Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina - FAQ

Våre partnerorganisasjoner jobber blant annet for å fremme rettighetene til kvinner, ungdom og flyktninger, og å styrke retten til land og ressurser. Vi støtter også prosjekter som fremmer utdanning og matsikkerhet. Gjennom vårt arbeid med Sivil beskyttelse og beredskap gir vi opplæring i hva man kan gjøre for å beskytte seg mot eksplosive våpen og hvordan man kan hindre skader og lidelse i krigssituasjoner.

Støtter Norsk Folkehjelp boikott av Israel?

Nei. Norsk Folkehjelp jobber for at Norge, norske selskap, institusjoner og organisasjoner ikke på noen måte skal bidra til Israels okkupasjonspolitikk. Vi jobber med andre ord for at folkeretten og menneskerettighetene skal respekteres.

Bosettingene Israel bygger på palestinsk land er ulovlige ifølge folkeretten. Virksomheter som vil respektere folkeretten bør dermed unngå å handle med selskaper som støtter opp om ulovlige bosettinger. I tillegg fører bosettingenes eksistens til en lang rekke brudd på menneskerettighetene, blant annet tilegnelse av jord og naturressurser, rivning av hus, tvangsflytting og begrensning av bevegelsesfrihet.

Det finnes flere områder hvor selskaper risikerer å bidra til folkeretts- og menneskerettsbrudd. For eksempel utvinner selskaper naturressurser som tilhører palestinerne, leverer varer eller tjenester til israelske fengsler med palestinske mindreårige og fanger uten lov og dom, og produserer militært utstyr og våpendeler som blir brukt mot sivilbefolkningen på Gaza.

Investorer og selskaper må sørge for at de ikke bidrar til å gjøre en vond situasjon verre i Palestina. Dette er det ikke bare Norsk Folkehjelp som sier – FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter slår fast at selskaper må respektere folkeretten og menneskerettighetene. Den internasjonalt anerkjente organisasjonen Human Rights Watch har også dokumentert hvordan en rekke selskaper bidrar til å opprettholde og forverre okkupasjonen av Palestina.

Hva er forskjellen mellom boikott av Israel og Norsk Folkehjelps politikk?

Boikott-bevegelsen kalles også «BDS-bevegelsen». «BDS» står for «Boycott, Divestment and Sanctions» og stammer fra et opprop fra 2005 som ble lansert av 170 palestinske organisasjoner. Oppropet krever en slutt på okkupasjonen, slutt på diskrimineringen av palestinere i Israel og flyktningenes rett til å vende tilbake i henhold til FN-resolusjon 194. BDS-bevegelsen oppfordrer til å bruke boikott, deinvestering og sanksjoner mot Israel som virkemidler mot den israelske okkupasjonen. Se bdsmovement.net for mer informasjon.

Norsk Folkehjelp har ikke tilsluttet seg BDS-oppropet, men vi jobber for at Norge, norske selskap, institusjoner og organisasjoner ikke skal støtte opp om okkupasjonen av Palestina gjennom handel med og investeringer i selskaper som bidrar til okkupasjonen.

Hverken Norge eller EU anerkjenner bosettingene som en del av Israel. EU har tatt flere konkrete steg for å sikre at bosettingene ikke får fordeler gjennom EUs relasjoner til Israel. EU har innført merking av varer fra ulovlige israelske bosettinger, og over tjue av EUs medlemsland advarer nasjonalt næringsliv mot økonomiske bånd til ulovlige bosettinger. Bosettinger får heller ikke tilgang til EU-midler. Norsk Folkehjelp jobber for at norske myndigheter vil følge EUs gode eksempel. I tillegg jobber Norsk Folkehjelp for at det ikke skal handles med varer produsert i ulovlige bosettinger. Dette er noe annet enn å oppfordre til å ikke handle med varer fra Israel.

Forhandlinger uten press på Israel har mislykkes, og Israel fortsetter å bygge ut bosettinger. Derfor er den nødvendig å bryte bånd til okkupasjonen og å legge press på Israel.

Hva mener Norsk Folkehjelp om organisasjoner som vil ha en full boikott av Israel?

Vi er bekymret for at organisasjoner som støtter boikott av Israel opplever å bli truet og kriminalisert, og nektes adgang til Palestina. Det å jobbe for boikott er en fredelig form for protest og er beskyttet av retten til ytringsfrihet.

Forsøk på å kneble kritikere av okkupasjonen er et eksempel på et fenomen vi opplever flere steder i verden. Muligheten til å si sin mening, være uenig i makthaveres beslutninger eller være aktiv i organisasjoner blir begrenset, og organisasjoner blir systematisk hindret fra å drive politisk arbeid. Dette fenomenet kalles shrinking space, preger over hundre land verden over og har intensivert over det siste tiåret.

Støtter Norsk Folkehjelp terrorister?

Norsk Folkehjelp støtter hverken terrorister eller terrororganisasjoner. Vi støtter palestinske partnerorganisasjoner som jobber for å fremme det palestinske folks rettigheter i tråd med FNs resolusjoner.

Noen har brukt forliket Norsk Folkehjelp inngikk med det amerikanske justisdepartementet for å påstå at vi finansierer terrororganisasjoner. Norsk Folkehjelp signerte en nødhjelpskontrakt med USAID i 2012. I tilknytning til denne ble det også signert en erklæring om at Norsk Folkehjelp de ti siste årene ikke hadde noen form for samarbeid eller tilknytning til personer, organisasjoner eller stater som befant seg på USAs forbudslister. Norsk Folkehjelps fortolkning av denne erklæringen var at den gjaldt kun land og prosjekter der USAIDs midler ble brukt. USAID har derimot en annen tolkning, og mener forpliktelsen gjaldt hele Norsk Folkehjelps virksomhet også når denne er finansiert av andre donorer. Ingen av prosjektene amerikanerne mener brøt med kontraktsvilkårene ble finansiert av USAID.

Saksøker påsto at det var begått lovbrudd i form av at en eller flere personer med tilknytning til organisasjoner på USAs forbudt-liste (SDN-listen) skal ha deltatt på kurs i demokrati og menneskerettigheter for palestinsk ungdom som Norsk Folkehjelp støttet. Kursene var ledd i et prosjekt som NORAD støttet og er følgelig rapportert om og godkjent av norske myndigheter. Målet for vår partnerorganisasjon som arrangerte kurset var at ungdom skulle lære om demokrati, menneskerettigheter og sivilsamfunnsorganisering. Fra vårt ståsted har det omtalte prosjektet ikke innebåret støtte til terror, men tvert imot vært et fredelig bidrag til en demokratisk samfunnsutvikling.

Norsk Folkehjelp mener altså at det amerikanske kravet er urimelig, men har likevel valgt å inngå forlik for å få avsluttet saken. Vi ønsket ikke å risikere de store kostnadene det ville føre med seg å få saken ført i det amerikanske rettssystemet.