Fra vondt til verre på Vestbredden
Rundt 700 000 israelere lever nå i 279 bosetninger og såkalte utposter i okkuperte områder på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Parallelt med krigen i Gaza øker volden fra bosetterne, og palestinere utsettes i økende grad for aggressive angrep og blir fordrevet fra sine hjem.
Tekst: Sissel Fantoft
Det bor mer enn tre millioner mennesker på Vestbredden, og 86 prosent av dem er palestinere. Én måned etter Hamas-angrepet på Israel 7. oktober er 190 palestinere drept på Vestbredden ifølge palestinske helsemyndigheter. Det er flere enn i hele 2022, som allerede var et rekordår. Ifølge FN har bosetterangrep mot palestinere mer enn doblet seg fra i gjennomsnitt tre til åtte hendelser hver dag.
Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem fastslår at israelske myndigheter bistår og aktivt støtter bosetternes vold som en del av en strategi for å sementere overtakelsen av palestinsk land. «Disse samfunnene har blitt overlatt til sin skjebne uten at noen kan beskytte dem. Ethvert forsøk de gjør på selvforsvar blir møtt med vold av soldater og nybyggere. Gitt omstendighetene er det internasjonale samfunnet forpliktet til å bruke sin innflytelse for å stoppe tvangsoverføringen av disse innbyggerne og sette en stopper for volden mot dem», skriver de i en pressemelding.
Norsk Folkehjelps landdirektør i Palestina, Kelly Flynn, er opptatt av at situasjonen på Vestbredden ikke blir totalt overskygget av krigen i Gaza.
– Situasjonen på Vestbredden forverres veldig raskt gjennom systematiske angrep på palestinere fra israelske bosettere. Det er ekstremt viktig med fortsatt overvåking av det som foregår. Vi holder kontinuerlig kontakt med våre partnerorganisasjoner der. De og deres partnere igjen lever midt i det som skjer, og gir oss førstehånds beskrivelser av volden, sier hun.
Konstant frykt
Fuad Abu Saif er leder i Norsk Folkehjelps samarbeidsorganisasjon Union Of Agricultural Work Committees (UAWC), som har sitt hovedkontor i Ramallah på Vestbredden.
– Situasjonen for palestinere på Vestbredden var forferdelig før 7. oktober, og har bare blitt verre siden, fastslår han.
Det har aldri vært så farlig å være palestiner på Vestbredden som nå.
UAWC ble grunnlagt av en gruppe agronomer i 1986, og er en av de eldste palestinske sivilsamfunnsorganisasjonene. I 2021 ble de sammen med fem andre NGOer erklært som en terrororganisasjon av israelske myndigheter, noe som ble fordømt av blant andre FN. I august 2022 ble UAWCs hovedkvarter raidet av israelske styrker.
– De ødela nesten alt, og gjorde arbeidet vårt mye vanskeligere. De tre siste årene har vært spesielt tøffe for alle palestinere. På Vestbredden har om lag 300 palestinere i perioden blitt drept av israelere som hver natt har gjennomført raid i palestinske byer, forteller han.
Etter 7. oktober har situasjonen på Vestbredden gått fra vondt til verre for palestinerne.
– Israelske kontrollposter gjør det umulig for palestinere å forflytte seg fra ett område til et annet. Mange blir angrepet i hjemmene sine midt på natta, opplyser Abu Saif.
Han forteller om en eldre palestinsk mann som ble drept av israelske styrker natt til mandag 3. november, under et raid mot The Islamic Charitable Society for the Care of Orphans i byen Hebron.
– Det er en skole med 400 elever, og han ble skutt mens han satt i bilen sin utenfor. Hele skolebygget ble rasert.
Farligere enn noensinne
Etter Oslo-avtalen i 1993 ble Vestbredden delt inn i A-, B- og C-områder. A-området er under begrenset palestinsk selvstyre, B-området har delt kontroll, mens C-området er under israelsk kontroll.
– De fleste palestinerne som bor i C-området er bønder og gjetere. Siden 7. oktober er mer enn tusen palestinere i dette området fordrevet fra sine hjem. Bosetterne gir dem 24 timer på å forsvinne, hvis ikke truer de med å drepe dem. Ikke bare ødelegger de palestinernes hjem, de stjeler også husdyrene deres. Vi forsøker å støtte palestinerne ved å skaffe tilgang til mat og vann for både mennesker og dyr, sier Fuad Abu Saif.
Han forteller at bosetterne ofte er iført militære uniformer og at de er bevæpnet med våpen de får utdelt av israelske myndigheter.
– Det har aldri vært så farlig å være palestiner på Vestbredden som nå. I løpet av en måned etter 7. oktober ble nesten 200 mennesker drept, flere enn 3000 skadet og mer enn 2200 arrestert. Hovedveiene kan kun benyttes av israelere og er stengt for palestinere. Det betyr blant annet at gravide kvinner i små landsbyer som trenger helsehjelp må gå store omveier og krysse flere blokader for å komme seg til sykehuset, sier han.
Israel har også redusert tilgangen på vann for palestinerne på Vestbredden med 40 prosent.
– Jeg bor selv i Hebron by, og i sommer hadde vi vann i springen kun én natt annenhver uke. Nå har vi vann kun én natt per måned. Det betyr at vi må kjøpe dyre vanntanker, og vannet er ikke engang rent, sier Abu Saif.
