Forbudet mot antipersonellminer
Landminekonvensjonen har vært avgjørende for drastisk å redusere antall ofre for landminer, minerammede land og utplassering av nye miner.
Landminekonvensjonen er den internasjonale avtalen som forbyr antipersonellminer. Den har vist seg å være et imponerende kraftfullt instrument for å løse den humanitære krisen forårsaket av bruk av miner. Antipersonellminer blir ikke lenger betraktet som et akseptabelt våpenvalg.
Antipersonellminer er eksplosiver som er designet for å bli utløst dersom en person kommer for nær. De diskriminerer ikke mellom militære og sivile personer. Landminer har blitt brukt av de fleste væpnede styrker i verden, og i flere tiår har de krevd ofre over hele verden hver eneste dag. Når det finnes landminer, eller man mistenker at det finnes i lokalsamfunn, kan ikke befolkningen ta i bruk jorda uten å risikere livet. Landminer gjør at krigens terror fortsetter lenge etter at den er slutt, de forsinker fredsprosesser og hindrer utviklingen.
Landminekonvensjonen ble vedtatt i 1997 og trådte i kraft i 1999. Konvensjonen er en milepæl innen humanitær nedrustning. Den forbyr bruk, produksjon, salg og lagring av antipersonellminer.
Konvensjonen krever også at hver statspart rydder landminer på sitt territorium innen ti år (artikkel 5), og ødelegger sine lagre innen fire år (artikkel 4). Støtte til ofre for landminer er også påkrevd i traktaten.
Mer enn 80 prosent av alle land i verden har signert landminekonvensjonen. Det har også en stor normativ effekt på de statene som ennå ikke har signert avtalen. Takket være avtalen har bruken av landminer falt dramatisk, også global produksjon og handel har falt. I tillegg er flere titalls millioner landminer ødelagt, store områder med minelagt land er ryddet og overlevert til lokalsamfunn for sikker bruk. Antallet nye registrerte landmineulykker er betydelig redusert siden 1990-tallet.
Mer enn 30 land har fullført rydding av landminer siden konvensjonen trådte i kraft. Landminer er likevel fortsatt en trussel i nesten 60 land. Norsk Folkehjelp er bekymret over at det i mange land er liten framdrift i mineryddingsarbeidet og over at det er mange som ønsker å forlenge fristene i artikkel 5 for å bli ferdige med sine ryddeforpliktelser. Den gode nyheten er at for de fleste berørte land, kan fullføre sine forpliktelser i løpet av bare noen få år hvis de tar i bruk moderne metoder for minerydding og den nødvendige politiske viljen mobiliseres.
Norsk Folkehjelp ber alle land om å sikre fullstendig implementering av landminekonvensjonen, spesielt konvensjonens ryddeforpliktelser. Politisk vilje er nøkkelen til å nå målet.
Konkret betyr dette at Norsk Folkehjelp ber om at:
- Alle stater bør ratifisere/tiltre minekonvensjonen hvis de ikke allerede er en statspart.
- Land som har et mineproblem bør etablere en ambisiøs plan for å fullføre sine ryddeforpliktelser etter traktatens artikkel 5. De må sikre tilstrekkelige ressurser og bygge opp nødvendige institusjoner og kapasitet til å møte sine ryddeforpliktelser innen fristen.
- Land som har et mineproblem bør etablere retningslinjer og lover som legger til rette for en metodisk frigivelse av land, som også er en mulighet til å effektivisere ryddearbeidet og raskere oppfylle sine traktatforpliktelser.
- Giverland bør sørge for å opprettholde eller øke finansieringen av kartlegging og rydding av landminer De må også kreve av mottakerlandene at de tar i bruk effektive metoder for frigjøring av land. Etter hvert som flere og flere av landene med lite eller middels mineproblem fullfører sine ryddeforpliktelser, vil vedvarende finansiering sikre at alle land etter hvert kan komme i mål.
Norsk Folkehjelp jobber for at våre krav er en integrert og kontinuerlig komponent i alle våre mineryddingsoperasjoner. Norsk Folkehjelp har også en regional tilnærming for å påvirke framdriften i naboland også der vi ikke opererer.
På et internasjonalt nivå jobber Norsk Folkehjelp i partnerskap med andre minerydderorganisasjoner og er et aktivt medlem av styret for «Den internasjonale kampanjen mot landminer» (ICBL). Norsk Folkehjelp er også en sentral bidragsyter av forskning og analyse til Landmine Monitor, som overvåker framdriften i gjennomføringen av landminekonvensjonen.
Antipersonellminer - en definisjon
Ifølge Minekonvensjonen, er en antipersonellmine "en mine som er konstruert for å sprenges ved nærhet eller kontakt av en person og som lammer, skader eller drepe en eller flere personer."
Laget av plast, metall eller andre materialer, de inneholder eksplosiver og noen ganger biter av metall eller andre gjenstander som er ment å føre til ytterligere skade. De kan aktiveres ved direkte trykk ovenfra, fra trykk mot en tråd festet til en trekkbryter, eller ganske enkelt ved at en person befinner seg innenfor en forhåndsdefinert avstand.