Papirløs, men ikke verdiløs
Mange kjenner til Trumps planer om massedeportasjoner av innvandrere i USA, men hva vet vi egentlig om situasjonen i Norge? Hvem er de papirløse menneskene, hvilke rettigheter har de i Norge – og hva kan gjøres politisk for å endre situasjonen?
Hvor mange papirløse mennesker bor i Norge?
Det er vanskelig å vite hvor mange papirløse mennesker som bor i Norge ettersom man ikke har rettigheter og dermed har lite kontakt med det offentlige. Mange er også redde for å ta kontakt med det offentlige, i frykt for å bli sendt ut. Noen estimater viser at det kan være et sted mellom 5000 og 18000 mennesker. De bor, lever og jobber i blant oss, men vi vet det sannsynligvis ikke.
Så hvorfor reiser de ikke bare hjem?
Det kan det være en rekke grunner til. Noen har kanskje fått avslag på asylsøknaden sin, men er redd for at det ikke er trygt for dem å dra tilbake. Noen land har Norge ikke en returavtale med, som betyr at norske myndigheter ikke anser at det er trygt å deportere mennesker til land hvor man kan risikere tortur, drap eller lignende. Disse menneskene blir da satt i en limbo- situasjon hvor de ikke får lovlig opphold her, men de kan heller ikke returneres. Noen mennesker er statsløse og er ikke anerkjent som borger i noe land. Andre har ektefelle og barn som har fått opphold i Norge, og de ønsker å være sammen med dem. Noen ønsker å prøve saken sin i rettssystemet. En rekke saker har blitt endret (gitt medhold) når asylsøkere har fått forklare seg på nytt.
Hvilke rettigheter har de?
De som lever som papirløse i Norge har ikke lov til å arbeide, de kan ikke ta utdanning og de har kun rett til det som kalles nødvendig helsehjelp. Det betyr at man blir svært sårbar for utnyttelse i det svarte arbeidsmarkedet og mange lever med alvorlige helseplager som ikke blir behandlet.
Hvem er de papirløse menneskene?
Historien til Yemane Teferi
Yemane bodde 25 år i Norge som ureturnerbar asylsøker, uten rettigheter. Han døde 8.januar 2016, og hvert år er det en minnemarkering i en rekke norske byer som setter fokus på papirløses manglede rettigheter. Yemane flyktet fra Eritrea på 1970-tallet. Deretter tilbrakte han det meste av livet i omskiftelig eksil. På 70-tallet ble titusenvis av etiopiere og eritreere (kanskje flere hundre tusen) som kjempet mot marxistdiktaturet myrdet under politiske utrenskninger under den såkalte «Røde terroren». Dette er bakgrunnen for Yemane sitt liv som uønsket i alle land.
Yemane ville ikke returnere frivillig til Eritrea. Rapporter fra ulike internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner omtaler soningsforholdene i eritreiske fengsler og forvaringssteder som umenneskelige. Norge har heller ikke en returavtale med Eritrea.
Historien til Nagga Hailemichael
Nagga rømte fra Etiopia for over 30 år siden. Han har i over 23 år bodd på Røros og vært bonde og selvstendig næringsdrivende. Januar 2025 deporterte norske myndigheter ham til Etiopia fordi de mente at han ikke var truet. I Etiopia opplevde Nagga å bli kidnappet av to menn som forlot ham på et øde sted. Han bestemte seg derfor for å rømme igjen, og befinner seg nå i nabolandet Kenya mens han venter på at saken han skal komme opp i rettssystemet i Norge.
Historien til Awa Rahimpour
Awa er en kurdisk kvinne fra iran, som flykta fra landet i 2019, fra kvinnediskriminering og undertrykking. Hun bodde i mange år på asylmottak på Stord og levde lenge som papirløs ettersom myndighetene ga henne avslag på asylsøknaden. Hun var lenge frustrert over forskjellsbehandlingen hun opplevde i Norge.
I 2022 fikk ukrainske flyktninger gratis transport, mens asylsøkere fra andre deler av verden ikke fikk det. Som papirløs fikk hun ikke åpne bankkonto eller ha bankid, noe som skaper store utfordringer i et digitalisert samfunn som Norge. Awa klaget på vedtaket og fikk medhold i Utlendingsnemda, noe som betyr at hun nå har lovlig opphold i Norge. Nå kan Awa endelig leve et normalt liv. Hun har fått drømmejobben som skipsinteriørdesigner, hun har vipps, pass, førerkort, bil og skal snart gifte seg. Hun kan reise og hun er trygg på fremtida etter å ha levd mange år i uvisshet.
Vi ønsker politisk endring
Papirløse mennesker i dag har ikke rett til utdanning, arbeid og heller ikke helsehjelp utover det som regnes som “nødvendig”. Dette gjelder uavhengig av hvor lenge man har vært i Norge. Norsk Folkehjelp og en rekke andre organisasjoner mener at vi trenger en ny politikk som ivaretar menneskeverdet til papirløse mennesker som lever i Norge. FN har kritisert Norge flere ganger for at papirløse ikke har rett til fastlege og for at pairløse må betale helsehjelp av egen lomme.
Flere tidligere biskoper, blant annet Tor B Jørgensen har også tatt til ordet for at papirløse mennesker skal få lov til å jobbe.
LO-kongressen vedtok også våren 2025 at papirløse mennesker må få helsehjelp.
Dessverre er det ikke politisk flertall på Stortinget i dag for å gjøre noen endringer på politikken. SV har foreslått på Stortinget å gi helsehjelp til papirløse migranter, men det forslaget fikk kun støtte fra Rødt, Venstre, MDG og KrF.
Norsk Folkehjelp jobber politisk for å påvirke partiene. Vi samarbeider med LO og andre organisasjoner for å få til en endring. Vi oppfordrer alle medlemmer til å utfordre sine lokalpolitikere på dette temaet slik at papirløse mennesker kan få grunnleggende rettigheter oppfylt.