Forbudet mot klasebomber
Klaseammunisjonskonvensjonen er den internasjonale avtalen som forbyr klaseammunisjon. Det er den mest betydningsfulle internasjonale nedrustningsavtalen siden Minekovensjonen. Potensielt kan forbudet mot klaseammunisjon også redde enda flere menneskeliv enn forbudet mot antipersonellminer.
Klaseammunisjonskonvensjonens offisielle tittel er “Konvensjon om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av klaseammunisjon og om ødeleggelse av slik ammunisjon.” Den
ble vedtatt i 2008 og trådte i kraft i 2010.
Klaseammunisjonskonvensjonen forbyr bruk, produksjon, lagring og handel med klaseammunisjon. Den setter tidsfrister for rydding av landområder med blindgjengere (innen 10 år) og for destruksjon av lagre (innen 8 år). Konvensjonen inneholder også banebrytende bestemmelser om rettighetene til ofre og rammede lokalsamfunn.
Norsk Folkehjelp er verdens største operatør som kartlegger og rydder klasebomber i verden.
Klasebomber er våpen som inneholder titalls eller hundrevis av mindre eksplosive småbomber. Klasebomber rammer store områder og sprer småbombene sine over områder som kan være like store som flere fotballbaner. De dreper og skader sivile og militære vilkårlig. I likhet med landminer kan ueksploderte småbomber også forbli en dødelig trussel for alle mennesker i området i flere tiår etter at en konflikt er slutt. Klasebomber til nå drept og skadet tusenvis av sivile og de fortsetter å lemleste og drepe mennesker i dag.
Klasevåpenkonvensjonen (CCM), som ble vedtatt i 2008 og trådte i kraft i 2010, forbyr bruk, produksjon, overføring og lagring av klaseammunisjon.
Konvensjonen krever at statspartene skal rydde rester etter klasebomber i sine land innen ti år (artikkel 4) og ødelegge lagre innen åtte år (artikkel 3), samt å sørge for hjelp til ofre (artikkel 5).
Mange land har rast tilsluttet seg konvensjonen, noe som har skapt en sterk norm mot bruk av klaseammunisjon. Dessverre brukes klasebomber fortsatt, hovedsakelig av en liten håndfull land som ikke er tilsluttet konvensjonen. Klasebomber ble brukt i Sør-Sudan i 2014 og i Ukraina. Den syriske regjeringen har brukt klasebomber siden 2012, noe som har ført til et stort antall ofte i kjølvannet av bruken.
I 2018 var 27 stater og tre territorier forurenset av rester av klasebomber. Den gode nyheten er at de fleste av disse landene kan ryddes for klasebomber på mindre enn fem år med politisk vilje, metodikk for frigivelse av land og tilstrekkelig internasjonal støtte. Bare noen få land har så store problemer med klasebomber at ryddingen vil ta lengre tid.
Norsk Folkehjelp ber alle land om å sikre fullstendig implementering av
klasekonvensjonen, spesielt ryddeforpliktelser og forpliktelsen til å ødelegge lagre i henhold til konvensjonens artikkel 4 og 3. Politisk vilje er nøkkelen til å nå dette målet.
Konkret betyr dette at Norsk Folkehjelp ber om at:
Alle stater bør ratifisere/tiltre klasekonvensjonen hvis de ikke allerede er en statspart.
Land som har et klasebombeproblem bør etablere en ambisiøs plan for å fullføre sine ryddeforpliktelser etter traktatens artikkel 5. De må sikre tilstrekkelige ressurser og bygge opp nødvendige institusjoner og kapasitet til å møte sine ryddeforpliktelser innen fristen.
Land som har et klasebombeproblem bør etablere retningslinjer og lover som legger til rette for en metodisk frigivelse av land, som også er en mulighet til å effektivisere ryddearbeidet og raskere oppfylle sine traktatforpliktelser.
Stater som lagrer klasebomber bør etablere en ambisiøs plan for å fullføre sine forpliktelser og ødelegge klasebombelagre i henhold til artikkel 3 i konvensjonen De må sikre tilstrekkelige ressurser og bygge opp nødvendige institusjoner og kapasitet til å møte sine ryddeforpliktelser innen fristen.
Giverland bør sørge for å opprettholde eller øke finansieringen av kartlegging og rydding av klasebomber. De må også kreve av mottakerlandene at de tar i bruk effektive metoder for frigjøring av land. Etter hvert som flere og flere av landene med lite eller middels mineproblem fullfører sine ryddeforpliktelser, vil vedvarende finansiering sikre at alle land etter hvert kan komme i mål.
Giverland bør bistå med ødeleggelse av klasebombelagre like systematisk som andre typer bistand til eksplosivrydding, og utvikle programmer for å bistå land som trenger hjelp til å ødelegge sine klasebombelagre.
Norsk Folkehjelp jobber for at våre krav er en integrert og kontinuerlig komponent i alle våre operasjoner for å rydde klasebomber og for å ødelegge lagre. Norsk Folkehjelp har også en regional tilnærming for å påvirke framdriften i naboland også der vi ikke opererer.
På et internasjonalt nivå jobber Norsk Folkehjelp i partnerskap med andre organisasjoner som rydder klasebomber og er et aktivt medlem av styret for Cluster Munition Coalition (CMC). Norsk Folkehjelp er også en sentral bidragsyter av forskning og analyse til Cluster Munitions Monitor, som overvåker framdriften i gjennomføringen av Klasevåpenkonvensjonen.
Klasebomber - en definisjon
Klaseammunisjon refererer til en konvensjonell ammunisjon som er laget for å spre eller frigjøre eksplosive småbomber som hver veier mindre enn 20 kilo.(Kilde: www.mineactionstandards.org )