Tar land bit for bit
I 2017 vedtok Israels nasjonalforsamling Knesset en ny lov som legaliserte israelske bosetninger på palestinsk land på Vestbredden. Benjamin Netanyahu ble statsminister for tredje gang etter valget i november 2022. Hans koalisjonsregjering har erklært at den ønsker å utvide israelske bosetninger på de okkuperte palestinske områdene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
– Ekspansjon av bosetningene har vært planen siden 2017, og nå bruker israelske myndigheter krigen i Gaza til å akselerere denne planen i stor skala og annektere stadig flere palestinske områder. Det har blitt umulig for palestinere å ha et liv mange steder på Vestbredden. De blir tvunget til å forlate sine hjem og flykte for å unngå å bli drept, sier Fuad Abu Saif.
Ideologisk forankret
Okkuperte områder er ulovlige i henhold til internasjonal lov regulert gjennom Genèvekonvensjonene, som både Israel og de palestinske selvstyremyndighetene har godkjent. I fjerde Genèvekonvensjon, artikkel 49, heter det: «Okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer.»
Seksdagerskrigen i 1967 førte til at Israel tok tilbake kontrollen over Vestbredden fra Jordan. Få måneder etter at krigen var over, besluttet den daværende arbeiderpartiregjeringen i Israel å kolonisere de okkuperte områdene. Etter at høyrepartiet Likud kom til makta i 1977, skjøt utbyggingen av israelske bosetninger på Vestbredden fart.
– Etter ti års okkupasjon var det ifølge israelsk befolkningsstatistikk 11 000 bosettere på Vestbredden i 1977, inkludert Øst-Jerusalem. 20 år senere var tallet steget til 160 200 bosettere, forteller seniorforsker Jørgen Jensehaugen i The Peace Research Institute Oslo (PRIO). Han har doktorgrad i historie fra NTNU og er forfatter av boka En kort introduksjon til Israel-Palestina-konflikten.
Det ble veldig tydelig at Israel ikke ønsket en tostatsløsning langs grensene i den internasjonale normen.
Ifølge FN bor i dag mer enn 700 000 israelske bosettere ulovlig på Vestbredden, om lag ti prosent av Israels befolkning.
– Etter at Likud kom til makta inntok Israel et annet syn på langtidsperspektivet for de okkuperte områdene, og ulovlige bosetninger ble mer ideologisk forankret. Det ble veldig tydelig at Israel ikke ønsket en tostatsløsning langs grensene i den internasjonale normen, forklarer Jensehaugen.
Antallet bosetninger øker
Ekspansjonen av bosetninger på Vestbredden har historisk sett skutt fart parallelt med fredsprosesser.
– Under prosesser som potensielt innebærer at Israel må gi fra seg territorier, har myndighetene gått inn for å sikre seg okkuperte områder de er mest interessert i å beholde. I den sammenhengen har bosetningene vært et redskap, forklarer Jensehaugen.
Tilnærmingen til bosetningene har variert basert på hvilket parti som har sittet ved makta.
– Forenklet kan vi si at Arbeiderpartiet tradisjonelt har gått inn for bosetninger i strategiske områder, mens Likud mener at israelere har rett til å bosette seg hvor som helst. Uansett regjering har antallet bosetninger imidlertid fortsatt å øke kontinuerlig, sier han.
Apartheidstat?
I 2002–2003 begynte Israel byggingen av en mur på Vestbredden som skulle skille Israel fra palestinske områder for å gi israelere sikkerhet. I dag er muren 700 kilometer lang og 8 meter høy på det høyeste. I 2004 erklærte FNs internasjonale domstol at muren var ulovlig, og at byggingen måtte stoppes umiddelbart. Likevel har byggingen bare fortsatt.
– Israelere kaller gjerne muren en sikkerhetsbarriere, mens palestinere omtaler den som apartheidmuren, sier Jensehaugen.
Diskusjonen om Israel er en apartheidstat skjøt fart i 2021, da B’Tselem la fram rapporten A regime of Jewish Supremacy from the Jordan River to the Mediterranean Sea: This is apartheid.
– Israels handlinger gir inntrykk av at de ikke har til hensikt å avslutte okkupasjonen på noe som helst tidspunkt i framtida, og at dagens situasjon ikke er midlertidig. Palestinere i Gaza og på Vestbredden har ingen rettigheter i Israel, og er strukturelt undertrykt i områdene hvor de bor, sier han.
Ingen løsning i sikte
Etter Hamas-angrepet på Israel 7. oktober og den påfølgende israelske krigføringen mot Gaza, er temperaturen når det gjelder israelske bosetninger på Vestbredden også skrudd kraftig opp.
– Det er det ingen tvil om. Bosettervolden har økt, og flere palestinere har blitt drept. Israels prosess med å tilegne seg stadig nye områder skyter fart, og jeg er redd for at det bare kommer til å bli verre framover. Det er stor fare for at situasjonen på Vestbredden vil fortsette å eskalere. Det er ganske grusomt å tenke på at det ikke er noen politisk løsning i sikte, selv etter at krigen i Gaza tar slutt. Jeg mener at det nå ser mørkere ut for de palestinske områdene enn noen gang, og det sier mye etter en 75 år lang og dyster historie, sier Jørgen Jensehaugen.
