Ecuador
Tidligere president Rafael Correa ledet den ecuadorianske “borgerrevolusjonen” fra 2007 til 2017. I denne perioden fikk staten en sterkere rolle og økonomiske og sosiale reformer ga positive resultater. Petroleumskontrakter ble reforhandlet, skatteinntektene økt, fattigdommen redusert, og det ble investert i helse, utdanning og infrastruktur. De sosiale organisasjonene var aktivt med i utviklingen av den nye grunnloven i 2008, som anerkjenner Ecuador som en plurinasjonal stat og styrker en statlig modell som regulerer økonomien og sikrer grunnleggende rettigheter for alle, inkludert Moder Jord. Grunnloven ble ratifisert i en folkeavstemning med støtte fra 64 % av befolkningen, til tross for motstand fra konvensjonell media, næringsliv, opposisjonen og den katolske kirken.
Det progressive tiåret var også preget av utfordringer og motsetninger. Da Ecuadors økonomi, basert på råvareeksport, ble rammet av lave oljepriser og nedgangen i store økonomier som Kina, anklaget konservative krefter og konvensjonell media regjeringen for den økonomiske krisen. Correas styre ble også kritisert for sitt manglende samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner og for å innskrenke sosiale organisasjoners muligheter til politiske deltakelse og påvirkning. Særlig var naturressursforvaltningen kontroversiell, utsteding av nye oljekonsesjoner i regnskogen skapte mye strid.
I 2017 ble Lenin Moreno valgt som Correas etterfølger, men i stedet for å videreføre Correas borgerrevolusjon, endret han politisk kurs, med velferdskutt, skattereduksjon for de rike, svekkelse av pensjons og arbeidstakerrettigheter, ny handelsavtale med USA og nye lån fra Verdensbanken. Denne politikken ble videreført av President Lasso (2021- ).
De sosiale organisasjonene, særlig urfolksorganisasjonene og den voksende feministbevegelsen, er nøkkelspillere i kampen mot gjeninnføringen av en utplyndrende, nyliberal økonomisk modell. I oktober 2019 førte kutt i offentlige utgifter til kraftige protester, ledet an av urfolksbevegelsen i landet. I juni 2022, mobiliserte den sosiale bevegelsen igjen til en nasjonal streik som lammet store deler av landet. Disse mobiliseringene har ført til økt polarisering i samfunnet og et hardere klima for sosial organisering og mobilisering.
Program
Norsk Folkehjelps program i Ecuador startet i 1985. Vi samarbeider med bonde- og urfolksorganisasjoner på nasjonalt og lokalt nivå som jobber for en rettferdig fordeling av makt og ressurser. De kjemper for en forsvarlig forvaltning av naturressurser, inkludert vann- og jordfordeling, bedre vilkår for småskala jordbruksprodusenter, inkludert tilgang til lån og markeder, og matsuverenitet. De jobber også for å fremme menneskerettigheter og urfolksrettigheter, og forsvarer sine territorier mot agribusiness og utvinningsindustrien.
Vi samarbeider også med den voksende feministiske bevegelsen som kjemper for kvinners rettigheter og likestilling i landet.
Norsk Folkehjelp bidrar til å styrke partneres organisasjonsutvikling, inkludert politisk skolering, lederutvikling og likestillingsarbeid, for at de skal bli bedre rustet til å delta i beslutningsprosesser og i politisk påvirkningsarbeid lokalt og nasjonalt.