Langt fram til fred og forsoning
Trommene drønner over Plaza de Bolívar i Colombias hovedstad Bogotá. Lukten av grillet kjøtt og frisk frukt setter stemningen. Her blir det fest. Alle vil de være med og feire president Gustavo Petro, mannen som for et halvt år siden inntok presidentpalasset og fikk fredsprosessen i det krigsherjede landet på skinner igjen.
Tekst: Morten Hansen, LO Media
Foto: Are Stranden
I nesten 60 år har Colombia vært preget av væpnet konflikt som har kostet flere hundre tusen mennesker livet og ført til over sju millioner interne flyktninger. Det har vært 60 år med massakrer, mennesker som har forsvunnet og seksualisert vold.
Mye av dette kan føres tilbake til den ekstremt skjeve fordelingen av land. Drøyt én prosent av landets befolkning eier over halvparten av all dyrket jord. I 2016 ble det underskrevet en fredsavtale mellom den colombianske staten og geriljagruppen FARC, men det er fortsatt langt igjen til det er fred. Fortsatt kjemper væpnede aktører om kontrollen over landområdene.
Men på Plaza de Bolivar denne dagen er støtten til Colombias president tydelig. Også fra dem som mener at arbeidet med reformer går for sakte.
– Vi krever bare at regjeringen skal følge programmet folket stemte på, sier Eduardo León Navarro, i Congreso de los Pueblos (CdP) – en venstreorientert politisk og sosial grasrotbevegelse.
Han konstaterer at ingen valgløfter er innfridd. At regjeringen ikke har flertall i kongressen mener han er et argument som ikke holder.
Bondereservater gir sikkerhet
Langt unna Plaza de Bolívar ligger Sumapaz-paramoen – høysletta. I grunnen her oppe, på nesten 4000 meters høyde, befinner vannreservoaret for hovedstadens drøyt åtte millioner innbyggere seg. Den er også en av flere bondereservater i Colombia.
– Bondereservatene sikrer at landområdene fordeles på flere hender. Det gir småskala-bøndene som bor og jobber i disse områdene en viss økonomisk trygghet, sier Néstor Alfredo Díaz Benítez i den lokale bondeorganisasjonen Sintrapaz.
Her kan ingen komme og stjele jordlappen bonden eier. For bondereservatene er ikke omsettelig jord. Så langt er det opprettet ti bondereservater i Colombia. Flere er på trappene. Går det som bondeorganisasjonene håper, vil mye mer av den ubrukte jorda i landet bli gjort tilgjengelig for småbøndene. For det er mye jordbruksjord som ligger brakk. 90 prosent av all jord i Colombia eies av fem prosent av befolkningen. De store kvegeierne, som utgjør en del av denne gruppa, legger beslag på mye mer land enn de bruker og har behov for.
Det er denne jorda småbøndene mener de har krav på. For de ser ikke på arbeidet sitt som en jobb. Det er deres identitet.
Driver økologisk
Alexandra Davida og German Rodriguez traff hverandre og giftet seg mens de begge studerte på universitetet for over 20 år siden. Da de var uteksaminert, tok de over jordstykket til besteforeldrene til Rodriguez i Sumapaz.
– Vi hadde begge et ønske om å jobbe på landsbygda. Dette jordstykket har blitt vårt livsprosjekt. Vår idé er å dele det vi har lært med lokalsamfunnet, sier Rodriguez.
Mens det tradisjonelle jordbruket i området domineres av potetdyrking, ønsker Davida og Rodriguez å skape endring. Selv har de sluttet med poteter og gått over til dyrking av andre vekster og til husdyrhold. I tillegg har de et prosjekt hvor de dyrker fram trær og busker som blir plantet ut i paramoen og området rundt.
– Vi som bor ved paramoen har en annen forståelse av hva utvikling er enn dem som bor utenfor. Vi må drive med naturvern for å bevare paramoen som den er, sier Davida.
Ekteparet forteller at det kjølige klimaet setter begrensninger for hva slags jordbruk de kan drive, men de understreker at de har flere alternativer enn poteter.
– Vi prøver å få flere til å drive økologisk, ikke minst fordi det tradisjonelle jordbruket utarmer jorda og krever stadig mer bruk av kunstgjødsel. Vårt mål er å få flere med på å gjøre jorda sunn og næringsrik.
