sosiale og politiske tilbakeslag. Nye lover har begrenset offentlig deltakelse, hindret åpenhet i forvaltningen av statlige ressurser og liberalisert økonomien. Arbeidstakerrettigheter og offentlig velferd generelt ble svekket. Landet har gjennomgått en militarisering for å beskytte elitens økonomiske interesser og makt. Denne samme eliten kontroller det meste av media i landet. Etter kuppet har statlige foretak blitt privatisert og et stort antall konsesjoner har blitt gitt til nasjonale og utenlandske selskap for utnyttelse av naturressursene. I dag er opp mot 40 prosent av Honduras konsesjonert bort. Militæret kan i dag lovlig overvåke hvem de vil under påskudd av å bekjempe gjengkriminalitet. Regjeringen bruke rettssystemet for å kneble motstand ved å saksøke medlemmer i organisasjoner og menneskerettighetsaktivister. Mange trues på livet og flere har blitt drept. Det har også våre partnere erfart. Likevel jobber sivilsamfunnet videre for fordeling av makt og ressurser, et inkluderende demokrati og mot overgrep mot deres rettigheter.
I 2021 gikk landet inn i en ny politisk periode valget av Xiomara Castro fra partiet Libre. Hun gikk til valg på å ta tak i de enorme ulikhetene, korrupsjon og ta bedre vare på naturressursene. De sosiale bevegelsene som har støttet opp om en politisk endring håper nå på styrket demokrati og reformer.
