Til hovedinnhold
Støtt nå

Solidarisk innsats for andre: – Du får så utrolig mye tilbake

Hva må gjøres for å vekke et ungdomslag til live, og samtidig ta ansvaret for aktiviteter for flere hundre flyktninger? Svaret er pizza.

Solung 23
Kristin Leegard Halvorsen (f.v), Khaled Harriche og John Mikkelsen er faste ansikter å se på mottaket på Scandic Gardermoen. Foto: Ludvig Gundersen
John Mikkelsen 4
John Mikkelsen har vært med på frivillige aktiviteter for ukrainske flyktninger siden begynnelsen. Foto: Ludvig Gundersen
John og Litvinor Vitali
John Mikkelsen snakker selv ukrainsk, noe som kommer godt med i møte med ukrainerne som har kommet til Norge. Her sammen med Litvinor Vitali. Foto: Ludvig Gundersen
Solung 09
Norsk Folkehjelps frivillige holder uteaktiviteter og hobbyverksted flere ganger i uken. Foto: Ludvig Gundersen
Sprakkafe 2
Språkcafé har også vært et populært tilbud. Foto: Ludvig Gundersen
Atia Ijaz og Gunnar Johnsen
Samtidig som Atia Ijaz og Gunnar Johnsen bygget opp Solidaritetsungdommens lokallag i Oslo, ble de sentrale i inkluderende aktiviteter for Ukrainske flyktninger. Foto: Ludvig Gundersen

Et varmt møte

Det første møtet ble hjertevarmt, for inne på akuttmottakets lekerom viste det seg at språket ikke ble noe barriere i det hele tatt.

– Jeg satte meg ned med to ark framfor meg. Da kom det en liten blond kar fram og så på meg, satte seg ned og begynte å tegne han også. Han hadde tegnet en robot, og han lyste opp da jeg gjorde det samme. Så tegnet han en laserstråle over på min tegning og krysset over min robot, før han flirte, forteller Johnsen og flirer selv. Resten av dagen gikk det i papir og fargeblyanter.

– Da vi skulle dra, tegnet han et lite hjerte til meg, smiler Johnsen. – Det er givende å se at du kan gjøre en forskjell. Det er derfor jeg er frivillig. Det er derfor jeg er med i Norsk Folkehjelp, følger han opp.

Gunnar
– Det er givende å se at du kan gjøre en forskjell. Det er derfor jeg er frivillig, forteller Gunnar Johnsen.
Solung 02
Kristin Leegard Halvorsen hadde lenge tenkt på å bli frivillig. Foto: Ludvig Gundersen

Skulle bare mangle

Atia Ijaz mener at alle har en plikt til å hjelpe andre, om de får muligheten til det.

– Hva slags samfunn hadde vi hatt, om vi bare hadde gjort ting for oss selv? Folk som ikke står i det selv må også kjempe kampene – være allierte. Du blir utbrent om du står i det alene. Det gir energi når du ser andre, som selv om de kanskje ikke helt klarer å sette seg inn i situasjonen din, likevel viser at de er villig til å være der for deg. Det har så mye å si. For da får du kanskje en pause selv, sier hun.

Plikten til tross – Ijaz og Johnsen er likevel klar over at de spør om mye når de ber folk om å bruke fritida si på frivillig arbeid.

– De bruker ikke bare tid på Gardermoen. Vi ber om at de skal møte opp på Oslo S, ta toget, vente, ta buss. For å komme seg tilbake, må de ofte sitte en halvtime og bare vente på toget. Men folk gir, og det får de energi av, sier Johnsen.

Atia
Det gir energi når du ser andre, likevel viser at de er villig til å være der for deg, mener Atia Ijaz.