Livredderne fra Gjerdrumskredet takker frivilligheten og giverne
Å redde liv sto på dagsorden da katastrofealarmen til Norsk Folkehjelp gikk klokken 06:17 i romjula. Skredet raste i Gjerdrum. Saniteten var raskt på stedet med om lag 60 redningsmannskaper og 9 beredskapsambulanser. – Frivillig innsats kombinert med den økonomiske støtten vi får fra våre private givere og støttespillere er helt avgjørende, sier Ronny Frantzen i Norsk Folkehjelp.
Frantzen har 25 års erfaring som frivillig sanitetspersonell, og jobber nå som rådgiver for saniteten i Norsk Folkehjelp. Han takker de frivillige for innsatsen, og de private giverne for økonomiske bidrag.
– Norsk Folkehjelp er avhengig av både frivillige medlemmer, trent sanitetsmannskap, private givere og andre økonomiske bidragsytere for å kunne utføre vårt arbeid både her i Norge og internasjonalt, sier han. Solidaritetsarbeidet til Norsk Folkehjelp er avhengig av gode støttespillere på mange plan.
Avlyser jobb og privatliv for å delta på dugnaden
– Frivillige sanitetsfolk avlyser jobb og privatliv, og stiller opp når samfunnet trenger dem uten å få lønn. Norsk Folkehjelp legger inn betydelig innsats for å stå parat ved store katastrofer som Gjerdrumskredet og terrorangrepet på Utøya. Store hendelser som påvirker små samfunn. Det offentlige er helt avhengige av frivillig innsats, for de har ikke ressurser til å håndtere slike kriser alene. Frivilligheten har et stort samfunnsansvar ved slike katastrofer, forklarer Frantzen. Offentlig og privat sektor i Norge er avhengig av den såkalte «tredje sektor». Dette er den frivillige sektoren, hvor Norsk Folkehjelp tar et stort ansvar.
Den frivillige sektoren er basert på god dugnadsånd og privatpersoner som jobber frivillig uten lønn.
– Vi er helt avhengig av økonomisk støtte for å få gjennomført vårt arbeid. Det koster for eksempel en million kroner for en ny beredskapsambulanse. Vi må kjøpe inn og betale for bruk av teknisk utstyr. I tillegg trengs det uniformer og førstehjelpsutstyr, samt midler til kurs og opplæring av de frivillige mannskapene, forklarer Frantzen som selv deltok på evakueringen av Covid-pasienter fra sykehjemmet i Gjerdrum under redningsaksjonen.
Saniteten jobber frivillig med fjellredning og lignende hele året. Dette arbeidet er like viktig som de store, akutte katastrofeoppdragene.
– Hva gjorde Norsk Folkehjelp under Gjerdrumskredet?
– Vi deltok i mange faser i redningsarbeidet, ikke bare under katastrofeinnsatsen. Norsk Folkehjelp hadde operativ ledelse, drev redningsarbeid, kjørte beredskapsambulanser og bisto ofrene under og i etterkant av selve skredet. Norsk Folkehjelp hadde ansvar for kartsystemet som ble brukt i planleggingen av redningsaksjonen. Dette systemet ble helt avgjørende for en effektiv innsats. Vi benyttet dronebilder, hadde live-tracking av mannskap og lignende. Det er et nitidig og komplekst arbeid for å finne ut hvor i skredet det bør letes. Redningsmannskapene benyttet blant annet Norsk Folkehjelps nettbrett med tilgang til slik tracking. Norsk Folkehjelp hadde fem frivillige operative ledere som gikk i døgnturnus hele uka. I tillegg jobbet også frivillige medlemmer i Norsk Folkehjelp med å samle inn tepper, klær og leker til de mange som hadde mistet alt de eier, forteller Ronny Frantzen.
Les mer om hvordan Norsk Folkehjelp deltok i redningsarbeidet her.
86 personer fra Norsk Folkehjelp deltar i redningsaksjonen. Over 1700 timers frivillig arbeid legges ned på noen få dager.
Frivillig personell i dramatisk redningsaksjon
– Som alle andre var jeg fullstendig uforberedt på at katastrofealarmen skulle gå over hele Østlandet i romjula. Det tok bare minutter fra alarmen gikk, til ni beredskapsambulanser fra Norsk Folkehjelp meldte seg til tjeneste og satte kursen mot Gjerdrum. Jeg kjørte fra Horten, hvor jeg bor, til Gjerdrum. Det var tidlig på morgenen og mørkt ute. Vi ser helikoptrene henge over oss da vi nærmer oss, men vi aner ikke hvor skredet eller bruddkanten er. Vi vet ikke om veien vi kjører på er trygg. Når vi ankommer Gjerdrum, møter vi et hav med blålys. Vår oppgave var å evakuere kommunens sykehjem med 40 sengeplasser. Seks eldre pasienter med korona ble båret ut av Norsk Folkehjelps frivillige sanitetspersonell. Det var en kritisk situasjon for oss. Jeg tenker allikevel på at det må ha føltes veldig skummelt for pasientene at fremmede mennesker ikledd fullt smittevernsutstyr plutselig kommer inn på rommene deres før de engang har fått frokost og morgenstell. Vi måtte løfte dem ut av sengen og hele veien ut på bårer, evakueringsseil eller rett i armene. Vi kunne ikke benytte heiser på grunn av mulig strømbrudd, sier Frantzen som kjørte pasientene med blålys til Aker sykehus i Oslo.
Tusen takk for at du støtter arbeidet til Norsk Folkehjelp! Sanitet er en av våre viktigste nasjonale ansvarsoppgaver. Vi har frivillige medlemmer som bistår over hele Norge, og arbeider over hele verden med vårt internasjonale solidaritetsarbeid.