Zimbabwe er at av de ti landene i verden som har høyest forekomst av landminer. Minene stammer fra den væpnede frigjøringskampen som var på sitt mest intense mellom 1975 og 1980.
Den høye forekomsten av landminer er et sosialt, økonomisk og humanitært problem. En stor del av området som mistenkes å være minebelagt ligger i Great Limpopo Park som deles med Sør-Afrika og Mosambik. Flertallet av minene ble lagt langs grensene mot øst og nord av den rhodesiske hæren. Formålet var å hindre frigjøringskjempere fra å komme inn i landet, hindre at frigjøringsbevegelsen kunne få tilgang til militær opplæring i Mosambik, og hindre forsyninger til bevegelsen fra å komme inn i landet. En del mindre minefelt ble lagt lenger inn i landet for å beskytte viktig infrastruktur og permanente baser. Mange av frigjøringskjemperne opererte fra Zambia eller Mosambik.
I følge offisiell statistikk har mineeksplosjoner ført til at er mer enn 1550 mennesker er drept og 2000 skadet siden frigjøringskrigen. I tillegg er 120 000 kuer blitt drept eller skadet. Forekomsten av landminer har også sterkt begrenset tilgangen på vannkilder og dyrkbar jord, og gjort det vanskeligere med bevegelse over grensene.
Undersøkelser har kommet fram til at landminetrusselen i Zimbabwe hovedsakelig består av antipersonellminer, med noen få tilfeller av kjøretøyminer og andre eksplosive rester etter krig. Selv om flere kartlegginger har blitt utført av ulike aktører, er det fortsatt uklart hvor omfattende og hvor alvorlig situasjonen er, særlig i områder som tidligere har blitt forsøkt ryddet, for eksempel ved hjelp av bulldosere.
Norsk Folkehjelps landprogram
I 2012 inngikk Norsk Folkehjelp en samarbeidsavtale med myndighetene i Zimbabwe om kartlegging og rydding av tre av de fem kjente minefeltene. De tre feltene er Leacon Hill til Sheba Forrest, Burma Valley, og Rusitu til Muzite. Den totale størrelsen på de tre feltene er 16,7 millioner kvadratmeter. Samarbeidsavtalen ble utvidet til å gjelde for ytterligere fem år i 2015. Zimbabwe har også bedt om internasjonal støtte til å etablere et mineryddingssenter, kapasitetsbygging, og til ytterligere kartlegging og rydding.
Norsk Folkehjelps humanitære nedrustningsprogram i Zimbabwe ble etablert i 2012 for å hjelpe myndighetene med å rydde alle minebelagte områder de har myndighet over. Norsk Folkehjelps innsats i Zimbabwe har som mål å bistå myndighetene til hurtig å gi trygg tilgang på land, redusere antallet mineofre, legge forholdene til rette for utvikling av infrastruktur, skape økonomisk vekst, og gjøre det trygt å krysse grensene. Norsk Folkehjelps arbeid frigjør landområder langs grensen til bruk for lokalsamfunn og myndigheter. Dette gjør at de får trygg tilgang til rent vann, beitemark for husdyr og skoler i nærheten av der de bor. I tillegg kan de trygt gjennomføre patruljering av grensa og samarbeide over landegrensene, uten å risikere ulykker som kan føre til død eller lemlestelse.
Hovedfokuset for Norsk Folkehjelps aktiviteter er rydding ved bruk av manuelle ryddingsteam og minehunder. Norsk Folkehjelp introduserte bruken av minehunder i landet. Bruk av minehunder ble offisielt godkjent som et verktøy mot miner i 2018, og skal ha økt produktiviteten med 25 prosent.
Norske Folkehjelps humanitære nedrustningsprogram har til sammen ryddet mer enn 4,8 millioner kvadratmeter land og destruert 21 744 antipersonellminer. I tillegg er 695 000 kvadratmeter land som var mistenkt for å være rammet av eksplosiver blitt frigjort etter at kartlegging har vist at så ikke var tilfelle. Det er beregnet at det gjenstår 11,9 millioner kvadratmeter som må ryddes. Planen er å bli ferdig med ryddingen innen 2024. Minefeltet i Bruma Valley ble ryddet og frigjort i 2015, og 253 husstander har siden nytt godt av denne jorda.
