Palau
Republikken Palau er en øynasjon i det vestlige Stillehavet som består av 340 øyer i 16 delstater, og er hjemsted for rundt 17 000 mennesker. Hovedstaden Ngerulmud ble etablert i 2006 på Babeldaob, landets største øy. Etter en kompleks historie med spanske, tyske, japanske og amerikanske administrasjoner, ble Palau fullstendig uavhengig i 1994 under en internasjonal avtale (Compact of Free Association) med USA.
Palaus strategiske geografiske beliggenhet trakk landet inn i konfliktene under andre verdenskrig, hvor det fungerte som base for Japans operasjoner i Stillehavet. Dette førte til intense kamper – som slagene ved Peleliu og Angaur i 1944 – som ble starten på USAs militære offensiv i Stillehavet. Nesten 80 år etter krigens slutt sliter Palau fortsatt med den negative arven etter konflikten, med eksplosive rester etter krig (ERW) som fortsatt er spredt på land og i de omkringliggende havområdene.
De intense kampene i 1944 etterlot seg omfattende mengder ueksplodert og etterlatt ammunisjon (UXO/AXO) i alle de 16 delstatene i Palau. Dette inkluderer prosjektiler, bombekastere, raketter, luftvernammunisjon, granater, flybomber, sjøminer, strandminer og torpedoer. Disse ERW-ene utgjør ikke bare en daglig fare for livene til Palaus innbyggere, men hindrer også økonomisk vekst og samfunnsutvikling. Norsk Folkehjelp bidrar til å styrke de nasjonale myndighetenes kapasitet til å administrere mineryddingsaktivitetene effektivt, og støtter dem i å koordinere og overvåke alle oppgaver gjennom en sentral nasjonal database.
Norsk Folkehjelp i Palau
Norsk Folkehjelps program i Palau startet 1. april 2015. Etter en periode med mobilisering, planlegging og signering av en samarbeidsavtale (MoU), startet prosjektet i juni 2016. Den første oppgaven var å kartlegge forekomster av eksplosiver over hele landet gjennom ikke-tekniske undersøkelsesmetoder (NTS), som identifiserte 210 mulig farlige områder (SHA) og bekreftede farlige områder (CHA).
Norsk Folkehjelp bruker en erfaringsbasert metode for å frigjøre områder som enten inneholder UXO/AXO-gjenstander eller der det foreligger mistanke om det – såkalt land release. Norsk Folkehjelp bruker ikke-tekniske undersøkelser, tekniske undersøkelser og ryddeaktiviteter for å frigjøre jorda.
I samarbeid med National Safety Office har Norsk Folkehjelp fjernet og ødelagt over 20 000 UXO/AXO-gjenstander. I samarbeid med Utdanningsdepartementet har Norsk Folkehjelp også utviklet en læreplan for hvordan folk best kan beskytte seg mot ueksplodert og etterlatt ammunisjon som er distribuert til alle skolene i landet.
I 2024 destruerte Norsk Folkehjelp, i samarbeid med Bureau of Public Safety, 193 konfiskerte våpen som en del av prosjektet for våpen- og ammunisjonshåndtering. Dette innebar etablering av et midlertidig anlegg for våpendestruering, anskaffelse av spesialisert skjæreutstyr, og systematisk registrering og ødeleggelse av alle konfiskerte våpen. I tillegg ble to våpenlagre oppgradert for å forbedre lagring og sikkerhet. Alle prosjektmålene ble gjennomført som planlagt.
