Oljefondet investerer i okkupasjon og krig – hvordan havnet vi her?

Finansministeren sier at Oljefondet ikke skal være investert i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten. Hvorfor skjer det likevel?

• Oljefondets rammeverk har betydelige svakheter, særlig i hvordan kontrollen av investeringer er organisert. Et sentralt problem er at de to ulike delene av kontrollmekanismen – hos Norges Bank Investment Management (NBIM) og Etikkrådet – opererer med forskjellige rammer og metoder. Dette innebærer at medvirkning til alvorlige normbrudd kan falle mellom to stoler.
  
  NBIM gjør aktsomhetsvurderinger som skal være i tråd med internasjonale retningslinjer, deriblant FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Dersom dialog og eierskapsutøvelse ikke fører fram, og NBIM vurderer at selskapets verdi kan bli negativt påvirket av måten selskapet ivaretar miljømessige og sosiale hensyn, kan NBIM gjøre et såkalt “risikobasert nedsalg”.
  
  Etikkrådet gjør en uavhengig etterkontroll av de samme investeringene, men dette skjer først etter lang tid – og da kun ut fra fondets etiske retningslinjer med en høy terskel for utelukkelse.

Hva må til for at Oljefondet ikke lenger tjener penger på okkupasjon og krig?

• Nye gjennomganger av fondets investeringer og praktisering av rammeverket vil kunne gi noe mer innsikt, men dette er ikke nok. Først og fremst trengs det politisk handling for å sikre at fondets investeringer er i samsvar med både folkeretten og internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv.
  
  Dette krever strukturelle endringer. Rammeverket må endres slik at det stilles tydelige krav til Norges Bank om aktsomhetsvurderinger ved investeringer i selskaper som opererer i væpnede konflikter. Fondsforvalterne må ha et særskilt ansvar for å vurdere risikoen for medvirkning til folkerettsbrudd, og unngå investeringer som kan kompromittere Norges forpliktelser til internasjonal rett. Risiko for medvirkning til slike brudd må utgjøre en rød linje, og terskelen for uttrekk ved normbrudd må senkes.
  
  Videre må det etableres en mekanisme som gjør det mulig å handle raskt i akutte situasjoner, for eksempel ved krig og konflikt eller alvorlige menneskerettighetsbrudd. Dette innebærer at NBIM må kunne instrueres til å trekke investeringer på kort varsel fra selskaper som medvirker til brudd på folkeretten i krigs- og konfliktområder eller hvor risikoen for medvirkning er høy. Dette er i tråd med Norges forpliktelser etter folkeretten og fondets etiske mandat. Mekanismen må gjelde i alle områder med krig og konflikt.

Er det Norges Bank som ikke har gjort jobben sin godt nok?

• NBIM skal i henhold til sine prinsipper og retningslinjer for ansvarlig forvaltning følge relevante internasjonale retningslinjer som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Kjernen i disse retningslinjene er kravet til risikobaserte aktsomhetsvurderinger der næringslivsaktører skal kartlegge, forebygge og begrense eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet. Dette gjelder også investorer.
  
  NBIM har «flere integrerte prosesser som tar sikte på å identifisere selskaper, både før og etter investering, som kan medvirke til betydelig skade på samfunn og/eller miljø.» I 2024 solgte NBIM seg ut av 15 selskaper med høy eksponering mot bærekraftsrisiko (ESG-risiko) hvor sentrale kriterier var «virksomhet i markeder forbundet med høy risiko for menneskerettighetsbrudd» og «utilstrekkelig håndtering av risiko knyttet til menneskerettigheter».¹
  
  Samtidig kommer det stadig nye eksempler på investeringer i selskaper med virksomhet som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter. Et eksempel er Bet Shemesh Engines Holdings, som ble lagt til i 2023. Et annet eksempel er Villar International, et israelsk bygge- og eiendomsselskap. Selskapet har eiendommer i den ulovlige Barkan-bosettingen, og ble lagt til (og fjernet igjen) i 2024.
  
  Risiko knyttet til menneskerettigheter og folkerettsbrudd vektes ikke nok i aktsomhetsvurderingene og i vurdering av finansiell risiko for fondet. Rutinene må styrkes og harmoniseres med internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv. NBIM har et eget ansvar som finansaktør, uavhengig av Etikkrådet, for å vise en forhøyet grad av aktsomhet når det gjelder investeringer i konfliktområder. Ansvaret følger av de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv. Ansvaret ligger hos NBIM som finansaktør og gjelder alle investeringer, ikke bare de største eierpostene.

Eller er det Etikkrådet som svikter?

• Kriteriene for observasjon og utelukkelse som Etikkrådet forholder seg til, er inndelt i to hovedgrupper: atferdsbasert og produktbasert. Selv om retningslinjene gir rom for langt flere utelukkelser av selskaper, er det særlig to forhold som gjør at det kommer relativt få tilrådninger om utelukkelse fra Etikkrådet.
  
  En av disse er den høye terskelen for utelukkelse som Etikkrådet opererer med. Etikkrådet har selv stilt spørsmål ved om rådet «har trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd i OPT-sakene [det okkuperte palestinske territoriet]. Det er i høy grad skjønnsmessig hvor denne terskelen bør ligge, og den kan også påvirkes hvis alvoret i normbruddene øker.»²Siden oktober 2023 har imidlertid kun to selskaper (kommunikasjonsselskapet Bezeq og energiselskapet Paz Retail and Energy) blitt ekskludert på grunn av uakseptabel risiko for at selskapene medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.
  
