Sang julen inn for hele Bodø
Da Norsk Folkehjelp Bodø og Bodø domkirke startet «Kor for alle» var målet å skape nye møteplasser for dem som er nye i Norge. Lite visste de at koret ville bli allemannseie i byen.
Da den tradisjonsrike julegrantenningen fant sted i Bodø sentrum, var det et helt spesielt kor som fikk det ærefulle oppdraget om å synge julen inn: «Kor for alle».
Det er bare to måneder siden «Kor for alle» hadde første øvelse, og de har allerede blitt godt kjent i Bodø. Tidligere denne julen sang de julen inn for et fullsatt torg i Bodø sentrum, da byens julegran ble tent. Og følgende opptredener for Bystyret og på Norsk Folkehjelps juleavslutning.
– Jeg er ikke overrasket over interessen i det heletatt. Bodø er en kor- og musikkby, og mange synes dette er nytt og spennende, forteller primus motor i Norsk Folkehjelps lokallag i Bodø, Kirsten Springer Hasvoll.
Sammen med dirigent i Bodø domkirke, Alice Sivertsen, og med midler fra IMDi, startet de «Kor for alle» i september. Formålet er å skape nye møteplasser for dem som er nye i Bodø og Norge.
LES OGSÅ: – Bedre enn åtte måneder i Spania
Til stor hjelp
Drøyt ti prosent av Bodøs befolkning er fra andre land enn Norge. I tillegg har kommunen vedtatt å bosette 350 ukrainske flyktninger i 2022.
Koret består i dag av en fast kjerne på et tyvetalls korister fra ti forskjellige land, som møtes ukentlig i domkirken for å øve – en stor andel er ukrainere som har måtte flykte fra hjemlandet etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar.
– Det er bra underholdning, smiler ukrainske Angelina Bilyk, og legger til:
– Å ha slike tilbud er noe av det aller viktigste. Hit kan vi komme og snakke med andre mennesker og finne nye venner. Vi kan begynne å leve normale liv igjen i et annet land. Det hjelper oss mye
LES OGSÅ: Solidarisk innsats for andre: – Du får så utrolig mye tilbake
Bodøs første internasjonale kor
Koret er et såkalt åpent kor, det betyr at alle som har lyst, skal kunne delta med den stemmen og sanggleden de har. For selv om finnes flere inkluderingsaktiviteter i byen – slik som Norsk Folkehjelps turgrupper og språkkafé – forteller Hasvoll og Sivertsen at det har skrantet på kulturelle tilbud som kor.
Slik er «Kor for alle» også blitt Bodøs første internasjonale kor.
– Det er forsket på at korsang gjør noe med endorfiner i kroppen, man får lykkerus av å synge. Det merker jeg også selv. Her er det også mye rom for å tulle med hverandre, og mye latter. Når vi går fra øvelsene er det som om deltagerne svever litt, sier Sivertsen.
Sivertsen trekker frem en av de ukrainske deltagerne.
– Under de første øvelsene satt hun på bakerste rad og sang for seg selv. Sist øvelse satt hun helt fremst. Å se takknemligheten, og ikke minst mestringen både musikalsk og sosialt er ekstra gøy.
Lærer noe annet enn på norskundervisning
I tillegg til glede med sang, er det stort fokus på kos i pausene. Og flere vennskap har blitt til over en kopp med kaffe og nystekte vafler, på kryss og tvers av nasjonaliteter.
– Det er flott at vi i koret at kan snakke med folk fra andre nasjoner og dele våre opplevelser, forteller ukrainske Olena Sorobei.
Det støttes av korkameraten Ayfer.
Ayfer, som er fra Tyrkia, forteller at hun synes det er koselig å sosialisere seg med mennesker fra såpass mange ulike land og kulturer, men det aller viktigste er å lære dialekt.
– På skolen bruker jeg bokmål og ord som «hva» og «hvordan». Men her lærer jeg «kor» og «korfor» og mange andre dialektord.
LES OGSÅ: Transformerte akuttinnkvarteringen til et skummelt spøkelseshus
– Det Norsk Folkehjelp skal drive med
For Hasvoll og Sivertsen har det vært viktig at deltagerne skal føle eierskap til koret og solidaritetsprinsippet står sterkt.
– Dette er i min oppfatning hva Norsk Folkehjelp skal drive med; å ta dem imot på deres egne premisser. Deltagerne bidrar med sine egne sangtradisjoner og dansetradisjoner, sier Hasvoll.
Under øvelsene i domkirken, har deltagerne selv vært med på å bestemme repertoaret, noe som har resultert i både kjente toner fra «Per Spelmann», Halvdan Sivertsens «Sommerfuggel i vinterland» og tradisjonelle norske julesanger, men også ukrainske viser – som de frivillige har hatt det mye moro med å bryne seg på.
– En av deltagerne tok meg seg lydfilen. Men vi skjønte verken teksten eller melodien. Vi må ha hørt på sangen 5.000 ganger for å finne rett toneart og skrive ned lydskriften – hvordan det hørtes ut. Olga, hun som tok med seg sangen, retta på oss om vi gjorde feil. Og spøkte med oss at nå vet også vi hvordan det er å synge et ukjent språk, flirer Sivertsen.
LES OGSÅ: Vil drive mottaket for ukrainske flyktninger i minst tre måneder til