Norsk Folkehjelp med storstilt mineryddingsprogram i Ukraina

Tekst: Nina Hansen. Saken ble først publisert på frifagbevegelse.no

Generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp er stolt over organisasjonens storstilte mineryddingsarbeid i Ukraina.

– Dette kan bli det største prosjektet folkehjelpen har noensinne har gjennomført i utlandet, sier hun.

Før jul besøkte hun selv det krigsrammede landet og ble selv vitne til hvordan hovedstaden Kyiv ble rammet.

Besøket i Butsja gjorde et sterkt inntrykk på henne.

– Butsja blir også brukt som et rekreasjonsområde som kan sammenlignes med Nordmarka for oss som bor i Oslo. Nå er dette området helt avstengt på grunn av miner og eksplosiver som gjør at folk ikke kan gå der. Så ser vi nå at folk går dit likevel fordi de vil finne ved, da de fryser uten strøm. Det skjer hele tiden at folk går på miner og blir skadet for livet dessverre, sier hun.

Venter på at snøen skal forsvinne

Når snøen og isen smelter skal den norske organisasjonen starte en storoffensiv med å rydde miner i samarbeid med det ukrainske sivilforsvaret.

– Vi er en av verdens mest erfarne på minerydding, og vi er også i front på minehunder som vi har avlet fram i Sarajevo. De skal også bistå, så det er klart at folkehjelpen vil ta et overordnet ansvar framover, sier hun stolt.

Det skal sendes en stor minehunddelegasjon til Ukraina snart.

Enorme mengder udetonerte eksplosiver

Hittil har det ikke vært foretatt noen systematisk, omfattende kartlegging av omfanget av mine- og eksplosivrammede områder, men alt tyder på at det er snakk om enorme områder.

Ifølge en situasjonsrapport fra det UNDPs subcluster på minerydding i Ukraina, hadde 10,5 millioner mennesker behov for beskyttelse mot miner og udetonerte eksplosiver i Ukraina ved starten av året. Over 400 mennesker er rapportert døde eller skadde i mine- og eksplosivulykker, men det reelle antallet er antakelig betydelig høyere.

Westhrin sier de jobber nå på alle fronter med program i Ukraina, men det er vanskelig å forstå mengden av udetonerte miner og eksplosiver som allerede ligger i områder som har vært under russisk okkupasjon.

– Her er det alt fra ulovlige miner og klasebomber, men også missiler og granater som er en stor fare for sivilbefolkningen både nå men også i minst 10 år framover, sier hun.

– Når er dere i gang med faktisk ryddearbeid?

– Ti team er allerede i gang med å gjennomføre ikke-tekniske undersøkelser, som går ut på å innhente informasjon fra sivilbefolkningen og andre kilder om hvor det befinner seg miner og eksplosiver. For å beskytte befolkningen mot farlige, udetonerte eksplosiver fram til vi er i gang med selve ryddejobben, gjennomfører teamene våre opplæring i minerisiko parallelt med de ikke-tekniske undersøkelsene. Innen utgangen av april håper vi å være ferdige med å lære opp mineryddere. Det tar tid å få sertifiseringen på plass, dessuten er vi avhengig av at snøen skal forsvinne før vi får startet opptreningen, sier hun.

Minehundene fra Sarajevo skal etter planen ankomme Ukraina i slutten av mars.

Folkeopplysning om å leve i krig

I tillegg til de ikke-tekniske undersøkelsene for å forstå omfanget av eksplosiver, har Norsk Folkehjelp siden i høst gjennomført såkalt CPP, som går ut på å kurse sivilbefolkningen i beskyttelse og beredskap.

– Vi er opptatt av å gi sivilbefolkningen opplæring i hvordan de skal leve i krig og få minst mulige skader. Blant annet lære familier hvor i hjemmet de bør gjemme deg om det foregår bombing eller hvordan de skal teipe vinduene for å hindre at glass splinter skader dem om de blir truffet. Dessuten lærer vi foreldre hvordan de skal holde et barn for å beskytte det mest mulig mot trykkskader, sier hun.

Westhrin er forferdet over den meningsløse krigen som har rammet sivilbefolkningen så hardt. Hennes ansatte hjelper også mennesker med hvordan de skal utstyre et bomberom med de aller nødvendigste og hva folk må pakke med seg om de må flykte.

– I Ukraina er det mange organisasjoner og også flere sterke kvinneorganisasjoner som vi samarbeider med. Nå handler det rett og slett om hvordan folk kan overleve i en krigssituasjon.

Krisesenter for voldsofre og fordrevne

Westhrin sier at de også i denne krigen har sett at svært mange kvinner blir utsatt for vold og voldtekt som en del av krigsstrategien.

– Sammen med lokale kvinneorganisasjoner har derfor vi i folkehjelpen bygd opp mottak for mennesker som har vært utsatt for både seksuell vold seksuell vold fra fiender men også fra egne menn. I en slik situasjon ser vi at vold i hjemmene også øker, sier hun.

Til uka kommer en av lederne for en av samarbeidspartene til Norge for å diskutere flere tiltak for å hjelpe sivilbefolkningen.

– På mange måter er igjen kvinner blitt dobbelttapere i krigens elendighet. Mange er voldtatt og blitt gravide med fienden og føler stor skam. De har det virkelig tøft, sier hun.

Personlig rørt

Westhrin sier at hennes besøk i Ukraina før jul rørte hjertet hennes. Da hun var der angrep russerne energiforsyningen som gjorde at hovedstaden mistet all strøm.

– Noen av våre ansatte bodde i 17. etasje med sin familie da de plutselig var uten strøm og varm og måtte bære ungene sine opp og ned for å komme på jobb for Norsk Folkehjelp. De var så sterke og jeg ble utrolig imponert. Våre ansatte satt og jobbet på kontoret med hodelykt for så lenge de hadde internett, forteller hun stille.

Nå håper hun at hjelpearbeidet som nå kommer fra hele verden kan sørge for at de også kan føle litt trygghet i hverdagen.

– For oss er det viktig at vi ikke overkjører noen, men samarbeider tett og styrker de lokale organisasjonene. For det er jo de som lever der og er første respondentene på krisen og som skal være der og bygge opp Ukraina også etterpå.

Norsk Folkehjelp Ukraina har 43 ansatte, hvorav 8 er internasjonalt ansatte og 35 er lokalt ansatte.