Revidert statsbudsjett: Viktige valg for et inkluderende samfunn – men glem ikke FNs anmodning!
Det er mye positivt å lese i regjeringen Støres forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024, men Norsk Folkehjelp savner likevel flere viktige satsninger på flyktning- og integreringsfeltet.
Med høye flyktingankomster til Norge er det særlig viktig at det jobbes for at flyktninger og innvandrere kjapt blir integrert i samfunnet. I regjeringens reviderte nasjonalbudsjett, som ble offentliggjort tirsdag, ser Norsk Folkehjelp flere positive prioriteringer. Blant annet får arbeidstreningsprogrammet Jobbsjansen 20 millioner ekstra.
– At mennesker som er nye i Norge får muligheten til å bidra i arbeidslivet, er svært viktig for god integrering og for samfunnet som helhet, mener leder for seksjon for samfunnspolitikk i Norsk Folkehjelp Per Wenneberg.
Jobbsjansen er et tiltak for at hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt utenfor arbeidslivet skal komme i arbeid. Norsk Folkehjelp har samarbeid med flere av landets Jobbsjanser. Med styrkingen skal 240 flere innvandrerkvinner komme seg inn i arbeidslivet.
En god start, men langt fra nok
I tillegg til de ekstra millionene til Jobbsjansen løfter Wenneberg frem økning i støtten til tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer med to millioner.
– Vi ser økt polarisering, en mer ekstrem rasisme og en økning i hatkriminalitet. Dette har har alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker, men også for samfunnet og demokratiet vårt. Vi må reagere på rasisme, se konsekvensene og forebygge den, understreker Wenneberg.
Men Wenneberg forteller at to millioner er langt fra nok.
– For å bygge et inkluderende samfunn er det avgjørende å investere i tiltak som fremmer kunnskap, bevissthet rundt tematikken, samt utdanning og politikk for å motvirke rasisme. Selv om vi er glad for den økte støtten til tilskuddsordningen, mener vi det ikke er tilstrekkelig.
Norsk Folkehjelp har tidligere ytret at det er behov for å øke tilskuddordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer til 30 millioner. Slik kan en styrke organisasjoner som jobber med forebyggende tiltak mot rasisme og diskriminering, samt inkludere lavterskel rettshjelpstilbud i ordningen.
– I dette arbeidet er innsatsen til frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet essensielt. De sitter på unik innsikt og kompetanse på området og kan spre kunnskap gjennom kursing og opplæring i lokalmiljøet.
Savner midler til inkludering
Wenneberg forteller at Norsk Folkehjelp også hadde håpet å se en enda større vilje hos regjeringen til å styrke frivillighetens mulighet til å drive integreringsarbeid. Spesielt i en tid der det kommer mange flyktinger til Norge og større press på lokalsamfunn kan føre til polarisering og utenforskap.
– Flere flyktninger vil også kunne bli sittende lenge på mottak dersom det kommer store ankomster utover høsten. Da blir det ekstra viktig å legge til rette for gode møteplasser på tvers av majoritetsbefolkningen og ulike flyktning- og innvandrergrupper, forklarer Wenneberg.
I tillegg til at frivillige organisasjoner skaper vitkige møteplasser og meningsfulle aktiviteter utenfor offentlige tilbud, er de med på å supplere og styrke de offentlige tjenester som opplæringsplaner. Dette er noe som støttes av både Folkehelsemeldingen og Totalberedskapskommisjonen.
Norsk Folkehjelp har derfor foreslått at integreringsarbeidet frivilligheten står for burde styrkes gjennom tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner, fra rundt 217 millioner til 230 millioner.
Lytter fremdeles ikke til FN
Norsk Folkehjelp har i alle år oppfordret staten til å lytte til FN og ta sin del av ansvaret for verdens flyktinger. Siden 2017 har FNs høykommisær for flyktninger bedt Norge ta imot 5000 kvoteflyktinger. I 2023 ble derimot kvoten for overføringsflyktninger redusert fra 2 000 plasser til 1 000 plasser. I revidert statsbudsjett virker regjeringen fremdeles ikke til å lytte.
– Det er flere mennesker på flukt i verden enn noen gang tidligere. Gjenbosettingsordning for overføringsflyktninger, altså ordningen for kvoteflyktninger, er en trygg, regulert og permanent måte å bistå mennesker på flukt. Gitt dagens situasjon med eskalering av konflikter i Midtøsten og deler av Afrika vil det å ta imot flere overføringsflyktninger være et viktig bidrag til å avlaste sårbare regioner som huser svært mange flyktninger, forklarer Wenneberg.
