Mine- og eksplosivrydding
Det finnes ikke noe troverdig anslag over hvor mange miner som ligger i bakken verden over. Men det nøyaktige antallet er mindre viktig enn de humanitære konsekvensene som bruken av miner har fått. Bare to eller tre miner, eller til og med bare mistanker om at det finnes miner, kan føre til at et landområde blir ubrukelig.
Landminer, klasebomber og andre eksplosive rester etter krig er en alvorlig og konstant trussel for sivile.
Landminer kan enten være antipersonellminer, stridsvognminer eller hjemmelagde, såkalt improviserte miner. De blir plassert på eller under bakken, er laget av plastikk, metall og andre materialer, og inneholder eksplosiver og splinter. De aktiveres for eksempel når noen tråkker eller kjører på dem.
Minekonvensjonen som trådte i kraft i 1999, forbyr bruk og produksjon av miner som er laget for å eksplodere som følge av en persons nærvær, nærhet eller berøring. Dette betyr at konvensjonen forbyr miner som utløses av ofrene, mens bruken av noen miner som fjernutløses, er tillatt.
Mange land har allerede klart å rydde alle sine minelagte områder. Men fortsatt gjenstår det et betydelig arbeid før målet om en minefri verden er nådd.