Gjerdrum: Slik bidro de frivillige i planleggingen av redningsaksjonen
Etter skredet i Gjerdrum jobbes det døgnet rundt i håp om å finne de savnede i live. Men både selve redningsinnsatsen og planleggingen er svært krevende.
Når de første operative lederne fra Norsk Folkehjelp ankommer Gjerdrum i 7-tiden den 30. desember, er det fortsatt stor usikkerhet rundt hva som har skjedd. Harald Wisløff og Tomas Muribø fra Norsk Folkehjelp Follo er blant de mest erfarne lederne i området. Ikke lenge etter kommer Ivar Windju fra Moelv. Til sammen har de vært med på hundrevis av leteaksjoner, men ingen av dem har vært i en lignende situasjon før.
Første prioritet er å etablere felles situasjonsforståelse.
De har ingen bilder av skredet, men vet at de er i nærheten av det. Hovedredningssentralen har meldt at så mange som 50 hus kan ha blitt tatt.
På dette tidspunktet har vi bare en idé om hvordan skredet ser ut.
Samles rundt kartet
– På dette tidspunktet har vi bare en idé om hvordan skredet ser ut. Å etablere et felles kart og få tegnet skredet inn i dette kartet er avgjørende for den felles situasjonsforståelsen, sier Harald.
De åpner kartsystemet de vanligvis bruker i leteaksjoner og får det opp på et lerret slik at alle i rommet kan se det. De neste dagene skal dette kartet og den oversikten det gir, hjelpe dem i mange og vanskelige beslutninger.
Rundt Harald og Tomas går folk inn og ut. Det som er i ferd med å dannes et ILKO som skal fungere døgnet rundt de neste seks dagene. Et ILKO etableres ved store redningshendelser. Her sitter innsatsledere fra politi, brann og helse, i tillegg til andre relevante ressurser for å koordinere og planlegge redningsinnsatsen. Politiets innsatsleder er lederen.
Det er ikke så ofte de frivillige er med her, men denne redningsaksjonen er alt annet enn vanlig.
Snart melder Hovedredningssentralen at omfanget trolig er mindre enn de først fryktet. I tillegg får Harald og Tomas også tegnet inn alle kvikkleiresonene i området ved hjelp av informasjon fra NVE. Disse sonene skal bli de nye evakueringsområdene og en situasjonsforståelse er ferd med å formes.
Det var svært mange som ville hjelpe til, og mange reiste langt for å kunne bidra. Det blir jeg stolt av.
Tett samarbeid
Men de har fortsatt ingen bilder av skredet. Det får de etter hvert fra en politibetjent som har dokumentert det fra et politihelikopter. Dette gjør at ILKO får et mer nøyaktig bilde av skredet. Litt seinere kommer også dronebilder som gir helt avgjørende informasjon for redningsaksjonen.
– Vi får da tegnet et mye mer nøyaktig bilde av skredet i kartet, noe som er viktig for den videre planleggingen, sier Ivar Windju.
Det jobbes tett i ILKO mellom nødetatene, de frivillige og de andre aktørene. Det er et ekstremt komplekst arbeid som ligger foran dem.
Samtidig kommer stadig flere ressurser til. Nesten 60 frivillige fra Norsk Folkehjelp møter opp, og Tomas må ut for å koordinere mannskapene.
De kan ikke gå inn i skredet, det er for farlig. Men i løpet av denne og de kommende dagene skal de bidra med det de kan: Å sette opp varmetelt på oppsamlingsplassen, å transportere tracker-enheter og USAR-mannskaper til og fra skredområdet, å legge ut brannslanger for å gi vann til dyrene i området og ta imot evakuerte på mottakssenteret. Innimellom disse oppdragene blir det mye venting.
Ni beredskapsambulanser bidrar også i evakueringen av sykehjemmet i Gjerdrum.
– Det var svært mange som ville hjelpe til, og mange reiste langt for å kunne bidra. Det blir jeg stolt av, sier Daniel Ekroll-Verstegen.
Som vaktleder i regionen var det han som ble vekket av en telefon fra politiet klokka ti på fem den morgenen, og deretter ringte ut en katastrofealarm til frivillige over hele Østlandet. Sammen med Eileen Bové skal han de neste dagene sitte i ILKO på nattestid og bidra i planleggingen av neste dags innsats.
Det er et svært godt samarbeid i ILKO. Vi vet at beslutningene som tas, har store konsekvenser.
Nyttig kartverktøy
De neste dagene nedskaleres den frivillige innsatsen ute, og mellom fem og ti mannskaper er i innsats hver dag.
