Konflikten som fikk fatale konsekvenser
Det er 35 grader og solen steker. Luftfuktigheten får svetten til å renne. Veien er enten støvete eller flyter over av vann. Du vet ikke hva eller hvem du skulle komme til å møte på veien, men din eneste utvei er å fortsette. For der du kom fra kan du ikke lenger vende tilbake til.
En 200 kilometers kamp mot elementene i to dager uten å vite hvordan du skal klare å skaffe nok næring til å holde ut ferden, og ikke minst til barnet i magen.
Det var slik Rebecca Agum Maloy opplevde å måtte flykte fra hjemstedet sitt i Nord-Rumbek i Sør-Sudan da hun og familien ble utsatt for kvegtyveri og ranet for alle eiendeler. Hendelser som denne er en av årsakene til at folk flykter i Sør-Sudan, det samme er hevnaksjoner i kjølvannet av at folk har blitt frarøvet buskapen sin. De siste årene har det dermed blitt vanligere å bære våpen. Dette har økt sannsynligheten for voldelig, og i verste fall dødelig konflikt.
Denne voldsspiralen gjorde det umulig for Rebecca og barna hennes å bli værende igjen i Nord-Rumbek. Sammen med sine seks barn la hun ut på den strabasiøse flukten. Men da de endelig nådde sentrum av Rumbek tre dager senere, var det med ett barn mindre. Den ene av tvillingene døde av sult på veien.
Vi møter Rebecca og andre som kan berette om liknende skjebner i naturskjønne omgivelser. Det vakre savannelandskapet i sentrum av Rumbek står i sterk kontrast til historiene de bærer med seg. Felles for dem alle er at de har flyktet fra den nordlige delen av Rumbek fylke, som ligger midt i landet.
Les også: En av verdens viktigste matleverandører
Rebeccas ektemann ble værende igjen i nord. Likevel er de 12 personer i husholdningen, hvorav syv barn. To av dem tar hun vare på for søsteren, i tillegg har hun en på vei. Etter at ordfører Peter Maliab Chieny innførte våpenforbud, har store deler av fylket blitt langt mer fredelig. Utfordringen er imidlertid at Nord-Rumbek grenser til andre fylker hvor det ikke har blitt innført restriksjoner. Konflikt på tvers av kommunegrensene skaper dertil problemer for befolkningen, som igjen fører mange på flukt.
— Jeg ønsker ikke å reise tilbake til Nord-Rumbek slik situasjonen er nå, men kan ikke utelukke at jeg gjør det i fremtiden dersom ting skulle bedre seg.
En helhetlig tankegang
Norsk Folkehjelp bidrar på flere fronter i Sør-Sudan for å styrke folks økonomiske hverdag. Å kun dele ut kontanter er ikke bærekraftig. Stikkordet er langsiktig utvikling - en helhetlig tankegang som flere bistandsorganisasjoner i stadig større grad jobber etter. Triple Nexus er et operasjonelt rammeverk for bistandsarbeid hvor humanitær bistand, utvikling og fredsbygging ses i sammenheng. Slik blir bistandsarbeidet mer bærekraftig, og mottakerne på sikt mer uavhengige av støtte.
Moses sitt arbeid er et godt eksempel.
For prosjektene som Norsk Folkehjelp driver i Sør-Sudan innebærer det å operere etter Triple Nexus at de som mottar økonomisk støtte i tillegg deltar i ulike aktivitetsgrupper.
Dette kan gjøres på ulike måter, for eksempel inntektsgenererende aktiviteter som å starte opp eller jobbe i en grønnsakshage. Det kan også være arbeidstrening, det være seg å lære å sy eller delta i bygging av veier og annen infrastruktur. Noen av metodene er betinget økonomisk støtte, men for mennesker med Rebeccas bakgrunn, som har flyktet fra konflikt og defineres som ekstra sårbare, kan kvalifisere til ubetinget økonomisk støtte.
Norsk Folkehjelps program for ubetinget økonomisk støtte identifiserer de mest sårbare, som enker, foreldreløse, blinde og gamle mennesker som ikke har noen til å ta seg av dem. De får 1000 kroner i måneden i fire måneder, deretter starter en ny runde med nye sårbare grupper. Beløpet er beregnet å dekke en familie på seks, men alle mottar samme beløp uavhengig av hvor mange de er.
Usikker fremtid
I nyere tid har det vist seg at direkte pengeoverføringer gir mottagerne høyere grad av selvstendighet enn utdeling av matvarer. De fleste vet best selv hvor skoen trykker, og ved å få penger står man fritt til å kjøpe det man trenger. Rebecca og gruppen hennes har fått støtte i to måneder, og har dermed to måneder igjen før de må klare seg selv. Det er viktig å sørge for at de som får støtte, også får veiledning i hvordan de best håndterer pengene. Slik rådgivning kan gå ut på å oppfordre mottakerne til å danne spare- og lånegrupper, da dette gir dem mulighet til å opparbeide seg nok penger til å investere i noe som genererer inntekt på sikt. De får også veiledning i hvordan de bør bruke pengene. Mat er en hovedprioritet, i tillegg til andre livsnødvendigheter som å behandle syke barn og innkjøp av klær.
Rebecca har kjøpt en geit for pengene hun har fått, men ønsker seg såkorn slik at hun kan dyrke grønnsaker. Hun har vært så heldig å ha en landeier som lar henne benytte et jordstykke til dyrking uten å betale leie, som så mange andre i hennes situasjon er nødt til å gjøre. Rebecca makter ikke å se spesielt lyst på fremtiden, men har som mål å få endene til å møtes. Støtten fra Norsk Folkehjelp gir henne håp om at hun på sikt skal kunne klare seg selv.
