Tre regler for å overleve
Når elevene til Oksana Reznichenko forlater huset, må de være forberedt på å møte dødelige eksplosiver.
Tekst: Ola Tømmerås Foto: Volodymyr Karpyk
– Hvem kan telefonnummeret til mor og far?
Oksana Reznichenko spør forsamlingen av studenter på elektrofag på en videregående skole i den ukrainske hovedstaden Kyiv.
Spørsmålet blir etterfulgt av smil og litt latter. Noen rister på hodet, husker ikke. Andre rekker handa i været. Som tenåringer flest.
– Skriv nummeret ned på en lapp. Bær alltid lappen på deg!
Møter høy risiko
Alvoret slår inn i forelesningssalen. Elevene kommer fra hele Kyiv-distriktet, fra steder som har vært okkupert og steder som har vært forskånet fra krig. Det er rolig her i Kyiv sentrum, men risikoen for at de skal komme i kontakt med sprengstoff, er stor. En av tenåringene forteller om en antipersonellmine som dukket opp på bussholdeplassens hans – flere mil fra fronten.
I dag troner Ukraina på topp i verden på en dyster statistikk: Ingen land er mer dekket av passive drapsmekanismer. Ingen steder er så store områder bevisst minelagt eller infisert av udetonert ammunisjon og blindgjengere som Ukraina i 2023. I gjennomsnitt registreres én sivil drept eller skadet av eksplosiver hver dag. Trolig er det mange flere.
Nå flytter folk hjem. Bøndene starter snart våronna.
Lærer sivile om farene
Ekteparet Oksana og Igor Reznichenko jobber iherdig med å redusere risikoen. Han har tidligere militær bakgrunn og har laget kurset. Hun er lærer. De utgjør ett av 16 team i Ukrainian Demining Association (UDA) som reiser rundt i Kyiv distrikt for å lære sivile hvordan de skal møte farene under krig.
– Det er tre regler for å overleve, forteller Oksana elevene: Ikke rør. Hold avstand. Varsle.
Samarbeidspartneren til UDA er Norsk Folkehjelp, som har brukt vinteren til å etablere seg i det krigsherjede landet. Nå er Norsk Folkehjelp akkreditert av myndighetene og allerede i gang med å kartlegge jorder, skog og bygninger i Sumy-distriktet i øst – det første stedet organisasjonen skal rydde for miner.
En av tre granater detonerer ikke
Den russiske hæren avfyrer gjennomsnittlig 23 000 artillerigranater daglig, ifølge vestlig etterretning. Et problem for sivile er at mer enn en tredel av granatene ikke virker i kamp. Det vil si at det ligger igjen rundt 8000 udetonerte artillerigranater hver eneste dag mens krigen pågår.
– De tømmer lagrene med gammel artilleriammunisjon fra Sovjet-tiden. De er utløpt på dato og ofte dårlig oppbevart. En tredel fungerer ikke, men blir liggende og vente på å eksplodere ved berøring, forklarer UDA-direktør Tymur Pistriuha..
– De fleste kolleger vi har mistet, har vi mistet vi på grunn av udetonert artilleriammunisjon, forteller Igor Reznichenko.
UDA anslår at 139 000 kvadratkilometer er dekket av miner, udetonert ammunisjon og målrettede feller. Det tilsvarer et område tre ganger større enn Danmark. Myndighetenes offisielle anslag er 160 000 kvadratkilometer.
Hvordan søke dekning
På skjermen bak Igor Reznichenko projiseres bilder av granater og miner i alle former, farger og typer. Han og Oksana terper stadig på hovedregelen: – Ikke rør, hold avstand, varsle.
Igor forklarer ungdommene forskjellen på antipersonell- og antikjøretøyminer, om farlige udetonerte legemer, hvordan de ser ut og ikke minst – fellene.
– Ikke rør noe som ser unaturlig ut på stedet.
Han ber ungdommen notere nødnummer og radiofrekvenser, han forklarer hvordan de kan oppnå kontakt med nødetater når strømmen er borte. Han viser overvåkingsvideoer som har fanget folk som søker dekning under missilangrep.
