Siden 2011 har myndighetene på Cuba drevet en saktegående sosioøkonomisk endringsprosess der staten forsiktig fremmer privat entreprenørskap og utenlandske investeringer og reduserer sin kontroll over økonomien. USAs blokade fortsetter å kvele landets økonomi. Det er en strøm av folk fra offentlig til privat sektor fordi offentlige ansatte opplever at deres kjøpekraft synker, mens de som har tilgang til utenlandsk valuta får mer å rutte med.

I 2018 fikk landet sin første president etter revolusjonen som ikke bærer navnet Castro. Nasjonalforsamlingen presenterte like etter en grunnlovsreform, som blant annet begrenser president- og partilederposisjonen til to perioder, desentraliserer en rekke myndighetsfunksjoner og styrker innbyggernes rettigheter i tråd med internasjonale avtaler. Til tross for at Cuba har høyest grad av likestilling når det gjelder tilgang på utdanning og arbeid i Amerika, er kvinneandelen i regjeringen lav.

Det er mere rom for offentlig debatt enn tidligere, særlig gjennom sosiale medier, men ingen merkbar endring når det gjelder folkelige deltakelse i konsultasjoner og beslutningsprosesser. Statlig media er fortsatt endimensjonal. Mer enn 80 % av maten importeres. Matproduksjonen forblir lav på grunn av utfordringer knyttet til organisering, mangel på teknologisk utstyr og fordi det interne markedet er utilstrekkelig for å stimulere lokal matproduksjon. Landet har et svært godt beredskapssystem for naturkatastrofer, men klimaendringene er en trussel for matproduksjonen.

Program

Norsk Folkehjelp har hatt program på Cuba siden 1994. De fleste organisasjoner på Cuba er på en eller annen måte tilknyttet staten. Det gjelder også, med noen unntak, Norsk Folkehjelps partnere. Våre samarbeidspartnere er organisasjoner knyttet til jordbrukssektoren, universitetsfakultet, lokale myndigheter og ikke-statlige organisasjoner.

Den ekstreme sentraliseringen gir lite rom for sivilsamfunnsorganisasjoner til å påvirke beslutningsprosesser. Våre partnere påvirker derfor primært gjennom å støtte desentraliseringsprosesser, fremme nye metoder for sosial deltakelse og å publisere informasjonsmateriale som stimulerer til refleksjon og diskusjon. Blant annet har partnere vært involvert i å gjøre internett mer tilgjengelig for folk, gitt innspill til ny kommunikasjonslovgivning og bidratt til at statlige aktører bruker deltakende metoder i opplæringen av statsansatte. Partnere jobber også for å øke matproduksjonen og styrke nyetablerte kooperativer utenfor jordbrukssektoren.




Donor
Programmet er en del av Norsk Folkehjelps samarbeidsavtale med Norad og støttes av NNN.
NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund)