Samler fagbevegelsen for å bli rikere på mangfold: Forventer at de tar sin rolle og ansvar på alvor

– Alle skal ha en stemme i forbundet vårt, forteller rådgiver i Fellesforbundet, Marte Grimstad.

– Dette er noe som gjennomsyrer alt vi jobber med og som må gjøres i større grad, både for at vi skal kunne utvikle oss og for at vi i det hele tatt skal henge med i samfunnet og være aktuelle og relevante, mener organisasjonssekretær i HK Norge, Maren Svenning.

– Vi lever tross alt i 2023, og om vi ikke lykkes på jobben med inkludering, lykkes vi ikke i samfunnet heller, konstaterer forbundssekretær i NTL Marit Johanne Bjerke.

Det er en bred enighet om at det å jobbe for mangfold i fagbevegelen både er riktig og viktig, men veien fra ord til handling kan være både lang og utfordrende. Dette var også tema for nettverkssamlingen i Rik på mangfold i Oslo i november.

Løser felles utfordringer

Nettverket Rik på mangfold – en fagbevegelse for alle eies av Norsk Folkehjelp og ble lansert i 2020 som et svar på LO-kongressens vedtak fra 2017, om at LO skulle opprette et minoritetsnettverk for mangfold og inkluderende arbeidsliv.

– Nettverket er grunnet i en erkjennelse av at det er gjort alt for lite i fagbevegelsen på det feltet. Både enkeltvis i forbund og samlet i LO, forteller rådgiver i LO, Hans Øyvind Nilsen.

Nilsen legger til at fagbevegelsen må speile omgivelsene og medlemmene må speile omgivelsene.

– Hvis ikke risikerer vi på sikt å bli oppfattet som irrelevante av potensielle, nye medlemmer. Ikke bare på grunnplanet, men hele veien til toppen av organisasjonene.

• Les også: Verktøykasse mot rasisme: – Veldig sterkt og utrolig lærerikt

Kan føle seg litt alene

Rik på mangfold-nettverket består i dag av åtte av LOs forbund (se faktaboks) som diskuterer erfaringer og utfordringer i arbeidet med å styrke mangfoldet i organisasjonene.

Nettverksrådgiver i Norsk Folkehjelp, Atia Ijaz, forteller at de som jobber med mangfold og inkludering i forbundene virkelig brenner for det de holder på med, men at mange kan føle seg litt alene og ikke har noen å diskutere med i egen organisasjon.

Det kan organisasjonssekretær i HK Norge, Maren Svenning, skrive under på. Å ha nettverket og sparringspartnere fra andre forbund er derfor viktig.

– På disse møtene ser en veldig fort at man sitter med nøyaktig de samme utfordringene og spørsmålene. At vi møtes, får nyhetsbrev og holder løpende kontakt, gjør at vi kan jobbe mer effektivt. Vi kan adressere problemer mer direkte, lære av beste praksis og slik gjøre enkle grep som kan ha mye å si, mener Svenning.

• Les også: Lærer norsk og ukrainsk med brettspill: – Språk er nøkkelen til å være lykkelig i Norge

Ikke god nok representasjon på toppen

Blant fagforbundets representanter løftes mange problemstillinger frem; ikke bare hvordan en skal klare å rekruttere medlemmer med ulike erfaringer og bakgrunn, men også hvordan en skal få til et større mangfold blant de tillitsvalgte og i andre sentrale posisjoner.

– Å verve folk er én ting, men å få representasjon der det trengs; hvordan få folk til å ta roller og ikke minst bli valgt inn i roller, er noe annet, mener nestleder i Fagforbundet Post og Finans, Cathrine Ertås.

– Ofte stopper det gjerne opp et eller annets sted. En kan for eksempel bli tillitsvalgt, men jo høyere man klatrer på stigen, jo mindre blir mangfoldet, rett og slett. Hvilke mekanismer er det som slår inn der? Jeg tror man finner mange av de samme utfordringene i de ulike forbundene, og forhåpentligvis kan vi finne noen felles svar gjennom dette samarbeidet, sier Hans Øyvind Nilsen.

Manglende representasjon blant tillitsvalgte trekkes også frem som en sentral barriere av rådgiver hos stiftelsen Mangfold i arbeidslivet, Ayesha Khan.

– Man må øke antall tillitsvalgte som har en mangfoldig bakgrunn, så fagbevegelsen speiler dem de prøver å rekruttere. I dag er det for eksempel ikke så mange tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn, men om man klarer å øke antallet, vil man åpne en viktig kanal for rekrutteringen.

Khan mener fagbevegelsen har mye å tjene på å være klar over bruken av språk.

– Det er mye internkultur og det brukes mye internspråk. Man tror alle vet hva fagbevegelsen går ut på, men mange gjør faktisk ikke det. Fagbevegelsen kan være vanskelig å sette seg inn i om man for eksempel er innvandrer. Her har fagbevegelsen en jobb å gjøre.

Kan bare bli bedre

Det er en klar erkjennesle at det gjenstår et godt stykke arbeid i fagbevegelsen, og Nilsen understreker at dette bare er begynnelsen. Han mener det er viktig at de fortsetter arbeidet og finner mekanismene som gjør at en jobber systematisk, hele tiden og over tid med mangfold.

– Vi er godt i gang med å identifisere områder der det er utfordringer og problemer, men også vellykkede områder og de gode eksemplene. Det gjelder også å dele de gode erfaringene og finne de gode rollemodellene.

Organisasjonssekretær i HK Norge, Maren Svenning føyer til at hun håper at enda flere forbund tiltrer og blir med på arbeidet:

– Mangfoldsarbeidet krever at det er forankret og innføres i alle ledd, og ikke minst tas på alvor.

Norsk Folkehjelps Atia Ijaz, sier hun forventer at fagbevegelsen tar sin rolle og ansvar på alvor.

– Solidaritet er en sentral verdi i rørsla, og nettopp derfor er det rett sted for å inkludere og løfte fram flere.

Ijaz understreker at det ikke holder å bare ha en egen handlingsplan, som potensielt ikke følges opp, og en deretter sier seg fornøyd.

– Skal man drive mangfold- og inkluderingsarbeid så må vi se gjennom alt, vedtekter, prinsipprogram, sentrale styrer, praksis på årsmøter osv. Det kan virke overbelastende, men det viktigste er at vi må ikke være redd, vi må gjøre noe, steg for steg. Så får vi heller lære av våre feil..

Hun legger til at de gjerne vil ha flere forbund med i nettverket, og at det bare er å ta kontakt på mangfold@npaid.org.

• Les mer om nettverket her: En fagbevegelse for alle