Ble klar til eksamen på under én måned
Arbeidslivet og utdanning er noen av de viktigste integreringsarenaene i Norge, men mange kvinnelige innvandrere står utenfor arbeidslinja. Med en egen mentorordning håper Norsk Folkehjelp og Jobbsjansen Bjerke at flere kvinner skal ta del i arbeidslivet.
– Det å ha en jobb bekrefter dine arbeidsevner, din person, rett og slett hvem du er. Du får større tro på deg selv og du blir mer selvstendig.
Barne- og ungdomsarbeideren Gabriela Paredes kom til Norge i 2008 søken etter eventyr, for å lære engelsk og å spare opp penger.
Opprinnelig fra Venezuela og oppvokst i Spania, tok Gabriela jobb som renholdsarbeider da hun først kom til Norge. Gode år erindrer hun – men hun følte etter hvert at livet stagnerte.
– Jeg trengte noe mer. Jeg snakket ikke norsk og følte meg ikke inkludert i det norske samfunnet, forteller hun.
Dette ble starten på studieløpet innen barne- og ungdomsarbeid. Og i dag snakker hun ikke bare flytende norsk og har en jobb hun brenner for i barnehage, hun er selv blitt mentor for kvinner som er i samme situasjon som hun selv var i.
LES OGSÅ: Slåss om å få være med på leksehjelp: – Vi får enormt mange positive tilbakemeldinger
Skal få flere kvinner ut i jobb
Gabriela er en av syv frivillige mentorer i et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Folkehjelp og Jobbsjansen hos Nav Bjerke. Jobbsjansen er et prosjekt for kvinner med innvandrerbakgrunn som vil ut i jobb eller høyere utdanning. Her får deltagerne undervisning av en lærer og hjelp i utdanningsløpet for fagbrev i barne- og ungdomsarbeid (BUA).
Selv om deltagerne får god veiledning og faglig undervisning, har Jobbsjansen sett at deltagerne kan ha stor nytte av ekstra støtte i studieløpet.
– Det å koble på en fagperson som er barne- og ungdomsfagarbeider er til stor hjelp, forteller Thea Bjaaland, prosjektleder for Jobbsjansen Nav Bjerke.
Derfor har Jobbsjansen og Norsk Folkehjelp, med støtte fra Velferdsetaten Oslo kommune, gått sammen om å rekruttere frivillige mentorer til studentene, såkalte fagkompiser, som selv jobber med barn og ungdom.
Fagkompisene hjelper deltagerne med blant annet å gjennomgå lekser, drøfting av oppgaver og å koble sammen pensum og praksis. Slik skal de bestå teoriprøven. Fagkompisene skal også motivere studentene i det som kan være en krevende periode.
– Norsk Folkehjelp ønsker å legge til rette for at frivillige fagkompiser understøtter studentenes kompetanseutvikling på fag, språk og arbeidskultur. Fagkompisene gir kvinnene oppfølging under utdanning, motiverer og gir hjelp med pensum og andre spørsmål relatert til faget. Tiltaket vil på denne måten bidra til at studentene klarer sin teorieksamen og dermed på sikt kommer ut i jobb, forteller seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp Camilla Peace Sundvoll.
Sundvoll legger til at fagkompisene ble rekruttert fra Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo.
– Norsk Folkehjelp er stiftet av LO, og fagbevegelsen er en av våre viktigste samarbeidspartnere. Det var viktig i dette tiltaket å få frivillige med relevant faglig bakgrunn og det har de i Fagforbundet.
Arbeidsledighet kan utfordre velferdsstaten
Jobb og utdanning er noen av de viktigste integreringsarenaene i Norge. Ikke bare gir en jobb mulighet til å bidra i det norske samfunnet, men en får muligheten til å skape nettverk og leve selvstendige liv. Blant innvandrere i arbeidsfør alder hadde 69 prosent jobb i 2022, mot 80 prosent av resten av befolkningen. Kvinner var enda dårligere representert. Det viser tall fra SSB.
