Politiske posisjoner - Antirasisme

Norsk Folkehjelps politiske posisjoner

• Arbeid mot rasisme og diskriminering

  • Norsk Folkehjelp er en antirasistisk organisasjon. Vi kan ikke leve med at felleskapets goder fordeles til befolkningen på en urettferdig måte, eller at diskriminering, rasisme og hatkriminalitet ikke blir straffet.

    Alt for mange flyktninger og andre utsatte grupper står i dag utenfor arbeidslivet. Dette er mennesker som vil ha stor nytte av et arbeidsfellesskap, og som representerer en stor ressurs for samfunnet. Økonomiske problemer og økte spenninger mellom ulike grupper av befolkningen kan undergrave ønsket om, og viljen til, inkludering hos mange i majoritetsbefolkningen. Økt fremmedfrykt og generalisering bidrar til økt diskriminering i arbeids- og samfunnsliv.

    Norsk Folkehjelp krever at regjeringen og lokale myndigheter:

    • Må innføre fri rettshjelp i rasisme- og diskrimineringssaker
    • Bevilge mer støtte til lavterskel rettshjelptiltak som arbeider med diskriminering- og rasismesaker. Tiltak som må prioriteres er: Tiltak som har bredt veiledningsansvar som hjelper med å sortere og finne frem til kjerner i problemer, hjelper til å skrive klager og anmeldelser, som samarbeider med minoriteter, som både yter juridisk bistand, rettsinformasjon og konfliktmegling, og gjør oppsøkende arbeid
    • Må vedta økonomisk støtte til organisasjoner som jobber med holdningsskapende og kompetansehevende tiltak lokalt
    • Må styrke organisasjoner som har forebyggende tiltak mot diskriminering i arbeidslivet
    • Må bevilge penger til tiltak som bidrar til å styrke dem som opplever avmakt når de utsettes for diskriminering og hat
• Hva er diskriminering?

  • Opplevd diskriminering er en oppfatning av å ha blitt forskjellsbehandlet på bakgrunn av den en er, uansett om hendelsen kan sies å være diskriminering etter rettslige og faglige definisjoner.

    I Norge i dag ser vi mange former for hat og diskriminering som er med på å skyve folk utenfor samfunnet med store konsekvenser for den enkelte. Både sammensatt diskriminering og strukturell diskriminering er samfunnsutfordringer som angår oss alle, og som fellesskapet må løse.

• Store mørketall

  • På tross av et rettsapparat som håndterer saker om hatefulle ytringer/hatkriminalitet samt en Diskrimineringsnemnd som behandler diskrimineringssaker, fremkommer det i Stortingets Innst. 210 S (2017 - 2018) at ulike rapporter, kartlegginger og statistikk tyder på at rasisme og diskriminering er et voksende problem i Norge.

    Mange som opplever rasisme og diskriminering møter en høy terskel for juridisk medhold, og mange tør kanskje ikke gå videre med saken, noe som igjen gir uønskede mørketall. I 2019 kodet Oslo politiet kun 278 saker som hatkriminalitet, og skriver i sin rapport at de regner med store mørketall. Samme år fant Diskrimineringsnemnda på grunnlag av etnisitet og religion, kun brudd på diskrimineringsvernet i 6 av 91 klager. Så lave tall kan ikke tolkes som et godt tegn, og det er ingen grunn til å tro at det er dekkende for det reelle omfanget. Svært mye tyder på at utsatte ikke melder fra, og at diskrimineringen og rasisme ikke fanges opp.

• Rasisme og diskriminering er helseskadelig

  • Med dagens kunnskap vet vi at alt fra grov til hverdagslig rasisme og diskriminering kan være svært helseskadelig for den utsatte samt at tilliten til majoritetssamfunnet svekkes når en gang på gang opplever forskjellsbehandling på bakgrunn av hvem man er.

    I rapport fra Folkehelseinstituttet 2019 om helse blant innvandrere i Oslo, fremkommer det at innvandrere har bedre helse ved innvandringstidspunktet, men som forverres etter lengre botid. Sosiale forhold som arbeid og diskriminering påvirket innvandreres psykiske helse. Så mange som én av fire hadde opplevd forskjellbehandling det siste året, og forekomsten av psykiske plager var dobbelt så stor blant de som hadde opplevd diskriminering mot de som ikke hadde opplevd dette.

    Videre viser en kunnskapsoppsummering fra NOVA om etnisk diskriminering av barn og unge i Norge, at rasisme og diskriminering kan ha betydelige negativer konsekvenser, blant annet kan det gi symptomer på angst og depresjon.

• Varig og fast tilknytning til arbeidslivet

  • Arbeidslivet er for mange nyankomne, viktig for integrering i storsamfunnet og en av nøklene til økonomisk trygghet. Å orientere seg i rettigheter og plikter i arbeidslivet er vanskelig, særlig som nyankommen.

    For å få en reell sjanse til varig og fast tilknytning til arbeidslivet må alle få tilpasset informasjon om diskrimineringsreglementet, og det må være praktisk mulig for alle å melde fra om diskrimineringssaker.

