Millioner av klasevåpen ligger på lager klare til bruk: – Alle stater må slutte seg til klasekonvensjonen
Selv om det er 13 år siden konvensjonen som forbyr bruken av klasevåpen tredde i kraft, rydder Norsk Folkehjelp fortsatt blindgjengere etter bruk av klaseammunisjon i Bosnia-Hercegovina, Kambodsja, Irak, Kosovo, Laos, Libanon, Tadsjikistan og Vietnam. Nå sender USA klasevåpen til Ukraina.
– For 15 år siden kunne folk se M42 og M46 på overflaten av bakken. Med tiden, endringer i værforhold og innhøsting, finner klaseammunisjon veien ned i bakken, og kan ikke sees direkte.
Det forteller Kalthoom Daoud Atallah, en av Norsk Folkehjelps mineryddere i Libanon.
Norsk Folkehjelp har siden 2006 ryddet opp landminer og andre eksplosiver i Libanon, som en sørgelig konsekvens av 15 år med borgerkrig og to væpna konflikter med Israel. Under Israels andre invasjon, i 2006, ble Libanon teppebombet med klasebomber av typen M42 og M46.
- Les også: Norsk Folkehjelps arbeid i Libanon
Drepte flere på gjenvinningsstasjon
Klasebomber kan ta ulike former, blant annet som raketter skutt fra kampfly eller artillerigranater. Det de har til felles er at ammunisjonen inneholder ti- til hundretalls av eksplosive småbomber, såkalte bomblets.
Formålet med bruken av klasebomber er å ramme militære mål over store områder. Men disse våpnene har en stor feilrate, som vil si at mange av småbombene ikke eksploderer når de treffer bakken, og ender opp som såkalte blindgjengere – en dødelig trussel som kan skade og drepe både militære og sivile i flere tiår etter at en konflikt er slutt.
Frem til juni 2023 hadde Norsk Folkehjelp ryddet og destruert nesten 18.000 klasebomber i Libanon, men det er fremdeles en stor jobb igjen – satt i perspektiv resulterte den Israelske bombingen av landet i en million blindgjengere.
Atallah forklarer at den israelske hærens bombing var tilfeldig over hele Sør-Libanon, som har gjort hele landsdelen til et potensielt “minefelt”.
– Mineryddere må være veldig forsiktige da klaseammunisjon kan finnes hvor som helst, og det er en veldig nitid jobb å demontere dem.
Sivile, og ikke minst barn er utsatt, sier Atallah, og viser til en hendelse da en person plukket opp flere småbomber av typen M42 og M46.
– Personen visste ikke at dette var bomber og leverte dem på et gjenvinningssenter. Her eksploderte de, noe som førte til flere dødsfall og alvorlige skader, forteller hun, og legger til at det er flere lignende historier.
Små dødsfeller
Norsk Folkehjelps mineryddere arbeider i dag med å rydde blindgjengere etter bruk av klaseammunisjon i Bosnia-Hercegovina, Kambodsja, Irak, Kosovo, Laos, Libanon, Tadsjikistan og Vietnam.
– Våre mineryddere er vitner til de menneskelige lidelsene som klaseammunisjon fortsetter å forårsake i flere tiår etter krigers slutt, og til hindringene de skaper for allerede overbelastede helsesystemer, landbruk, økonomi og utvikling. De vet at klaseammunisjon er den mest sensitive og vedvarende typen udetonert ammunisjon, forteller Per Håkon Breivik, leder Humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp.
Breivik legger til at barn er spesielt utsatt for å bli lemlestet eller drept av blindgjengere, ettersom de lett tiltrekkes av den lille størrelsen og den merkelige formen, og noen ganger også fargen.
Må slutte seg til traktaten
Norsk Folkehjelps erfaringer fra konflikten i Libanon ble en katalysator for det internasjonale forbudet mot klasevåpen som ble vedtatt i 2008.