Det å stå utenfor arbeidslivet har omfattende konsekvenser for både den enkelte og for samfunnet som helhet. Det å ikke ha jobb gir dårligere økonomi, som igjen ofte fører til dårligere levevilkår. I et større perspektiv vil store gruppers manglende deltakelse i yrkeslivet utfordre velferdsstatens bærekraft, konstaterer IMDi.
– At kvinner kommer seg ut i arbeidlivet er kjempeviktig. De er viktige rollemodeller for barna og at de blir mer selvstendige er viktig med tanke på likestilling. Jobb bidrar til at de kan være aktive i samfunnet, få kolleger og bygge nettverk i Norge. Det er også veldig tøft å leve på én inntekt, så det at familiene kan få to inntekter er også et viktig bidrag, mener Bjaaland.
LES OGSÅ: Samler fagbevegelsen for å bli rikere på mangfold: Forventer at de tar sin rolle og ansvar på alvor
Ble klar til eksamen på under én måned
Gabriela ble mentor for Felisa Quinones. Felisa kom fra Colombia for ti år siden. I hjemlandet jobbet hun som lærer, men prioriterte sine egne barn og økonomi da hun først kom til Norge. Hun tok jobb som renholder, da dette krevde mindre kompetanse. Men etter at barna hennes vokste opp ønsket hun seg tilbake til jobben som lærer og begynte på fagbrevet.
– Jeg liker veldig godt å jobbe med barn og ungdom, sier hun.
Som ved de fleste nyoppstartede prosjekter blir veien ofte til mens en går og ting tar ofte litt ekstra tid. Dette prosjektet er intet unntak og da Gabriela og Felisa ble satt i par, var det bare en drøy måned igjen til studieårets største utfordring: teorieksamen.
– Vi hadde bare tre uker til Felisa skulle ta eksamen. Samtidig skulle jeg selv ta norskprøven, flirer Gabriela.
Det handlet om å jobbe effektivt, men heldigvis, forteller Gabriela: – Da jeg selv studerte plukket jeg opp mange tips og triks. Om jeg hadde hatt disse da jeg begynte å studere, hadde jeg spart mye tid og jeg hadde vært mindre stresset.
Damene kartla hva som skulle til for å bestå eksamen og kom fort frem til at kunnskapen var på plass, det handlet derfor i all hovedsak om hvordan Felisa skulle organisere seg: hvordan orientere seg effektivt i pensum og hvordan benytte notater.
– Jeg bestod eksamen. Dette har fungert veldig bra og Gabriela har vært til stor hjelp, forteller Felisa.
– Jeg er veldig stolt og kjempeglad! Det var som om jeg selv fikk bestått, smiler Gabriela og understreker at hun ikke var overrasket.
LES OGSÅ: Lærer norsk og ukrainsk med brettspill: – Språk er nøkkelen til å være lykkelig i Norge
Håper fagkompis videreføres
Thea Bjaaland forteller at mange av deltagerne har meldt at det var nyttig å ha en fagkompis, og at de håper prosjektet videreføres.
– Vi har også lært mye som vi skal ta med videre. Vi håper at prosjektet kan videreføres, det er også tilbakemeldingen fra deltagerne.
For veien til fagbrev er langt fra over, da utdanningen kan ta opptil fem år. Bjaaland forteller at de også har flere andre deltagere på Nav som ikke nødvendigvis skal ta fagbrev, men som ønsker å jobbe med barn og unge. Også disse kan ha nytte av en fagkompis.
– Jeg håper i alle fall de fortsetter. Jeg har sagt til Felisa at om hun trenger hjelp videre, så stiller jeg opp, understreker Gabriela.
Camilla Peace Sundvoll forteller at flere av fagkompisene har fortalt det samme.
– Vi har fått mange motiverte og kvalifiserte frivillige som bidrar til at deltakerne får mer lærdom, erfaringsutveksling og flere perspektiv fra andre som har fullført utdanningen og som er i samme bransje. Totalt ble syv fagkompiser og syv studenter rekruttert, og jeg var veldig imponert over alle de flotte deltakerne.
