Det russiske angrepet på Ukraina den 24. februar 2022 har ført til en alvorlig humanitær krise. En tredjedel av ukrainerne har flyktet fra hjemmene sine, og syv millioner mennesker er for tiden internt fordrevne. Krigen viser ingen tegn til å avta og vil fortsette å forårsake økende behov for humanitær hjelp og beskyttelse over hele landet.
Byer og tett befolkede områder har blitt angrepet med missiler, raketter, bomber, klaseammunisjon og artillerigranater. Skadene har vært omfattende, og antallet drepte og skadde sivile øker raskt. Sivile er traumatisert - fysisk og/eller emosjonelt og det rapporteres om flere former for seksuell og kjønnsbasert vold. Konflikten er også et alvorlig angrep på demokrati og demokratiske prosesser.
Det er et aktivt sivilsamfunn i Ukraina, med både formelle organisasjoner og uformelle nettverk av aktivister. Disse organisasjonene har blitt sterkt preget av krigen, men er sentrale i å få hjelp ut til de hardest rammede områdene.
Norsk Folkehjelp har hatt et program i Ukraina siden mars 2022. Fra landkontoret i Kyiv administrerer Norsk Folkehjelp et minryddingsprogram, et prosjekt for beskyttelse og beredskap for sivilei konflikter (CPP), og et program om seksuell og kjønnsbasert vold. Vi ser også på programutvikling innen matsikkerhet og sivilsamfunnsutvikling.
Norsk Folkehjelps engasjement i Ukaina dreier seg om beskyttelse av sivile, psykisk helse og forebygging og respons på seksuell og kjønnsbasert vold. Programmet bidrar også til beskyttelse mot vold, overgrep og brudd på folkeretten, herunder internasjonal menneskerettighetslovgivning.
Våre partnere er ukrainske organisasjoner som har jobbet for å forsvare menneskerettighetene, styrke kvinners rolle og yte sosiale tjenester i mange år før krigen. Etter at krigen startet har disse organisasjonene blitt sentrale leverandører av humanitær hjelp.
I samarbeid med våre ukrainske partnerorganisasjoner er Norsk Folkehjelp engasjert i noen av regionene som er mest berørt av krigen og der sivilbefolkningen har et beskyttelsesbehov: Kharkivska, Kyivska, Dnipropetrovska og Lvivska Oblast. Disse regionene har blitt valgt fordi de har et høyt antall internt fordrevne og returnerte.
Både Lviv og spesielt Dnipropetrovsk er viktige transittknutepunkter for internt fordrevne. Antallet internt fordrevne i Kharkiv og Dnipropetrovsk forventes å vokse i de kommende månedene. De demilitariserte områdene i Kyivska og Kharkivska oblast har blitt påvirket av høye nivåer av konfliktrelatert seksuell vold (CRSV).
