Sterkere sammen

Tekst: Sissel Fantoft

1. mai er dagen for å vise solidaritet i praksis og rette oppmerksomheten mot viktigheten av demokrati og organisasjonsfrihet. 

– Fagbevegelsen har kjempet mange kamper som har gjort livet bedre for vanlige arbeidere både i Norge og i andre land. 1. mai er en viktig dag for å løfte aktuelle saker i Norge; samtidig har fagbevegelsen alltid hatt tradisjon for å støtte arbeidsfolk i deres kamper på tvers av landegrensene. Den kombinasjonen går hånd i hanske med Norsk Folkehjelps budskap, sier Westhrin.

Temaet «På lag med folk i krig og kriser» handler om folkelig mobilisering – når sivilsamfunnet og folk kommer sammen for å yte motstand og skape endring i umenneskelige situasjoner. Mange kriger og konflikter varer over lang tid, og i mange land jobber Norsk Folkehjelp langsiktig med mobilisering for å skape endring, blant annet gjennom å støtte lokale aktørers arbeid med å dokumentere brudd på menneskerettigheter og å løfte utfordringene til et politisk nivå.

– Kjernen i noe av det vi jobber med er at folk må organisere seg og stå sammen i kampen for en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser, sier Westhrin. – Det er mulig å få til store endringer overalt i verden så lenge folk går sammen. Samtidig ser vi at mange av våre partnere utsettes for trusler og press, fordi myndighetene frykter den kraften folk skaper når de mobiliserer. Mange kjemper med livet som innsats, og det at internasjonale aktører støtter og heier kan gi ytterligere makt og kraft til egen kamp.

Forfulgte kamerater

LO-leder Peggy Hessen Følvik presiserer at arbeiderkamp er like viktig i dag som tidligere.

– Arbeiderbevegelsen kjemper hver dag, hele året for et trygt og rettferdig arbeidsliv og et samfunn der alle har like muligheter til utdanning, helse og andre velferdstjenester. 1. mai er en dag der vi mobiliserer for dette, for et rettferdig samfunn hvor alle får muligheter til å bidra, sier hun.

1. mai er en også internasjonal kampdag for å minnes alle de seirene som arbeiderbevegelsen har vunnet.

– Men enda mer er det dagen da vi markerer alle kampene som ennå ikke er avsluttet. Verden rundt blir våre kamerater forfulgt for sin frihetskamp for demokrati, solidaritet og faglige rettigheter. Derfor er det viktig at vi klart og tydelig viser internasjonal solidaritet med folk i Iran, Palestina, Ukraina, Belarus og Myanmar – og i andre land der våre kamerater trenger oss, fastslår hun.

Full solidaritet

I Belarus sitter over 1500 personer i politisk fangenskap. I Iran er tusenvis av uskyldige sivile blitt fengslet. I Ukraina våkner millioner av mennesker til flyalarmen hver eneste dag.  

– LOs internasjonale solidaritet kommer til uttrykk gjennom et omfattende internasjonalt program med samarbeidspartnere over hele verden, sier LO-lederen. – Vi mobiliserer sterk støtte til palestinernes rettigheter. Vi støtter migrantarbeiderne som har bygd opp fotballstadionene i forbindelse med VM i Qatar. Og vi gjør vårt beste for å hjelpe fagforeningsledere på flukt fra autoritære regimer. Vi støtter fagbevegelsens organisering og mobilisering for bedre lønnsnivå i land som Malawi, Filippinene og Peru. Vi støtter fagbevegelsen i Ghana og Etiopia som bekjemper slaveri, barnearbeid og tvangsarbeid. Og vi står i full solidaritet med våre kamerater i Ukraina.

Fellesskap på tvers av landegrenser skaper trygghet i en utrygg tid. 

– Enkeltmenneskets frihet er en kollektiv rettighet. Derfor står vi sammen med hele verdens fagbevegelse på 1. mai, understreker Peggy Hessen Følsvik.

Felles forbindelser

Mobilisering under krig og kriser handler ikke bare om å få slutt på de vanskelige situasjonene, men også om å få hverdagslivet til å fungere i en vanskelig situasjon.

– 1. mai er en perfekt anledning for Norsk Folkehjelp til å markere vår tilknytning til fagbevegelsen gjennom å løfte enkeltsaker og skape oppmerksomhet rundt internasjonal solidaritet, sier Henriette Westhrin.

Hun kom nylig tilbake fra Palestina, hvor hun har møtt representanter for Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner.

– De prater om hvor viktige besøkene fra allierte i den norske fagbevegelsen er, og ber oss hilse hjem til dem. Jeg har tidligere møtt urfolk i Colombia som kan masse om privatisering av norsk jernbane, fordi representanter fra Jernbaneforbundet har vært på rundreise sammen med Norsk Folkehjelp. Privatisering av infrastruktur er et emne begge parter er opptatt av og derfor kan diskutere på tvers av landegrensene, sier hun.

– Slike felles forbindelser finnes det mange av. Derfor er det så viktig med samarbeidsprosjekter, og å støtte ulike organisasjoner i mange land. Det binder sammen kampene til større aksjoner, legger hun til.