  Et annet forhold er Etikkrådets tilnærming til medvirkning til folkerettsbrudd. Etter den rådgivende rettsuttalelsen til Den internasjonale domstolen (ICJ) kom i juli 2024, skrev Etikkrådets leder, Svein Richard Brandtzæg, at «risikoen for medvirkning til grove og systematiske normbrudd på Vestbredden [er] uomtvistelig.» Samtidig skrev han at
  «Etikkrådet oppfatter det ikke slik at retningslinjene er ment å føre til utelukkelse fra SPU [Statens pensjonsfond utland - Oljefondet] av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, hverken på Vestbredden eller i andre konfliktområder.»³Dette illustreres godt ved at Etikkrådets vurdering av Bet Shemesh' salg av flymotorer i 2024 konkluderte med at det ikke var grunnlag for utelukkelse. I august 2025 uttalte rådsleder Brandtzæg at det ikke ble foretatt undersøkelser av selskapet og bruken av flyene fordi Etikkrådet anser flymotorer som et «generisk» produkt – et produkt det finnes mange av, som kan brukes til flere formål.

Hva sier politikerne om investeringene?

• Oljefondets etiske retningslinjer ble etablert i 2004, og ble sist endret i 2021. Det har ikke vært politisk flertall for å skjerpe kriteriene for observasjon og utelukkelse etter dette. 45 forslag til innskjerpelser fra bl.a. SV, Rødt og MDG ble stemt ned i Stortingets behandling av fondsmeldingen 4. juni 2025.
  

Hva regnes egentlig som medvirkning til brudd på folkeretten?

• I juli 2024 slo Den internasjonale domstolen (ICJ) fast at den israelske okkupasjonen i sin helhet – ikke kun de israelske bosettingene – er ulovlig og at stater er forpliktet til å forhindre handels- og investeringsforbindelser som bidrar til å opprettholde den ulovlige situasjonen.
  
  At hele okkupasjonen er ulovlig, innebærer at også rivning av palestinske hjem og infrastruktur, overvåkningen av palestinerne og den systematiske undertrykkingen og diskrimineringen er klart folkerettsstridig. ICJs klargjøring innebærer at flere selskaper er involvert enn det mange investorer har vært oppmerksom på.
  
  Tallene fra kampanjesidene til Fagforbundet og Norsk Folkehjelp viser at Oljefondet er investert i 46 selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i det okkuperte palestinske territoriet (OPT). Investeringer i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i det okkuperte palestinske territoriet er investeringer i internasjonal ulovlighet. Regjeringen må handle umiddelbart for å styrke fondets etiske forvaltning og forhindre lignende situasjoner i fremtiden.

Har finansministeren rett når han sier at det er «knapt noe annet fond som har så strenge og klare retningslinjer» som oljefondet?

• Det var en gang da NBIM var best i klassen når det gjelder ansvarlig investering. Både norske finansinstitusjoner og en rekke internasjonale investorer følger NBIMs eksklusjonsvedtak, og benytter disse som en viktig rettesnor i sine egne investeringsbeslutninger. I senere år har derimot flere finansaktører utviklet mer målrettede rutiner for aktsomhetsvurderinger, og gjennomført et høyere antall eksklusjoner etter manglende resultat av eierskapsutøvelse eller dialog med selskapene. Mens Oljefondet kjøpte seg opp i selskapet Bet Shemesh, fant KLP fort ut at det var uaktuelt for dem å investere i selskapet.

Kan Norges Bank og Etikkrådet skylde på at de ikke visste om virksomheten til selskapet Bet Shemesh Engines Holdings?

• Norges Bank og Etikkrådet er som alle andre avhengige av informasjon fra ulike kilder. Men de har også en egen selvstendig plikt til å kartlegge risikoen for medvirkning til brudd på folkeretten og menneskerettigheter som en del av sine aktsomhetsvurderinger. Dette gjelder særlig i krig og konfliktområder, hvor de internasjonale standardene forventer en forhøyet grad av aktsomhet. Virksomheten til andre selskaper som medvirker til folkerettsbrudd er i de aller fleste tilfeller godt dokumentert og/eller inkludert i ulike databaser som f.eks. «databasen» til FNs høykommissær for menneskerettigheter.⁴

Hva forventes av norsk næringsliv for øvrig?

• Paradoksalt nok forventes det faktisk mer av norsk næringsliv enn Oljefondet. I mars 2024 utstedte regjeringen en skjerpet fraråding til norsk næringsliv mot å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde den ulovlige israelske tilstedeværelsen på det okkuperte palestinske territoriet. Frarådingen gjelder også investeringer. NBIM mener at frarådingen ikke er relevant for dem. Kommunikasjonssjef Line Aaltvedt uttalte i desember 2024 at «det er ikke gitt noen tilsvarende føringer til Oljefondet.»
  
  Eierskapsmeldingen fra 2022 – som redegjør for statens eierskap i selskaper og hvilke forventninger staten har til disse – presiserer at staten er «opptatt av at selskaper som opererer i, handler med eller har forretningsforbindelser tilknyttet konfliktområder, utviser respekt for internasjonal humanitærrett og unngår å bidra til, eller støtte opp under, brudd på disse reglene.»⁵ Oljefondets investeringer er heller ikke i samsvar med denne ambisjonen.

Se blant annet: