Rydder hus så folk kan flytte hjem igjen
Arbeidet med å befri Irak fra de eksplosive fellene som ligger igjen etter terrororganisasjonen IS er et av de mest risikofylte oppdragene Norsk Folkehjelp noen sinne har påtatt seg. Minene ligger ikke nødvendigvis plantet i bakken – de kan like gjerne utløses av at noen åpner inngangsdøra.
Ved Eufrats elvebredde i Anbarprovinsen, midt i landet, ligger Rawa. IS tok kontroll over byen i juni 2014, og mange flyktet i hui og hast fra hus, hjem og eiendeler. Rawa var den siste skansen til terrororganisasjonen i Irak før den ble gjenerobret av den irakiske hæren i november 2017. Før IS ble beseiret, minela de hus og gater med improviserte miner. Dette har fått alvorlige konsekvenser for dem som skal returnere hjem, og mineulykkene har vært mange.
De eksplosive fellene som IS etterlot seg har naturlig nok skremt mange av innbyggerne fra å vende tilbake, men noen har tatt sjansen. En av dem er Yussef Shareef og familien hans. De var blant de første som vendte tilbake til nabolaget al-Kalah i Rawa, hvor Norsk Folkehjelp har drevet søk og rydding av improviserte landminer siden april.
Overlevde eksplosjonen
Yussef har selv fått føle de destruktive kreftene til disse våpnene på kroppen. I juni 2020 overlevde han en eksplosivulykke i nabohuset, hvor han passet grønnsakshagen mens naboen var borte.
– Jeg skulle inn for å lete etter noe hageutstyr, og prøvde å åpne skapet hvor jeg trodde utstyret lå. I neste øyeblikk smalt det. Jeg kom til bevissthet, men kunne ikke bevege meg og måtte rope om hjelp. En av sønnene mine hadde hørt eksplosjonen fra huset. Han visste heldigvis hvor jeg var, og kom for å finne meg, forteller Yussef.
Yussef ble fraktet med ambulanse til Fallujah sykehus, hvor han ble operert. Etter en uke ble han sendt videre til et sykehus i Bagdad for enda en operasjon. Totalt har han hatt sju operasjoner, og flere gjenstår. Selv om Yussef tross alt har vært heldig, har han fortsatt problemer med å bevege høyre ben, og må bruke krykker når han går.
Ingen er trygge
Yussefs yngre bror Sultan Shareef var dessverre ikke like heldig. Han døde i en ulykke i samme gate, og ble bare 19 år gammel. Sultan hadde Downs syndrom, og var veldig opptatt av å advare andre om hvor i nabolaget det befant seg miner. Han hadde ikke språk, men klarte å spre budskapet ved hjelp av håndbevegelser, mimikk og etterligning av bomber som gikk av. Den dødelige eksplosjonen oppsto da Sultan åpnet ytterdøra til et av husene i gata.
– Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor Sultan dro dit når han visste at det befant seg improviserte miner i bygget. Han var veldig bevisst på hvor farlige eksplosivene etter IS var, men klarte ikke alltid å kontrollere impulsene sine. Selv om han sannsynligvis visste at det var festet eksplosiver på døra, klarte han kanskje ikke å motstå trangen til å åpne den, sier Yussef.
– Min sønn Sultan advarte alltid alle om minene, men endte selv opp med å bli et offer, skyter Yussefs far Shareef Mahmood inn, etter å ha forholdt seg taus under hele intervjuet.
Ikke lenger spøkelsesby
Ulykken som drepte Sultan skjedde sommeren 2018, og føyer seg bare inn i rekken av ulykker i al-Kalah før Norsk Folkehjelp satte i gang søk og rydding av bygningsmassen i området.
Siden april har Norsk Folkehjelp gjennomsøkt over 40 hus i al-Kalah. Totalt er 90 etasjer og 400 rom ryddet. Teamet har fjernet ni improviserte miner, mer enn 1400 minekomponenter og over 700 andre eksplosive krigsetterlatenskaper fra bygningene og områdene rundt. Mange av gjenstandene ble funnet i ett spesifikt hus hvor IS hadde etablert et produksjonsanlegg for improviserte miner.
Nå er bygningene klarert, noe som betyr at familiene kan vende tilbake til hjemmene sine i visshet om at det er trygt. Dette til stor glede både for dem selv og for Yussef og resten av innbyggerne som allerede har returnert.
– Nå som gata er trygg, gleder vil oss veldig til å få resten av naboene hjem igjen. Hittil har det føltes som en spøkelsesby. Det har vært bare oss – vi føler oss som spøkelser.
Etter flere tiår med krig og konflikt regnes Irak i dag som det landet i verden som er verst rammet av landminer. Norsk Folkehjelp etablerte et mineryddingsprogram i landet allerede i 1995, og med årene har dette vokst seg til å bli Folkehjelpas største mineryddingsprogram. Mye av veksten skyldes behovet for å få ryddet de enorme mengdene improviserte landminer som ble lagt ut av IS under okkupasjonen.