Si fra når du ser det
5. juni var ble det arrangert demonstrasjoner mot rasisme over hele landet. Her kan du lese appellen nestleder i Solidaritetsungdommen Ammal A. Haj holdt foran Stortinget.
Si ifra når du ser det
Si ifra når du hører det
Si ifra når du føler
At urett er begått!
Jeg heter Ammal og representerer NF Solung. NF er fagbevegelsens humanitære organisasjon, og vi er deres ungdomsbevegelse. Jeg representerer også en livshistorie, ei ung, mørk jente, som har vokst opp i Norge.
George Floyd er den siste i en lang rekke afroamerikanere som har blitt drept etter å ha blitt utsatt for overdreven, politivold. George Floyd lå på bakken bakken i hele åtte minutter og 57 sekunder, med hendene bak ryggen og en politibetjent på kne på halsen. Halskvalt hørte vi hans siste ord «please, I can’t breath. Vær så snill jeg får ikke puste».
Rasisme er rasisme!
Denne videoen gjør meg fysisk kvalm, for å nevne en følelse. Kunnskap om denne hendelsen og alt det historien vitner om, er grunnen til at vi står her sammen i kampen mot rasisme og overdreven politivold. Her oppe i Nord står vi skulder mot skulder med våre brødre, søstre, venner og samarbeidspartnere som lever i USA – et samfunn gjennomsyret av institusjonell rasisme.
Vi er støttespillere og politiske talerør. Vi, i likhet med flere hundre tusen mennesker, kjenner ingen landegrenser: vi viser internasjonal solidaritet i praksis. Og vi krever at alle involverte skal stilles til rettmessig ansvar. Vi krever at den som utførte handlingen og de som muliggjorde den skal stilles til ansvar. Vi krever en endring i systemene som opprettholder undertrykkelse og rasediskriminering.
Som Desmond Tutu sa: When you are neutral in a situation of injustice, you have choosen the side of the oppressor. Vi velger å ta side. Vi velger å kjempe for en rettferdig fordeling av makt og resurser.
Skjult rasisme og fordommer
Rasisme kommer til uttrykk i form av hets, trakassering og hat både gjennom ytringer og handlinger. Den gjør seg også gjeldene på en mer skjult måte; i jobbintervjuer man ikke blir kalt inn til, i skeive blikk, og i strukturer som hindrer deltakelse. Den blir utøvd av alle kjønn i alle aldre, fra alle samfunnslag, og på alle samfunnsområder. Kontroversielle og grove rasistiske handlinger blir som regel møtt med avsky av majoriteten i det norske samfunn, men den mindre synlige rasismen mange utsettes for i hverdagen glemmes og godtas i økende grad. Det gjør den på ingen måte mindre krenkende eller farlig.
(Folkehjelp.no)
Rasisme er rasisme!
Ja, men det har jeg lært er at det er lettere å sette lys på grove rasistiske handlinger. Og at det er vanskeligere å sette ord og lys på den mer diskre, skulte formen for rasisme og fordommer. Når blikkene finner sted, eller rasistiske utsagn uttales er du sjeldent forberedt. Ofte kan du være alene i det. Og da kommer tanker og meninger om at «du kanskje er litt vel sensitiv», «tok ikke en harmløs spøk», «overreagerer» eller blir «for sint». Å snakke om det ubehagelige er ofte upopulært. Å snakke om rasisme i Norge vet jeg mange kvier seg for. Fordi det er vanskelig. Fordi det komplisert. Fordi det er personlig. Fordi det lett kan si noe om meg, og det lett kan si noe om deg.
Det viste seg at kun én kommune oppgir en dedikert handlingsplan mot rasisme.
Når formeninger om hva det betyr å være rasist kryper opp i samfunnsdebatten kan jeg føle på det ubehaget, MEN jeg føler også på en GLEDEN fordi den propeller engasjement. Når vi snakker om det, katalyserer vi plattformer for handling, endring og forståelse.
Vi finner også allierte: venner og fremmede som sier: «Jeg vet hvilke privilegier jeg har. Og selv om jeg ikke alltid ser det, så er jeg viten om at ditt liv her hjemme i Norge, i blir preget og farget av disse privilegiene».
Antirasisme-utfordingen
Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom initierte en kampanje i 2016, hvor vi bestemte oss for å spørre politikerne i våre kommuner om de har handlingsplaner for å bekjempe rasisme. Vi lanserte Antirasisme-utfordringen!
