Eksplosive våpen i tettbygde strøk
Sivil beskyttelse er en alvorlig mangelvare i væpnet konflikt. Når eksplosive våpen brukes i byer er over 90 prosent av de som skades og drepes, sivile. Dette er et uakseptabelt høyt tall, og bruken av slike eksplosive våpen i tett-bebygde strøk må unngås.
Eksplosive våpen dreper, skader og ødelegger gjennom trykkbølger og splinter fra detonasjon av eksplosiver. Denne våpenkategorien omfatter bombekastere, raketter, missiler, artilleriprosjektiler og flybomber, i tillegg til improviserte eksplosive anordninger.
Områdeeffekten til slike våpen varierer i henhold til størrelse på eksplosjonen, hvor presist eller upresist et våpen treffer et tiltenkt mål, og hvor mange slike våpen som fyres av samtidig.
Når et angrep med store eller upresise eksplosive våpen rettes mot tett befolkede områder, er det stor sannsynlighet for at man treffer noe annet enn militære mål (mest sannsynlig noe sivilt), at eksplosjonen ødelegger bygninger og mennesker langt unna (på grunn av trykkbølgen, brann og fragmenter som slynges i alle retninger), og at bombingen påfører befolkningen alvorlige langtidsvirkninger. Vannledninger, strøm, veier, avløp, sykehus og annen infrastruktur skades og fører til dårligere helse, verre levekår, flukt og utrygghet i lang tid. Aller verst rammes barna, da kroppene deres er enda mer sårbare for trykkbølger, brannskader og splintskader enn voksnes.
Dette veldokumenterte problemet må vi til livs. Norsk Folkehjelp jobber sammen med andre internasjonale organisasjoner i en koalisjon for å motvirke slik bruk av eksplosive våpen. Koalisjonen heter International Network on Explosive Weapons (INEW) og Norsk Folkehjelp er styremedlem. Sammen krever vi at bombing av byer stoppes, slik at sivile beskyttes bedre.
Sammen med vennene våre i INEW krever vi at stater tar ansvar og endrer politikk i hvert enkelt land, slik at man unngår å bruke spesielt upresise eller store eksplosive våpen i nærheten av sivile og sivil infrastruktur. Det er veldokumentert at slike våpen rammer sivile altfor hardt.
Det er først og fremst stater som må ville dette, og vi nøler ikke med å legge nødvendig press på stater til å bli enige om bedre måter å spare sivile liv på.
Det er viktig å merke seg at Norsk Folkehjelp eller INEW ikke ber om et generelt forbud mot alle eksplosive våpen. Et forbud mot våpen eller kriger er dessverre ikke realistisk, og det fins det allerede et over 150 gammelt internasjonalt juridisk rammeverk som regulerer krigføring: krigens folkerett. Dette regelverket må vi hegne om, beskytte, og ikke minst styrke. Nye typer kriger krever tilpasninger for at målet om å minimere sivile lidelser i krig skal oppnås. Derfor trenger stater å diskutere hva disse forpliktelsene innebærer. Vi minner stater om at krigens folkerett er en minimumsstandard, ikke en gullstandard. Ikke bare er det lov å strekke seg litt lenger for å spare sivile liv, det er en moralsk forpliktelse.
Politiske erklæringer er ett av virkemidlene for å sette saker på den internasjonale agendaen, og kan føre til positiv endring. En politisk erklæring er ikke juridisk bindende, men har på sikt ofte vist seg å bli normgivende for hva som oppfattes som greit, og hva som ikke er greit. De er nyttige retningslinjer for stater i arbeidet med å gjennomføre politikkendringer og endre prosedyrene sine for krigføring.
Norsk Folkehjelp anser en politisk erklæring om bruk av eksplosive våpen i byer kun som en start. Vi skal fortsette arbeidet vårt for bedre sivil beskyttelse også når teksten er klar. 2022 blir et merkeår i dette arbeidet, da en tekst utarbeidet av Irland og forhandlet fram mellom over 60 land blir klar.
Norsk Folkehjelp har tradisjon for å kombinere politisk påvirkningsarbeid og konkret arbeid på bakken. Dette gjør vi for å forhindre at mennesker blir skadet eller drept av eksplosive våpen både før, under og etter konflikt. Gjennom vårt program «Konfliktberedskap og beskyttelse» lærer vi folk enkel beredskap som kan begrense skade og hjelpe dem med å holde seg i live i et konfliktområde. Det handler om å vite hva som er tryggere adferd i møte med udetonerte eksplosiver, hvor man best kan søke tilflukt, og hvordan man best kan evakuere boligen sin og også forberede seg på å måtte isolere seg selv til det verste er over. Altfor ofte har sivile som er fanget i konfliktområder få ressurser til å beskytte seg selv i møte med tønnebomber, artilleri, improviserte eksplosiver og granater som sendes inn i boligområdene der de lever.