I de to rapportene Farlige forbindelser I (2012) og Farlige forbindelser II (2015) setter Norsk Folkehjelp og Fagforbundet søkelys på ulike forbindelser mellom norske offentlige og private institusjoner, selskaper og organisasjoner og Israels okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen.
Målet med rapportene er å styrke arbeidet for å få slutt på alle norske bånd til den israelske okkupasjonen. De gir oppdatert informasjon om norsk handel med - og investeringer i selskaper som bidrar til brudd på folkeretten og menneskerettighetene under okkupasjonen av Palestina.
Et sentralt tema i begge rapportene er norske myndigheters ansvar for å overholde folkeretten og respektere menneskerettighetene, og det påfølgende ansvar for å bidra til at også private selskaper og institusjoner gjør det samme.
En av rapportseriens viktigste anbefalinger er at myndighetene bør offentliggjøre en skriftlig anbefaling til norsk næringsliv som fraråder økonomisk samkvem med de ulovlige israelske bosettingene og annet som bidrar til okkupasjonen.
Norske myndigheter oppfordres til å fraråde norsk næringsliv å ha økonomisk samkvem med bosettingene på okkupert område i Israel, slik 21 andre land i Europa allerede har gjort.
Økte investeringer
Fra 2011 til 2014 økte Statens Pensjonsfond Utland sine investeringer i israelske gjeldspapirer fra 199 millioner til 8 milliarder kroner. Iføge rapporten er dette ensbetydende med å gi betingelsesløse lån til israelske myndigheter.
Også kommuner
I Farlige forbindelser II settes også søkelys på investeringer og økonomisk samkvem mellom Israel og de fire største kommunene i Norge: Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Samtlige av disse har investeringer i flere av de 14 selskapene som ifølge rapporten er involvert i alvorlig grad i okkupasjonen.
Alle kommunene har en eller annen form for etiske retningslinjer for sine fondsplasseringer, og opplyser at de følger eksklusjonslista til Statens Pensjonsfond Utland. Det er imidlertid ingen av dem som offentliggjør hvilke selskaper som er utelukket fra kommunens investeringer.
- Etter at den første Farlige forbindelser-rapporten ble lansert i 2012, utelukket Nordea gruveselskapet Cemex fra sin investeringsportefølje da det utvinner ikke-fornybare ressurser på okkupert område. I juni 2015 gjorde KLP det samme.
- Universitetet i Bergen valgte i 2013 vaktselskapet Nokas framfor G4S på grunn av omdømmerisiko knyttet opp mot selskapets bidrag til menneskerettighetsbrudd i Israel og Palestina.
- I 2014 meldte det israelske selskapet SodaStream at de i løpet av 2015 ville flytte fabrikken sin ut av okkupert område.
- Det multinasjonale selskapet Veolia solgte seg i 2015 ut av Jerusalem Light Rail, som betjener bosettingene i Øst-Jerusalem, etter mange års kritikk av selskapet.
Farlige forbindelser I