• Fri rettshjelp og lavterskel rettshjelpstiltak

  • Vi kan ikke forvente at den som tar samfunnsansvaret på vegne av oss alle, og sier fra om den uakseptable oppførselen, må betale for dette av egen lomme. For å få en reell tilgang til håndhevingsapparatet, må det gis fri rettshjelp i diskrimineringssaker.

    Det har også blitt en høyere terskel for å melde inn diskrimineringssaker etter at håndhevingskompetansen i diskrimineringsaker er flyttet til Diskrimineringsnemnda med krav om skriftlighet, og manglende adgang til fri rettshjelp i diskrimineringssaker gir diskriminerte i tillegg mindre tilgang på håndhevingsapparatet og terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy.

    Lavterskel rettshjelpstiltak må derfor få prioritet i tilskuddsordningene. Tiltakene må dekke både oppsøkende arbeid, rettsinformasjon og rettsveiledning i tillegg til saksbehandling.

    Du kan melde fra her dersom du har vært utsatt for diskriminering

• Utelivsdiskriminering

  • Norsk Folkehjelp mener at Regjeringen

    • Må få på plass et fungerende og effektivt nasjonalt system for å frata utesteder skjenkebevilling ved avdekking av diskriminering
    • Satsing på tiltak med tidlig innsats mot barnehager og skoler
    • Gi det nasjonale kompetansemiljøet innen hatkriminalitet økonomisk handlingsrom og opprettholde bevilgninger til forskning på feltet

    Å bli diskriminert i utelivet kan gi sterke opplevelser av utenforskap. Regjeringen skal igangsette en kampanje for å skape bevissthet og økt kunnskap om diskriminering og konsekvensene av dette. En slik kampanje er nødvendig men ikke tilstrekkelig.

    Dagens prikksystem for å frata et utested skjenkebevilgningen, fungerer ikke etter sin hensikt. Mens vi venter på at ordningen skal evalueres i 2021, må det på plass et fungerende og effektivt system for å frata utesteder skjenkebevilling når det avdekkes diskriminering.

• Satsing på forebyggende arbeid

  • Å jobbe mot hat og diskriminering er krevende. Satsingen på forebyggende arbeid må prioriteres. Her er tidlig innsats i form av kunnskap, fakta og bevisstgjøring av strukturelle utfordringer sentralt. Det må satses på skole-lokalsamfunnsprosjekter drevet av sivilsamfunnsorganisasjoner som har lokal kompetanse og erfaringer med inkludering og antirasisme.

    En ting er at barn i barnehagen og elever i skolen må lære om temaet. Like viktig er det at personell får nødvendig opplæring og forståelse av tematikken. Mange frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet har kompetanse på området, og kan bidra i arbeidet.

• Nasjonal satsing mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet

  • Ofte er det vanskelig å forstå hva som er diskriminering og hva som handler om andre ting, ikke bare for den som utsettes for det. Mange som utsettes for hatkriminalitet, kvier seg for å oppsøke politiet, eller vet ikke at den dårlige oppførselen er straffbar.

    Vi kan ikke leve med at uakseptabel oppførsel som hat og diskriminering, i praksis ikke fører til noen form for ulempe eller ubehag for de ansvarlige. Null toleranse for hat og diskriminering forplikter, og handler mest av alt om å ansvarlig gjøre dem som oppfører seg uansvarlig.

    Det er derfor sentralt at det nasjonale kompetansemiljøet må gis videre støtte slik at geografisk bosted ikke blir avgjørende for om din sak vedrørende hatkriminalitet blir fulgt opp eller ikke. Kunnskap om hatefulle ytringer og hatkriminalitet må forankres i alle politidistrikt, og i samfunnet for øvrig. Midler til å forske på tematikken må derfor opprettholdes.

• Handlingsplaner i alle kommuner

  • Norsk Folkehjelp mener at alle kommuner må

    Utvikle handlingsplaner mot rasisme og diskriminering i samarbeid med relevante organisasjoner

    Rasisme er et samfunnsproblem, som må bekjempes. For å få bukt med rasisme og diskriminering, må det behandles som selvstendige problemer. Dårlige holdninger og uønsket handlinger skjer blant alle samfunnslag, i arbeidsmarkedet, på leiemarkedet, på byen, i hverdagen. Hele samfunnet, og alle i det, er ansvarlige for å bekjempe rasisme. Strukturell og sammensatt diskriminering er vanskelig å oppdage for den som ikke selv blir utsatt. Vi må derfor lytte og lære fra dem av oss som har erfaring på området, slik at vi sammen kan bekjempe at strukturelle forhold fører til at minoriteter systematisk kommer dårligere ut enn andre deler av befolkningen. Det offentlige har et særskilt ansvar for å motarbeide strukturell diskriminering.

    Altfor få kommuner oppgir at de har planer om- eller jobber med handlingsplaner mot rasisme og diskriminering. Vi ønsker samarbeid med norske kommuner for å skape gode lokalsamfunn frie fra rasisme. Målet er å forebygge diskriminerende holdninger og rasistiske handlinger, fremfor kun antirasistiske handlinger i etterkant av at rasistiske. Bevissthet og tiltak mot diskriminering i utelivet og fokus på mangfold og inkludering i arbeidslivet er punkter som må med i kommunens handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

    Ønsker du handlingsplan mot rasisme og diskriminering i din kommune? Kontakt Anne Åsheim.