8 grunner til at Norge må trekke Oljefondet ut av okkupasjonen
Visste du at Oljefondet er Europas største investor i Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder? Mens Israel teppebomber Gaza, og volden mot palestinere på Vestbredden øker drastisk, investeres milliarder fra vår felles sparegris i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettighetene.
Her er 8 grunner til hvorfor Oljefondet må trekke seg ut av okkupasjonen – nå:
#1 Oljefondet bidrar til brudd på folkeretten og menneskerettighetene
Den internasjonale domstolen (ICJ) – FNs øverste juridiske organ – har slått fast at Israels okkupasjon av palestinske områder er ulovlig. Dette begrunnes med at okkupasjonen bryter med flere grunnleggende prinsipper i folkeretten, blant annet forbudet mot å annektere land med makt. En okkupasjonsmakt har heller ikke lov til å flytte egen befolkning inn på okkupert territorium.
ICJ har gjort det klart at alle stater har en plikt til å ikke støtte eller bidra til å opprettholde okkupasjonen – verken gjennom handel eller investeringer.
Når Oljefondet investerer i selskaper som er direkte involvert i okkupasjonen, undergraver vi vår egen troverdighet som en forkjemper for internasjonal rett.
Hva er folkerett? Lær mer her.
#2 Oljefondet investerer i selskaper som river ned palestinske hjem
En av Oljefondets største investeringer er i selskapet Caterpillar – som produserer D9-bulldosere brukt av den israelske hæren til å rive palestinske boliger, ødelegge jordbruksland og infrastruktur på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Bulldoserne har også blitt brukt av den israelske hæren i sine angrep i Gaza.
KLP trakk i 2024 sine investeringer i Caterpillar etter det kom frem at selskapet bidro til brudd på folkeretten. Nå må Oljefondet gjøre det samme.
#3 Norske penger bidrar til å bygge ulovlige bosettinger
Oljefondet eier aksjer i Volvo, som leverer anleggsmaskiner som brukes til riving av palestinske hjem på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem. Disse brukes også i bygging av israelske bosettinger og separasjonsmuren. I tillegg brukes Volvo-busser som transport til bosettingene.
Les mer om selskapene som bidrar til folkerettsbrudd her.
#4 Oljefondet investerer i banker som finansierer okkupasjonen
Flere israelske banker – blant annet Bank Hapoalim og Bank Leumi – tilbyr lån og garantier til selskaper som bygger i bosettingene. Oljefondet har blant annet investert over 2,5 milliarder kroner i Bank Hapoalim, som har filialer inne i de ulovlige bosettingene. Slike investeringer bidrar aktivt til å opprettholde okkupasjonen.
Begge bankene er på FNs svarteliste over selskaper som tjener på Israels bosetninger på okkupert land.
#5 Norge bryter sine egne prinsipper
Norge spilte en aktiv rolle i utarbeidelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og har forpliktet seg til å fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Her stilles det blant annet krav til at stater skal hindre investeringer som medvirker til brudd på menneskerettighetene.
Mens regjeringen forventer at næringslivet opptrer ansvarlig og i tråd med menneskerettighetene, følger ikke staten selv disse prinsippene i forvaltningen av Oljefondet.
#6 Norske velgere sier nei til okkupasjon og brudd på menneskerettigheter
En meningsmåling fra mai 2025 viser at norske politikere er i utakt med befolkningen. Blant velgerne til alle partiene – fra Rødt til FrP – mener et klart flertall at Oljefondet må forvaltes i tråd med menneskerettighetene.
Tallene viser at hele 8 av 10 velgere (78 %) mener at Oljefondet ikke bør investere i selskaper som bryter menneskerettighetene. I tillegg mener 6 av 10 velgere (62 %) at fondet må styre unna selskaper med virksomhet på okkupert område.
Vi krever at de folkevalgte tar ansvar og lytter til velgerne sine.
#7 Oljefondet kan velge å trekke seg ut av okkupasjonen
Selv om Norges Bank, som forvalter Oljefondet, de siste årene har solgt seg ut av flere selskaper som opererer på Vestbredden, er fondet fremdeles blant verdens største investorer i okkupasjonen.
Det er Etikkrådet som veileder Norges Bank om hvilke selskaper Oljefondet bør trekke seg ut av, basert på regler fra Finansdepartementet. Ifølge disse reglene, kan selskaper utelukkes hvis det er stor risiko for at de bryter menneskerettighetene eller folkeretten. Likevel mener Etikkrådet at investeringene er i tråd med retningslinjene.
Norges Bank må ta ansvar for hvordan Oljefondet forvaltes – og trekke Oljefondet ut av selskaper som bryter med menneskerettighetene og folkeretten.
#8 Norge kan vise globalt lederskap for etiske investeringer
Dersom Norge trekker investeringene ut av okkupasjonen av palestinske områder, sender det et tydelig signal til resten av verden. Vi kan vise lederskap og få flere fond til å ta ansvar.
Siden Seksdagerskrigen i 1967 har Israel okkupert Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og Gazastripen, det som kalles av det internasjonale samfunnet «det okkuperte palestinske området». I dag lever 5 millioner palestinere under israelsk okkupasjon.
Okkupasjonen har omfattende omkostninger for den palestinske befolkningen. Okkupasjonen står i veien for palestinernes rett til selvbestemmelse, og bryter med rettighetene palestinerne har ifølge folkeretten som okkupert sivilbefolkning.
I følge folkeretten skal ikke okkupasjonsmakten overføre egen befolkning til okkupert område. I dag bor det over 700.000 israelske bosettere i et par hundre bosettinger på det okkuperte området.
Den internasjonale domstolen har slått fast at okkupasjonen og bosettingene er folkerettsstridige. Norge har påpekt at Israels bygging av bosettinger undergraver muligheten for en fredelig løsning på konflikten.
Bosettingenes eksistens fører til omfattende brudd på palestinernes rettigheter i form av beslaglegging av jord og naturrressurser, husrivninger, tvangsflytting, skade på eiendom og livsgrunnlag, restriksjoner på bevegelsesfrihet, og voldelige angrep og trakassering fra bosetterne.
Bosettingsøkonomien støttes av 19 industrisoner og har blitt en integrert del av Israels økonomi, samtidig som palestinsk økonomisk utvikling hindres.
Det militære okkupasjonsregimet, som bosetterne er avhengig av for beskyttelse, står ansvarlig for alvorlige brudd på menneskerettigheter som vilkårlig arrest, fengsling uten lov og dom, og systematiske overgrep. Bosettervold skjer oftest uten at det israelske militæret griper inn og i mange tilfeller med soldatenes beskyttelse
