Ny rapport om norske forbindelser til den israelske okkupasjonen

Rapportserien Farlige forbindelser tar for seg ulike forbindelser mellom norske offentlige og private institusjoner, selskap og organisasjoner og Israels okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen. Den første rapporten i serien kom ut i 2012. Siden det har mye skjedd, både av positiv og negativ utvikling.

Farlige forbindelser II gir oppdatert informasjon om norsk handel med og investeringer i selskaper som bidrar til brudd på folkeretten og menneskerettighetene under okkupasjonen av Palestina. I tillegg ser vi på to nye områder: Norske kommuners investeringer og norsk-israelsk institusjonelt samarbeid og næringslivssamarbeid med aktører som begår normbrudd i de okkuperte palestinske områdene.

Et sentralt tema er norske myndigheters ansvar for å overholde folkeretten og respektere menneskerettighetene, og det påfølgende ansvar for å bidra til at også private selskap og institusjoner gjør det samme. En av rapportens anbefalinger er at myndighetene bør offentliggjøre en skriftlig anbefaling til norsk næringsliv som fraråder økonomisk samkvem med de ulovlige israelske bosettingene og annet som bidrar til okkupasjonen.

– Feie for egen dør

– Dette handler om å feie for egen dør. Vi kan ikke på den ene siden fordømme okkupasjon og brudd på folkeretten og menneskerettigheter samtidig som vi tjener penger på okkupasjonen, sa Fagforbundets leder Mette Nord da rapporten ble presentert i Oslo mandag ettermiddag.

Hun mener både den første rapporten fra 2012 og oppfølgeren i år gir norske myndigheter alle de opplysningene som trengs for å utarbeide råd til næringslivet og etiske retningslinjer for investeringer.

Både hun og generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp er skuffet over at myndighetene ikke har fulgt opp dette.

– 21 europeiske land har allerede frarådet sitt næringsliv å ha økonomisk samkvem med bosettingene på okkupert område i Israel. Norske myndigheter burde etter vårt syn gått foran, men nå er det i hvert fall på tide at de følger etter, sa Liv Tørres under presentasjonen.

Økte investeringer

Fra 2011 til i fjor har Statens Pensjonsfond Utland økt sine investeringer i israelske gjeldspapirer fra 199 millioner til 8 milliarder kroner. I praksis er dette det samme som å gi betingelsesløse lån til israelske myndigheter, ifølge den ferske rapporten.

Også kommuner

Nytt i årets rapport er at de har sett på investeringer og økonomisk samkvem mellom Israel og de fire største kommunene i Norge, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, og samtlige av dem har investeringer i flere av de 14 selskapene som ifølge rapporten er involvert i alvorlig grad i okkupasjonen.

Alle kommunene har en eller annen form for etiske retningslinjer for sine fondsplasseringer, og opplyser at de følger eksklusjonslista til Statens Pensjonsfond Utland. Det er imidlertid ingen av dem som offentliggjør hvilke selskaper som er utelukket fra kommunens investeringer.

Press virker

Noe positivt har også skjedd siden den forrige Farlige forbindelser-rapporten i 2012. Blant annet har Nordea utelukket selskapet Cemex fra sin investeringsportefølje på grunn av at det gjennom gruvedrift utvinner ikke fornybare ressurser på okkupert område, og i juni i år gjorde KLP det samme. Universitetet i Bergen valgte i 2013 vaktselskapet Nokas framfor G4S på grunn av omdømmerisiko som var knyttet til selskapets bidrag til menneskerettighetsbrudd i Israel og Palestina. I fjor meldte det israelske selskapet SodaStream at de planlegger å flytte fabrikken sin ut av okkupert område i løpet av 2015. Det multinasjonale selskapet Veolia solgte seg i år ut av Jerusalem Light Rail som betjener bosettingene i Øst-Jerusalem, etter mange års kritikk av selskapet.

– Målet vårt med disse rapportene er å styrke arbeidet for å få slutt på alle norske bånd til den israelske okkupasjonen. Og eksemplene på de positive tingene som har skjedd de siste årene viser at opplysningsvirksomhet og press har en virkning, sier Mette Nord og Liv Tørres.