Reformere i krisetider
Hva gjør du når krigen setter begrensninger for hvordan du gjør jobben din? For prosjektkoordinator Esra Obaid i REFORM, med kontor på Vestbredden, måtte hun sammen med sine kollegaer tenke nytt. Svaret ble opplæring av frivillige som igjen lærer andre frivillige i hvordan man beskytter seg mot eksplosiver - både når de smeller rundt deg, men også hva man gjør når man finner de udetonert på bakken. Andre frivillige lærer om, og bort, hvordan man tar vare på psyken når man opplever at bombene faller rundt deg når man skal sove, men også hvordan man prosesserer alle de umenneskelige inntrykkene en krig etterlater i sinnet.
Kreative løsninger
REFORM er en palestinsk organisasjon og partner av Norsk Folkehjelp. Vanligvis jobber de for inkludering og samhold i samfunnet, og med å styrke lokalbefolkningen i å ta del i politiske prosesser og være med på å forme beslutninger som påvirker samfunnet.
Da krigen brøt ut måtte de fleste i organisasjonen endre måten de jobbet på for å støtte opp om palestinere som er rammet av den pågående konflikten i Gaza, men også på Vestbredden. For kommunikasjonsrådgiver Hala Morrar handlet det om å lage innhold til sosiale medier som informerer om status for situasjonen dag for dag. Men etter hvert som dagene gikk og flere og flere frivillige ble opplært ble det også viktig å dokumentere det arbeidet de gjorde.
– Det er utrolig hvordan de klarer å ta de fineste bildene jeg har sett og lage kreative og gode korte videoer med musikk, samtidig som de står midt oppi den verste krisen de har opplevd, forteller Morrar.
I tillegg til sosiale medier har REFORMs frivillige aktivt gått ut i gatene i kampanjer for å bevisstgjøre palestinere om hva de må gjøre dersom de blir trakassert av bosettere på Vestbredden. Et kreativt grep de tok var å dele ut luftfriskere som henger fra speilet i bilen med tips til hva man gjør om man blir utsatt for en aggressiv bosetter.
Beskyttelse av kropp og bygging av selvfølelse
Det er vanskelig å forestille seg at det går an å gjøre preventive grep for å beskytte seg når bombene faller rundt deg, men det er mulig – og det kan redde liv. For de frivillige gir det også en mening i det meningsløse.
– Det var en transformativ opplevelse for meg, som startet med opplæringsøktene som ble gjennomført via Zoom. Til tross for de mange utfordringene vi møter i Gaza, var jeg fast bestemt på å delta og utnytte denne muligheten fullt ut.
Det sier Mai Afifa som til tross for ekstreme forhold klarte å gjennomføre opplæringen, men ikke uten hindringer. Hun brukte flere timer på internettkafeer for å delta på kursene og når internettet var nede eller strømmen gikk, sørget hun for å ta igjen det tapte ved å se på opptakene av kursene som ble lagt ut i WhatsApp-gruppen. Gjennom opplæringen fikk hun følelsen av å kunne gjøre noe og være en viktig del av et samfunn som desperat behøver informasjon om hvordan man beskytter seg i krig.
Les også: Ufattelige lidelser
Hennes første oppdrag var i en flyktningleir for internt fordrevne og hennes mest minnerike opplevelse var da hun hadde opplæring for barn mellom 6 og 10 år. Hun var bekymret for om barna ville forstå og ikke kjede seg, men til hennes store glede tok barna informasjonen lett og stilte mange spørsmål.
For en annen frivillig, Jameel Obaid, var kunnskapen om hvordan man beskytter seg med på å hjelpe ham selv og familien hans da de selv måtte flykte. Da han var under opplæring i Khan Younis ble den eskalerende bombingen er trussel og de var nødt til å komme seg i sikkerhet på kort tid. Men de var forberedt. De hadde pakket en evakueringsbag, de hadde en plan, informasjon om identifisering om barna var skrevet ned og alle viktige dokumenter var digitalisert. – Da tiden kom for å evakuere, visste alle hva de skulle gjøre. Roen og effektiviteten til hvert familiemedlem var bemerkelsesverdig. Disse forberedelsene og treningen gjorde en stor forskjell. Vi klarte å forlate området for fare uten feil eller anger, i motsetning til tidligere ganger vi har måttet evakuere.