– Hvor du er de tre første sekundene, avgjør utfallet.
Igor og Oksana går igjennom hvordan søke dekning i eget hus, en vegg mellom deg og nærmeste vindu.
Ingen utløpsdato – farlig alltid
– Lepejstok, sier Igor, mens bilder av de beryktede «sommerfuglene», sprenglegemene som ser ut som leketøy, kommer på skjermen. Lepejstok er kallenavnet.
De små, lette, grønne minene med et utseende som kan ligne på sommerfugler, spres i store mengder via klasebomber. De er effektive for å lemleste fiendens soldater, men gjør ikke forskjell på en stridende og et barn.
De koster bare tre dollar å produsere. Derfor er det så mange av dem, og de brukes i store mengder.
– Ser dere én slik, er det sannsynligvis flere i nærheten, titalls eller hundrevis. De kan ligge i gresset, på blader eller henge på trærne. De kan fraktes videre av vinden. Og en ting til: Det finnes ingen utløpsdato på disse. De slutter aldri å fungere.
– Dette er terroristminer
Utfordringene for minerydderne er store, ikke bare når det gjelder omfanget av eksplosiver, men også at sivile flytter hjem igjen mens krigen pågår. Og minerydderne må forholde seg både til utspekulerte, improviserte feller og nyutviklede avanserte drapsmekanismer.
– Terroristminer, sier Tymur Pistriuha rolig, men bestemt når vi senere møter ham på UDAs kontor i Kyiv.
– Jeg har selv militær bakgrunn og vet hvordan å legge miner taktisk. En del av det vi ser, har ikke noe som helst med militærstrategi å gjøre, sier han.
– Døde mennesker minelegges, leker og inventar i hus gjøres til feller som eksploderer. Miner legges i eksisterende huller i asfaltveiene og skjules med asfalt over. Dette er rettet mot sivile, og derfor er det også så viktig å få ut informasjon til sivile. Lære dem hvordan de skal opptre og å se farene, sier han.
– Vi har dårlig tid
Norsk Folkehjelps stedlige representant i Ukraina, Alberto Serra, har nettopp kommet tilbake til Kyiv fra kartlegging i Sumy-distriktet. Samme uke har organisasjonen fått akkreditering for å operere i Ukraina. Norsk Folkehjelp er blant verdensledende organisasjoner i minerydding, men var ikke representert i landet da Russlands invasjon startet i 2022. I løpet av vinteren har de etablert seg og samarbeider med UDA.
– Vi har dårlig tid. Våren er i anmarsj. Sommeren kommer. Folk flytter tilbake og bøndene skal dyrke jorda. Nå har vi startet kartlegging og faktisk minerydding i Sumy, som var okkupert i kortere tid enn andre områder i øst. Så fortsetter vi sørover der forekomsten av miner og blindgjengere er enda større.
Effekten er stor. Miner og blindgjengere hindrer arbeid på jordene, blokkerer veiene og tilgang til kraftstasjonene.
– Vi beveger oss framover så fort det lar seg gjøre, sier Serra.
Må rydde eksplosiver i generasjoner
Tilbake til en fredelig forelesningssal i en videregående skole i Kyiv, preget av krigen, men for tiden rolig bortsett fra daglige luftvernsirener.
16 år gamle Sasha Klinotsje forteller at han selv nesten gikk på en antipersonellmine.
– Jeg gikk av bussen, ante ingenting før en kamerat ringte like etterpå. Da var bussholdeplassen sperret av, det var en antipersonellmine rett ved der jeg nettopp hadde gått. Dette var i Kyiv-distriktet, og langt fra fronten, forteller han.
For dagens foreleser, minerydder Igor Reznichenko, er slike historier blitt ganske vanlige. Ukraina var allerede en av de fem landene med flest miner i verden på grunn av krigen i Donbas. I løpet av det siste året er det blitt mer enn 20 ganger verre.
– Denne krigen har pågått i ni år. Vi kommer til å rydde miner i mange tiår til. Vi, våre barn og barnebarn kommer til å ha mer enn nok å gjøre, sier han.