– Vi må berømme mannskapene våre. Det er vanskelig å være mannskap når man ikke får gjort det man først og fremst er trent til. Men det var svært viktig at vi hadde folk klare hvis noe skulle skje. De var blide og positive hele tiden, selv om det kunne bli mye venting, sier Eileen.
Hun har 20 års erfaring som frivillig i redningstjenesten, men dette er en av de mest utfordrende aksjonene hun har vært med på. Presset er høyt og de jobber for å redde liv, men det er fortsatt for farlig å gå inn i skredet med betydelige ressurser.
Verdifull teknisk kompetanse
– Det er et svært godt samarbeid i ILKO. Vi vet at beslutningene som tas, har store konsekvenser. Vi må være helt sikre på at det er trygt å gå inn i området, og vi må være helt sikre på at informasjonen vi har er riktig, sier hun.
Kartet på lerretet ILKO, som fylles med stadig mer informasjon, er også et ressursstyringsverktøy. Det er i utgangspunktet ikke laget for så komplekse innsatser som dette, men det viser seg likevel å være helt avgjørende for planleggingen i ILKO. Verktøyet er utviklet i USA, men er tatt i bruk i Norsk Folkehjelp som et resultat av en digitalisering og satsing på teknologi over mange år.
Det er de frivillige som har stått for innføringen av verktøyet, og både Harald, Tomas og Ivar har med på å videreutvikle og tilpasse det til norske forhold. Denne gangen skulle det vise seg å ikke bare være et verktøy for Norsk Folkehjelps frivillige, men for hele redningsinnsatsen.
– Den tekniske kompetansen vår viste seg å være verdifull, og vi lyktes fordi vi var oppfinnsomme og løsningsorienterte med de verktøyene vi hadde. Det er fint at vi kan bidra til den store felles innsatsen som dette var, sier Ivar Windju.
Det var mange timer med forskning og sammenstilling av etterretning og bildeinformasjon før vi er enige om disse søkeområdene.
Komplekst planleggingsarbeid
Det er et nitidig arbeid for å finne ut hvor i skredet det bør letes.
Når USAR-mannskapene endelig får lov til å gå i innsats, følges de tett via både dronebilder og tracking.Hvert letelag er også utstyrt med nettbrett fra Norsk Folkehjelp. De brukes vanligvis av frivillige under leteaksjoner, og har en live sporingsfunksjon som samhandler med kartverktøyet. Dermed kan viktig informasjon fra letemannskapene markeres i kartet fortløpende
På dette tidspunktet er ledelsen i ILKO blitt enige om fire søksområder hvor de tror det er mest sannsynlig at de savnede er. Politihunder har vært inne i området og markert flere steder hvor de tror de savnede er, og bidratt med viktig informasjon for USAR-mannskapene som nå skal inn og lete.
– Det var mange timer med forskning og sammenstilling av etterretning og bildeinformasjon før vi er enige om disse søkeområdene, sier Ivar.
Det er ikke til å legge skjul på at det var svært krevende dager, med mange tunge beslutninger.
Berømmer innsatslederne
De syv som blir funnet omkommet i løpet av redningsaksjonen, finner man i disse fire områdene.
– Det viser at vi gjorde de riktige valgene. Men det gjør vondt at vi ikke greide å redde liv, og at vi ikke har funnet alle når redningsaksjonen avsluttes, sier Harald, som vil berømme samarbeidet i ILKO:
– Det er ikke til å legge skjul på at det var svært krevende dager, med mange tunge beslutninger. Jeg vil berømme innsatslederne i Øst politidistrikt som har vært svært innstilt på ILKO som et felles lederforum, der vi fattet beslutninger i felleskap. Det er ikke enkelt å føle ansvar for redningsarbeidet i en slik katastrofe, men innsatslederne har lagt mye jobb i at vi skulle stå i beslutningene som et team. Da føles ansvaret lettere å bære i ettertid for alle, sier han.
Etter sju dager avsluttes redningsaksjonen og de frivilliges innsats er over. På 100 % frivillig basis bemanner fem operative ledere fra Norsk Folkehjelp ILKO døgnet rundt i de dagene redningsaksjonen varer. Til sammen er 86 mannskaper fra Norsk Folkehjelp i aksjon i løpet av disse dagene, og over 1700 timers frivillig arbeid legges ned.
Denne gangen var det et lite bidrag til en enorm innsats som vi med stor ydmykhet og stolthet var en del av.