Psykososial støtte i krisetider
Tiden etter 7. oktober har ført til mange arbeidstimer for prosjektkoordinatoren Obaid. All frivillig aktivitet skal dokumenteres, men det er ingenting annet hun kunne tenke seg å gjøre nå. For det er viktig å ikke bare lære bort hvordan man beskytter kroppen når krigen er nær deg. Det handler også om å ta vare på det psykososiale i enkeltindividet, men også i lokalsamfunnet.
Gjennom øvelser som rollespill for voksne og teater for barn gir REFORM mennesker et rom for å kunne reflektere over frykten de har opplevd og gi en stemme til følelsene som skaper et virvar av uro i kroppen.
– Vi gir også opplæring i pusteteknikker for å roe hjerterytmen og Yoga-timer for å forsøke å skape en balanse mellom kropp og sinn, sier Morrar.
– Men det som kanskje har overrasket meg mest er at når vi har rollespill med menn, velger mennene ofte den kvinnelige rollen for å utrykke følelsene de har, legger Obaid til.
Menn opplever i større grad trakassering enn kvinner og barn, samtidig som de bor i et mannsdominert samfunn der menn ikke skal utrykke følelser. Dette kan det føre til en trykkoker av undertrykt sinne som kan gå utover en selv og familien. Disse øvelsene er med på å gi menn en sjanse til å forstå hva de faktisk opplever og hvordan man best håndterer konsekvensene.
For barna er det også uvurderlig å kunne møte mennesker som ser dem og har verktøyene for å få dem ut av det harde skallet de har skapt seg. Det skjedde for psykososiale treneren Bayan Hazem Musleh fra Gaza da hun ble kontaktet av en kvinne som var bekymret for sønnen sin. Han var dypt påvirket av krigen, ønsket ikke å ha kontakt med andre barn og hadde trukket seg vekk fra all sosialisering.
Musleh tok utfordringen og var fast bestemt på å hjelpe den lille gutten. Det var ikke lett å komme gjennom skallet, men etter å ha prøvd flere metoder så hun endelig en gutt som begynte å smile og være sammen med andre barn.
– Et av de mest hjertevarmende øyeblikkene var da jeg besøkte ham på hans nye bosted. Å være vitne til hans fremgang på nært hold og se gleden i ansiktet hans bekreftet at mine anstrengelser gjorde en forskjell. Det var et øyeblikk av dyp tilfredsstillelse å vite at jeg hadde bidratt til å forvandle livet hans.
Påvirket av krigen
På Vestbredden har volden økt betraktelig fra bosettere, og stadig flere palestinere opplever å bli fordrevet fra sine hjem. Allerede før krigen var det mange kontrollposter som begrenset palestinernes mulighet til å bevege seg fritt, men etter 7. oktober har de satt opp mange flere poster sier Hala Morrar. De er heller ikke åpne hele tiden og man får beskjed om når de er åpne, og da kan man risikere å stå lenge i kø. De blir også ofte plutselig stengt uten forvarsel.
For både prosjektkoordinatoren og kommunikasjonsrådgiveren har krigen preget dem mentalt.
– Det kom et tidspunkt da jeg ikke lenger klarte å se på nyhetene. Jeg kjente jeg ble psykisk tappet for krefter og jeg ble nødt til å beskytte meg selv. Når jeg er hjemme nå fokuserer jeg heller på å være mentalt til stede sammen med mine to barn, sier Esra Obaid.
Det er lett å føle på motløshet når man ser så mye forferdelig på nyhetene og på sosiale medier, men begge kvinnene har en sterk følelse av at de gjør noe viktig gjennom jobben de har i Reform. De er også enormt takknemlig for den støtten de opplever fra det norske folket og spesielt anerkjennelsen av Palestina som en stat.
– Når jeg ser at folk demonstrerer i gatene i europeiske byer føler jeg at jeg blir varm i brystet og glad. Det er så viktig å kjenne på den solidariske støtten fra det internasjonale samfunnet og vite at vi ikke er glemt.
Likevel er det langt igjen før en fredelig løsning er på plass og begge mener det er viktig at viktige samfunnsaktører legger press på den israelske staten og viser at drap og trakassering på sivile ikke er akseptert.
Les om hvordan det går fra vondt til verre på Vestbredden