Arrestasjoner og falske tiltaler
På Plaza de Bolivar er stemningen fortsatt god. I et hjørne av plassen står Robert Daza og Jimmy Alexander Moreno. Daza er nå senator i Pacto Historico, og Moreno er hans rådgiver. Begge har vært ledere for sosiale organisasjoner som har støttet Petro på hans vei til presidentpalasset. Begge har fått merke følgene av kampen for et mer rettferdig Colombia, og har vært utsatt for flere attentatforsøk.
I 2020 ble Daza, som talte småbøndenes sak da han var leder i organisasjonen CNA, arrestert. Ett år senere ble Moreno, som var talsmann for grasrotbevegelsen Congreso de los Pueblos, hentet av politiet. Begge ble anklaget for å samarbeide med den fortsatt aktive geriljaen i landet.
Arrestasjonene føyde seg inn i en lang rekke av lignende arrestasjoner og falske tiltaler mot sosiale ledere i Colombia de siste årene. En rapport fra World Organisasjon Against Torture (OMCT) og Comite de Solidarid con Presos Politicos, publisert i januar 2020, viser at arrestasjoner rettes særlig mot tre grupper: miljøaktivister, bondeorganisasjoner og personer som leder folkelige mobiliseringer.
Colombia har mange historier som Dazas og Morenos. De aller fleste har ikke endt med arrestordrer og arrestasjoner. Folk har bare blitt borte.
- Colombia er en republikk i Sør-Amerika som dekker det nordvestlige hjørnet av kontinentet.
- Landet har drøyt 51 millioner innbyggere.
- Etter mer enn 50 år med væpnet konflikt signerte den colombianske staten og geriljagruppen FARC en fredsavtale i 2016.
- Færre sivile blir drept i væpnet konflikt nå, men antallet drap på sosiale og politiske ledere økte etter signeringen av fredsavtalen
- Valget av landets første president fra venstresida i 2022 gir håp for et mer rettferdig og fredelig Colombia
- Norsk Folkehjelp har hatt partnersamarbeid med organisasjoner i Colombia siden 2004, og bidrar til at organisasjoner i de mest utsatte konfliktområdene inkluderes i prosessene knyttet til fredsbygging og diskusjoner om landets framtid.
- Programmet er en del av Norsk Folkehjelps samarbeidsavtale med Norad og støttes av Norsk Jernbanearbeiderforbund.
Tusener av ofre
Like under fjelltoppen Montserrat har dommer Ana Manuela Ochoa sitt kontor. Hun er en av 38 dommere i Jurisdicción Especial para la Paz (JEP). Den spesielle jurisdiksjonen for fred er en domstol som ble opprettet som en del av fredsavtalen mellom geriljaorganisasjonen FARC og staten Colombia.
Ochoa og de andre dommerne har et enormt arbeid foran seg. Etter snart 60 år med krig og konflikt, skal de nå skape fred og forsoning – og ikke minst rettferdighet.
– Vi har reist til steder der staten aldri har vært før for å gjøre undersøkelser. Den største utfordringen er hvordan ofrene skal få sin rettferdighet og hvordan de skal bli hørt, sier Ochoa. – Vårt mål er ikke bare å dømme. Vi skal også ha en restaurerende effekt. Derfor må vi se på muligheten for andre sanksjoner enn bare fengselsstraffer.
For å gjøre rettsprosessen mer oversiktlig, fører domstolen ikke enkeltsaker. De har såkalte makrosaker, hvor de har samlet typer overgrep. Til sammen er det elleve slike saker.
– Vi undersøker ikke sak for sak, vi undersøker mønsteret i kriminaliteten. Vi ser på systemkriminalitet – eller organisert kriminalitet, sier Ochoa.
For eksempel omhandler en av sakene kidnappinger, hvor FARC er tiltalt. I denne saken er det 23 000 ofre. I en annen sak er det utenomrettslige henrettelser som blir undersøkt, hvor hæren er den tiltalte. Her er det 6000 ofre.
– Statsadvokaten kom hit for en stund siden. Han sa; Hvis jeg leverer alt jeg har av materiale som omhandler den væpnede konflikten, ville jeg fylt hele bygningen. Totalt er det 820 000 ofre i de elleve sakene våre, sier Ochoa, og understreker at det er vanskelig å sette et helt klart tall på hvor mange ofre det dreier seg om.
