Norsk Folkehjelps arbeid i Ukraina

Norsk Folkehjelp er en av verdens største operatører inne humanitær mine- og eksplosivrydding, og satte først i gang med å få kontakt med rette myndigheter i Ukraina. Etter samtaler med Ukrainske myndigheter og andre nasjonale aktører, startet Norsk Folkehjelp prosessen med å opprette et landkontor i Kiev. Kontoret har nå vært operativt siden august 2022.

Avtale undertegnet

Det er signert en langsiktig partnerskapsavtale med det statlige direktoratet for sivil beredskap i Ukraina, State Emergency Service of Ukraine (SESU) De driver blant annet med rydding av miner og eksplosiver i landet. Med støtte fra UD har Norsk Folkehjelp donert mineryddingsutstyr for 10 millioner kroner til Ukraina, som personlig beskyttelsesutstyr, metalldetektorer, kjøretøy ( 10 Ford Ranger Pick-up) og førstehjelpsutstyr.

Ukrainske myndigheter jobber med utstyr donert fra Norge og opplæring av hunder

Siden i sommer har SESU ryddet miner og eksplosiver med utstyr fra Norsk Folkehjelp, innkjøpt med norske donormidler. Norsk Folkehjelp er ledende på avl av minehunder og skal bistå SESU med hunder og kompetanse slik at de kan ta i bruk hunder i sitt mineryddingsarbeid.

Norsk Folkehjelp driver for øyeblikket opplæring av ukrainske ansatte som skal jobbe med undersøkelser for å avdekke hvor det befinner seg miner og sprengladninger. De ventes å være operative i starten av 2023. Utover våren, når været tillater det, vil Norsk Folkehjelp gå i gang med selve mineryddingsarbeidet. Ukraina ligger an til å bli et av våre største programmer, og Norsk Folkehjelp planlegger å gå inn både med mineryddere og minehunder.

Hvordan kan sivile beskytte seg mot eksplosive våpen?

I de hardest rammede områdene av Kyiv, Kharkiv, Sumy og Dnipropetrovsk-regionene har Norsk Folkehjelp siden slutten av september gitt sivilbefolkningen opplæring i hva de kan gjøre for å beskytte seg mot eksplosive våpen i en krigssituasjon. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med Ukrainian Deminers Organisation, som er Norsk Folkehjelps lokale samarbeidspartner.

Bistand: Kjønnsbasert vold er et økende problem som følge av krigen.

Norsk Folkehjelp setter nå opp et program rettet mot voldsutsatte kvinner og deres barn. Vi starter samarbeid med tre ukrainske partnere, en i Lviv, en i Dnipro og en som fokuserer på Kyiv og Kharkiv. Alle er kvinneorganisasjoner, som her lang erfaring med å arbeide for å styrke kvinners situasjon i Ukraina, både deres rettigheter og gjennom å tilby sosiale tjenester.

Trygge plasser

De ukrainske organisasjonene setter opp det som kalles «safe spaces» altså steder der voldsutsatte kan være trygge, få emosjonell, sosial og praktisk støtte og hjelp. I det programmet Norsk Folkehjelp vil bidra til å sette opp, skal det etableres ni slike trygge tilfluktssteder (safe spaces) for voldsutsatte kvinner, ungdom og barn. Organisasjonene driver også krisetelefon, som gjør at de når ut også til dem som ikke vil kunne oppsøke disse tilfluktsstedene direkte.

Krisesentre

Organisasjonene driver også noen krisesentre (crisis rooms) der overleverne kan bo i inntil 10 dager. Deretter bidrar organisasjonene også til å skaffe mer langsiktige og trygge botilbud i de tilfellene der det er nødvendig. Programmet omfatter drift av tre slike krisesentre, men det er også mulig å henvise til tilbud drevet av andre organisasjoner. Voldtektsoverlevere vil også ofte ha behov for medisinsk undersøkelse og behandling og organisasjonene tilrettelegger for det, enten ved å gi slikt tilbud eller ved å henvise til spesialister.

Verdige liv

Etter at brukerne / overleverne har vært igjennom akuttfasen er det viktig å bidra til at de kan etablere et verdig liv og forsørge seg selv. Derfor omfatter tilbudet både juridisk støtte og hjelp til jobbsøking og enkel opplæring rettet mot ferdigheter som vil gjøre det mulig å få en jobb. I noen tilfelle vil også pengestøtte være aktuelt. Det er viktig å ha en helhetlig tenkning i tilbudet som gis, der formålet både er å gi et akutttilbud og beskyttelse, men også tenke at overleverne skal tilbake i samfunnet og fungere som omsorgspersoner for sine barn og sine nærmeste. Det perspektivet har vi med oss hele veien.