Kvitteringsordning NÅ!

På markeringen som avvikles kl 17.00 - kl 19.30, presenterer vi et bredt program med appellanter og en Rap/Slam-konkurranse for ungdommer under 25 år. De 10 beste artistene vil bli valgt ut til å framføre sine låter på markeringen der vinneren kåres av en jury.

I en rapport gjort av Antirasistisk Senter fra 2017 kommer det fram at over 12 prosent av dem som er født med én eller to utenlandske foreldre, opplever at politiet stopper dem regelmessig. Mange ungdommer i Oslo-området, særlig ungdommer med minoritetsbakgrunn, opplever at de blir stoppet ofte i angivelig tilfeldige kontroller, og at dette kan være belastende.

Norsk politi har høy tillit i befolkningen som helhet. Forskning viser imidlertid at blant andre ungdom med minoritetsbakgrunn ikke stoler på at politiet vil bistå dem ved behov. Denne gruppen opplever å bli stanset i politikontroller hyppigere enn ungdom uten minoritetsbakgrunn, og opplever å bli mistenkeliggjort uten grunn. De opplever å bli stoppet og kontrollert av politiet oftere enn andre fordi de passer en bestemt beskrivelse av utseende, klesstil eller hudfarge. Disse erfaringene gjør at mange i minoritetsbefolkningen føler seg mistenkeliggjort og fremmedgjort. Dette er et alvorlig problem da praksisen vil kunne forsterke opplevelsen av rasisme og forskjellsbehandling i politiet.

Norge har også fått internasjonal kritikk for denne virksomheten. Den 5. april 2018 konkluderte FNs menneskerettighetsråd med at politiet i Norge med sin ID-kontroll rent faktisk bedriver etnisk profilering.

I motsetning til på mange andre samfunnsområder føres det ikke statistikk over politiets kontrollvirksomhet. Politiet er heller ikke pålagt å loggføre hendelsen når enkeltpersoner blir kontrollert, noe som gjør det vanskelig å skaffe dokumentasjon og bevis for at det har skjedd diskriminering. Politiet begrunner gjerne manglende loggføring med personvernhensyn. Vi mener slik loggføring vil styrke tilliten mellom politiet og publikum ved at politiet viser åpenhet om hvordan og hvorfor de gjennomfører kontrollene. Etterprøvbarhet er viktig for å sikre at politiet kan få tall og ikke minst kunnskap og data. Omfanget av etnisk profilering fra politiet i Norge er heller ikke kjent, og det er behov for forskning.

Forskning på politiets makt til å kontrollere på gaten viser at det er et multiverktøy – det brukes til ethvert formål. Til tross for at formålet skal være kriminalitetsbekjempelse, brukes det også til sosial kontroll. Grupper som ses på som mindre produktive, som er syke, arbeidsløse, tiggere og rusavhengige, er også utsatt for kontroll.

Undertegnede organisasjoner har på grunnlag av dette, arbeidet i mange år for å få en lovfestet kvitteringsordning. Kvitteringen skal opplyse om type kontroll, tidspunkt og tjenestenummer til politibetjent som utfører kontrollen. Det er på tide at den nye regjeringen og Stortinget tar til seg at vi har et problem som påvirker samfunnet vårt og som krever handling.

Vi er derfor svært glade for at Oslo byråd nå følger opp sin egen byrådserklæring ved å iverksette et prøveprosjekt for en kvitteringsordning. En kvitteringsordning støttes av flere sentrale organisasjoner og institusjoner som Likestillingsombudet, Antirasistisk Senter, Caritas, NOAS og flere politiske partier. I tillegg signerte 29.000 under Black Lives Matter-demonstrasjonene i fjor, på et opprop for en kvitteringsordning. Det viser hvor sterkt engasjement mange har rundt problematikken.

Forslaget om kvitteringsordning er viktig av flere grunner. For det første fordi den som kontrolleres vil kunne dokumentere hyppigheten av kontrollene. Våre innbyggere, våre ungdommer trenger å ha et verktøy som aktivt motarbeider og forebygger etnisk profilering. Vi vet det skjer, og vi må gjøre noe for å motvirke det. For det andre vil man kunne dokumentere overfor nye kontrollører når man sist ble kontrollert. For det tredje vil dette kunne oppfylle anbefalingen fra ECRI (Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse) om å etablere et overvåkningssystem som kan sørge for at hyppigheten av kontroller utført på medlemmer av forskjellige etniske grupper blir dokumentert, slik at man kan få en oversikt over omfanget av dette problemet, og hvordan det arter seg. Dette kan igjen gi et incentiv til politiet om å foreta nødvendige endringer dersom det viser seg at problemet er omfattende. Vårt krav vil føre til forebygging av fremmedgjøring ved å hindre en praksis som skaper en følelse av avmakt, psykiske lidelser hos dem som blir utsatt for vilkårlige kontroller, og mistillit på grunn av opplevelser av å bli stoppet på grunn av etnisitet, klesstil, mingling i grupper og nabolag.

På grunnlag av dette har Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Organisasjonen mot offentlig diskriminering, AgendaX, African Student Association og Manifold Norway tatt initiativ til markeringen «Kvitteringsordning nå» som vi ønsker å få bred tilslutning til.

Med vennlig hilsen på vegne av initiativtakerne
Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom ved leder Ammal Ahmed Haj Mohamed
Organisasjonen mot offentlig diskriminering ved leder Akhenaton de Leon
AgendaX ved ungdomsleder Hersi A. Mohamud
African Student Association ved leder Debby Wanja
Manifold Norway ved leder Rahwa Yohannes