– La oss være i fred!

Få latinamerikanske land har vært skueplass for like mange historiske begivenheter som Colombia de siste årene. I 2016 skrev regjeringen og geriljaen FARC under en fredsavtale, som førte til at sistnevnte la ned våpnene og avsluttet den over 50 år lange konflikten. I juni i år fikk landet sin første president fra venstresida, Gustavo Petro, med den første afrocolombianske og kvinnelige visepresidenten, Francia Marquez, ved hans side.

– Dette er en seier for folket. Sammen skal vi dra Colombia i riktig retning og mot en mer fredelig framtid, sa Petro i sin takketale.

Men Colombia har fortsatt en lang vei å gå. Geriljagruppa ELN driver fortsatt væpna kamp i landet, og stadig flere FARC-medlemmer tar til våpnene igjen. Den blodige konflikten har ført til hundretusener døde og 7,5 millioner mennesker som har måttet flykte fra hjemmene sine.

Herjet med i flere hundre år

Rundt 7,3 millioner mennesker i Colombia lever i matusikkerhet, og det er etniske minoriteter som urfolk og afrocolombianere som er hardest rammet. Det er med andre ord ingen enkel oppgave den historiske regjeringen i landet skal løse i løpet av sin fireårsperiode.

– De må la oss være i fred. I flere hundre år har vi blitt herjet med, av kolonialister, av regjeringer, av paramilitære grupper til høyre, paramilitære grupper til venstre, internasjonale selskaper, kriminelle bander og så videre, og så videre. Hvordan kan vi få utnyttet jorda og landet vårt om vi aldri får leve i fred og ro?

Det sier Carlos Castillo fra den afrocolombianske rettighetsorganisasjonen Proceso De Comunidades Negras (PCN). Han har vært i Norge for blant annet for å snakke om spørsmål knyttet til landkonflikter og den alvorlige humanitære situasjonen for folk i områder rammet av konflikt.

Håp om ny jordreform

Colombia er et av Latin-Amerikas mest inntektsulike land. Tidligere colombianske regjeringer har satset stort på liberalisering av jordbruk og landområder, noe som har utsatt lokale småbønder for en global konkurranse på pris, effektivitet og kvalitet. Denne konkurransen med store internasjonale selskaper er Colombias småbønder dømt til å tape.

– I dag finnes det ingen lover eller regler som beskytter og prioriterer småbøndenes produkter. Det er rett og slett umulig å konkurrere mot internasjonale selskaper, sier Castillo. Han trekker fram Norge som et eksempel på hvordan man kan sørge for at nasjonale og lokale produkter blir prioritert.

– Det ville vært fullt mulig for dere å legge ned alt fiske rundt om i landet, og starte flere oppdrettsanlegg her i Oslo, hvor internasjonale aktører fikk drive fritt. Det samme gjelder norsk landbruk. Men det har dere ikke gjort. Dere har laget et balansert system hvor småbønder ikke blir marginalisert, og trygt kan organisere seg i organisasjoner som fremmer rettighetene deres. Det ønsker jeg også for Colombia, fortsetter Castillo.

Men det er ikke bare politikk og markedskrefter som setter kjepper i hjulene for småbøndenes virksomhet. Det er kamp om Colombias landområder, og geriljakrigere og paramilitære grupper står konstant på trappene for å ta over jorda til bøndene. I 2013 ble FARC-geriljaen og den colombianske regjeringen enige om en jordreform, for å sørge for at de fattigste bøndene skulle få tilgang til mer og bedre jord. Castillo håper den nyvalgte presidenten kan få på plass en ny jordreform som vil føre til en endelig fred i landet.

– Det vil være umulig for Gustavo Petro å forandre Colombia helt, men han har lovet mye og det er essensielt at han gjennomfører reformene som vil gjøre Colombia til et mer rettferdig land. Vi forventer ikke at han skal få til alt, men vi forventer at han legger fundamentet for at hans regjeringen vil være starten på et nytt, bedre og mer fredelig Colombia, sier Castillo.

Opprettet frøbibliotek

Selv om fred og rettferdighet fordeling av ressurser til tider kan virke som et umulig mål i Colombia, finnes det likevel håp og initiativ. I den lille byen La Unión i Nariño-provinsen, på grensa til Ecuador, har bondeorganisasjonen og Norsk Folkehjelp-partneren Coordinador Nacional Agrario (CNA) kjøpt en gård og opprettet et frøbibliotek. Formålet er utvinne og bevare frø, som et ledd i CNAs mål om å gi bøndene matsuverenitet, og ikke bare matsikkerhet.

– Frøbiblioteket gir lokalsamfunnet muligheten til å bestemme selv hvordan de skal produsere sin egen mat. Dette er et pilotprosjekt som vi håper vil bli av nasjonal karakter, og at mange flere biblioteker bygges, sier leder i CNA, Ernesto Roa.

I La Unión har småbøndene mulighet til å kjøpe lokalt produserte frø til en rimeligere pris enn de masseproduserte frøene fra store internasjonale selskaper i butikken. Småbøndene kan også få frø i bytte mot andre varer. Ifølge Roa er det allerede tusenvis av colombianere som får sikker tilgang til mat gjennom frøbiblioteket.

– Regjeringen har mulighet til å gi befolkningen matsikkerhet ved handel og fylle opp supermarkedene, men det garanterer ikke at lokalsamfunnene vil få tilgang til maten hvis de ikke har økonomiske midler til å kjøpe den. Matsuverenitet derimot, tillater oss å planlegge planting, produksjon og distribusjon av mat, først til bøndene, og så til samfunnet generelt. Det gjør at vi kan dempe importen av varer som kan produserer i Colombia, småbøndene vil få en sikker inntekt, og befolkningen vil få sin matsikkerhet garantert, avslutter han.