Etter 1994 ble apartheidlovene i Sør-Afrika erstattet av en demokratisk forfatning og lover som skal sikre like rettigheter for alle. Forventningene var store, men landet sliter allikevel med store utfordringer. Rikdom og makt er ekstremt skjevt fordelt og gjør Sør-Afrika til et av landene i verden med størst ulikhet. Økonomisk og politisk makt er i hendene på en liten elite av svarte og hvite forretningsfolk, investorer og folk med politiske verv og posisjoner i regjeringsapparatet. Samtidig sliter landet med en ekstremt høy arbeidsledighet og andel av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen. Fagbevegelsen svekkes, sosiale velferdsordninger undergraves av privatisering av offentlige tjenester, jorda fordeles ikke mer rettferdig og de jordløse bøndene forblir jordløse, og korrupsjon er et økende problem.
Sosial misnøye kan gi næring til fremmedhat og politisk populisme. Det er bekymringsverdig at røster som stiller kritiske spørsmål til utviklingen, særlig media, blir forsøkt kneblet. Blant annet har regjeringen forsøkt å fremme offentlighetslover som i praksis vil begrense den hardt tilkjempede ytringsfriheten og gjøre det vanskeligere å drive undersøkende journalistikk mot f.eks den utbredte korrupsjon dersom de skulle bli vedtatt.
Sør-Afrika er blant de største investorene i Afrika, inkludert i Zimbabwe og Mosambik. Interessene er knyttet til industri, energi, turisme og handel, men også til jord og naturressurser som skog, naturgass og mineraler. Landet spiller fortsatt en ledende rolle i det politiske arbeidet i regionen – enten gjennom SADC samarbeidet, bilateralt eller som arena for aktører i sivilt samfunn som jobber regionalt.
Norsk Folkehjelp i Sør-Afrika
I 1992 var Norsk Folkehjelp en av de aller første utenlandske organisasjonene som etablerte seg med eget kontor i Sør-Afrika, etter invitasjon fra ANC. Norsk Folkehjelp sto sentralt i den norske støtten til frigjøringskampen fra 1974. Mye av den norske og nordiske støtten til ANC i flyktningeleirene i nabolandene ble kanalisert gjennom og administrert av Norsk Folkehjelp.
Norsk Folkehjelp har en regionsdirektør stasjonert i Johannesburg, med ansvaret for alle våre programmer i Zimbabwe, Mosambik og Sør-Afrika. Programmet samarbeider med organisasjoner fra Sør-Afrika og Zimbabwe, og tilrettelegger for utveksling mellom organisasjoner som også omfatter Mosambik. Det er muligheter for å få en større innflytelse på demokratiseringsprosesser i regionen dersom organisasjoner i sivilsamfunnet samarbeider på tvers av land.
Partnerne er sosiale bevegelser, NGOer og forskningsinstitutter som arbeider med sosiale bevegelser. Flere av disse er ledende innen sitt felt. Partnerne jobber med grupper i lokalsamfunn og Norsk Folkehjelp vil bidra til organisering og mobilisering lokalt ved felles skoleringstiltak, politisk dialog og utvekslingsbesøk. Målet er at organisasjonene gjennom samarbeid og utveksling skal øke sin påvirkning på myndighetene lokalt, nasjonalt eller regionalt. De vil påvirke jordbrukspolitikken slik at det tjener småbønders interesser, rette søkelyset mot kvinners rett til jord og på hvordan utvinningsindustrien negativt på virker bøndene. Partnere jobber også med å øke kunnskapen om hvordan organisasjonene kan stille myndigheter til ansvar, kreve åpenhet og retten til informasjon.