Konvensjonen om klaseammunisjon forbyr bruk, produksjon, anskaffelse, overføring og lagring av klaseammunisjon og krever destruksjon av alle lagre.
Konvensjonen pålegger også statspartene å rydde områder som er forurenset av blindgjengere fra klaseammunisjon, og å bistå ofrene. Til slutt er statspartene forpliktet til å fremme konvensjonens normer og til å gjøre sitt ytterste for å avskrekke stater som ikke er parter, fra å bruke klaseammunisjon.
Per i dag har 111 stater sluttet seg til klaseammunisjonskonvensjonen. Ifølge Cluster Munition Monitor har disse statene destruert 1,47 millioner klaseammunisjon med 178 millioner underammunisjoner.
Men mye mer enn dette finnes fortsatt i lagrene til stater som ikke har sluttet seg til konvensjonen ennå.
– Norsk Folkehjelp oppfordrer alle stater som ikke har sluttet seg til klaseammunisjonskonvensjonen til å gjøre det uten ytterligere forsinkelser. I tråd med konvensjonens formål fordømmer vi all overføring av klaseammunisjon og enhver bruk av klaseammunisjon, uansett aktør, konstaterer Breivik.
USA bør ikke støtte Ukraina med klasevåpen
Flere land har enda ikke sluttet seg til Konvensjonen om klasevåpen, blant dem er Russland, Ukraina og USA. Siden invasjonen har en sett en utstrakt bruk av disse våpnene – i tillegg leverer nå USA klasevåpen til Ukraina.
Ifølge New York Times overfører USA M864-granater, som inneholder subammunisjoner av typen M42 og M46 i DPICM-familien (dual-purpose improved conventional munitions). M42/M46 er gamle subammunisjoner uten selvdestruksjonsmekanisme, som tidligere har vært mye brukt i Libanon, og som er kjent for å være upålitelige.
Ifølge USAs påstander har den klaseammunisjonen som overføres til Ukraina en feilrate på maksimalt 2,35 prosent, som betyr at litt over to prosent av småbombene ikke vil detonere ved bruk og bli liggende som blindgjengere.
Breivik forklarer at under reelle kampforhold vil feilprosenten uten tvil bli betydelig høyere.
– Norsk Folkehjelp rydder fortsatt M42- og M46-blindgjengere i Irak og Libanon. Basert på vår erfaring med rydding anslår vi at en feilrate på minst 20 prosent er mer realistisk for disse subammunisjonene. Det betyr at hvis M864-ammunisjonene brukes i stort antall, kan det bli liggende igjen millioner av blindgjengere på bakken som potensielt kan drepe og lemleste egne styrker og sivile.
- Les også: Bønder hjelper bønder i Ukraina
Masseødeleggelsesvåpen
– Jeg har ikke dyrket jorda mi på veldig lenge, forteller Jasim.
Jasim er landeier og bonde i provinsen Basra i Irak. Som mange andre bønder frykter han for sin egen og familiens liv og helse når de skal jobbe på jordene. Etter den Iran-Irakiske krigen, Gulfkrigen og invasjonen av Irak i 2003 er landet nemlig et av de mest forurensede landene hva gjelder klasebomber i hele verden.
Norsk Folkehjelps mineryddere har så langt fjernet og destruert nesten 20.000 klasebomber i landet.
Lagfører for et av mineryddingsteamene til Norsk Folkehjelp i Irak, Hussein Ali Hussein, forteller at effekten av klasebomber er enorme på bønder og andre sivile, selv tiår etter krigene er over.
– Klasebomber utgjør fortsatt en trussel mot livene til befolkningen den dag i dag, fastholder han.
Jasim forteller at han i fjor mistet et familiemedlem da en klasebombe eksploderte på ham.
– Disse våpnene representerer en permanent fare for menneskeheten, så vær så snill, ikke bruk disse våpnene mot mennesker – dette er masseødeleggelsesvåpen.
- Les også: Norsk Folkehjelps arbeid i Irak