Etter å ha kontaktet 428 kommuner og ordførere, hadde 168 besvart vår henvendelse. Det viste seg at kun én kommune oppgir en dedikert handlingsplan mot rasisme. Noen ordførere konstaterte videre at rasisme ikke er et problem i deres kommune. Men vi vet bedre! Vi ser det. Vi hører det. Vi kjenner på det. Sammen med dere, antirasistene, med samarbeidspartnere la vi press på politikerne og krevde handling, slik at tiltak er på plass når urett, når rasisme begås! Ikke lenge etter lanseringa utarbeidet ytterligere 3 kommuner en handlingsplan. Dette er kanskje små steg. Men det viser at mange små steg av mange folk, kan lede samfunnet i riktig retning.
Stopp og sjekk
Dette leder meg til oppropet «Stopp og sjekk» - til den ubehagelige talken om korrelasjonen mellom «stopp og sjekk» og raseprofilering. Jeg ser politibetjenter her i dag, dere er symbolet på beskyttelse, på loven og sikkerhet. Jeg er takknemlig for arbeidet dere gjør riktig her i dag.
Samtidig har jeg har to yngre brødre, og to yngre fettere. De er i en alder mellom 15-22. Vi er close. Alle fire har opplevd å bli stanset og «sjekket» av politiet før de er fylt 18 år. Flere ganger.
Det er en fredagskveld, jeg er på vei ut T-banestasjonen når jeg ser lille fetteren min som nettopp hadde fått seg et bankkort stå ved siden av to politibetjenter. Jeg hører i stemmen hans at han er redd. Jeg ser på kroppsspråket hans at han er opprørt. Til meg sier han: «Jeg hakke gjort no. De vil se bankkortet mitt». Og han forstod virkelig ikke hvorfor. Han hadde lært av mamma at han ikke skulle gi fra seg bankkortet og kortdetaljer til noen.
På vei hjem så han på meg og spurte: «Hvorfor meg?! Hvorfor oss?!». Dette er en ung gutt som ennå ikke ser det politiske bakteppet i sin opplevelse av verden. Men på grunn av hendelser som dette vil han snart oppdage det. Og slike hendelser vil farge hans opplevelse av samfunnet vi lever i! Og han er bare en av mange tusen! Han er en av oss! Han sa det rett ut:
«DET URETTFERDIG»!!
JA, DET ER URETTFERDIG.
Derfor krever vi sammen med Arise og African Student Association at «sjekk og stopp» begrunnes og dokumenteres. Slik at ansvarlige kan stilles til ansvar ved overdreven bruk av makt.
CALL IT OUT WHEN YOU SEE IT
WHEN YOU HEAR IT
CALL IT OUT WHEN YOU FEEL IT
BECAUSE INJUSTICE HAS BEEN DONE.
Vi som kjemper for en rasismefri verden
Jeg er så takknemlig og stolt ovenfor alle de unge fjesene foran meg. Jeg er rørt over støtten fra våre eldre, som stiller opp for å bekjempe rasisme. Se dere rundt, ta et øyeblikk og se hverandre i øynene. Bak hvert blikk står 10 000 av oss som kjemper for en rasismefri verden. Et rasismefri Norge. Det skjer noe kraftfullt når vi ser og anerkjenner menneskeligheten i hverandre. Når vi ser likhetene, ikke bare forskjellene. Når vi ser lungene og ikke bare hudfarge.
Disse likhetene kan være befriende, vi blir trygge og modigere. Slik Maya Angelou sa: Det er underlig av hvordan denne befriende følelsen leder oss inn ansvar. Nettopp fordi jeg ser meg selv i deg og du kan se deg selv i meg. Dermed stilles vi til ansvar ovenfor hverandre! Er vi modige, og snakker om de vanskelige og ubehagelige temaene knyttet til rasisme, får vi sammen til en endring.
Her ute på Eidsvoll plass leder dere ved å ta handling. Dere leder i forskjellige byer – dere leder ved å støtte markeringa fra stua og klasserommet. Institusjoner og bedrifter leder også vei. Men det kan ikke stoppe med pengedonasjoner og endring av profilbilder. Det må være begynnelsen på en lang rekke handlinger som må tas, kollektivt og konsekvent!
Sammen er vi med på å skape forandring!
- Løft armen i været fordi du er antirasist
- Løft armen i været for rettferdighet
- Løft armen i været for George Floyd og alle før ham.
- Løft armen i været fordi du representerer visjonen av et samfunn, en verden fri for rasisme!