Korleis overleve i ruinane i Gaza

I eit intervju med Fagbladet fortel ein hjelpearbeidar i Gaza, som vi her kallar Adam, om kvardagen under krig, svolt og flukt. Adam jobbar for Norsk Folkehjelp og deler sterke skildringar av korleis han og kollegaene prøver å hjelpe andre – og halde håpet oppe. Hjelpearbeidaren i 30-åra seier til Fagbladet at han fryktar Israel vil drepe han for å dele med omverda kva som skjer i Gaza. Noko av det verste er svolten.

– Eg merkar svolten ved at eg blir svimmel, sveittar, får hovudpine, hendene skjelv og eg slit med å fokusere. Eg må ofte ta smertestillande fordi vatnet vi drikk er forureina og gjer at vi får konstante mageproblem, fortel han.

Adam har arbeidd i seks år for Norsk Folkehjelp i Gaza. Huset til besteforeldra er óg lagt i grus, og heile familien er driven på flukt. Fleire er drepne. Ofte ser han foreldre merke borna sine med sprittusj i tilfelle dei blir sprengde.

– Eg har sett foreldre som skriv navna sine på armane og hendene til treåringen sin. Det er fordi om ungen blir sprengt i bitar, skal det vere lett å finne ut kven sin unge det er, seier han alvorleg.

Lærer vekk korleis overleve i ruinar

Ein viktig del av Adams arbeid er å undervise barn og vaksne i korleis dei kan overleve i ruinane og unngå ueksploderte bomber.

– Vi underviser blant anna i kva dei skal gjere om dei finn ei bombe eller granat. Vi har mista så mange kvinner, barn, arbeidarar eller fattige menneske som leitar etter søppel for å resirkulere det eller for å overleve, fortel han til Fagbladet.

Han oppmodar folk til å skaffe seg ei fløyte eller noko som lyser, slik at dei kan bli funne om dei blir fanga i ruinar.

Ser familie og venner svime av

Eit konstant problem for Adam og dei rundt han er at matmangelen gjer at dei fell om.

– Ein gong greidde eg utruleg nok å få tak i litt sukker. Vi blandar sukkeret med vatn. Når fleire av familiemedlemmane mine har svima av, gjev eg dei sukkervatn slik at dei vaknar igjen, forklarer hjelpearbeidaren. Han fortel til Fagbladet at pengar har slutta å ha verdi.

– Det finst ikkje minibankar her lenger. Om du har løn, må du då overføre digitale pengar til ein person som har kontantar. Her må du då betale 50 prosent kommisjon. Om det er mat å få tak i, kan prisane ha auka med opp mot 4000 prosent.

Bevisst utsvelting og folkemord

Fagbladet har óg intervjua Kelly Flynn, landdirektør for Palestina i Norsk Folkehjelp. Ho har leia hjelpearbeidet sidan to veker før terrorangrepet til Hamas i oktober 2023. Flynn seier at den israelske staten gjer alt dei kan for å gjere arbeidet hennar så vanskeleg som råd.

– Dei driv bevisst blokkering av all støtte og hjelp som vi og andre hjelpeorganisasjonar prøver å få inn i Gaza. Det er ei bevisst utsvelting av 2,2 millionar menneske og eit folkemord der målet er å gjere det uråd å bu i Gaza, seier landdirektøren, som har 25 år med erfaring frå humanitært arbeid mellom anna i fleire afrikanske land og Myanmar.

Flynn seier at ho dei siste åra har blitt godt kjent med Adam, som er ein av dei seks tilsette i Norsk Folkehjelp inne i Gaza.

– Han har evna til å heile tida vere håpefull i ein veldig skjør og mørk situasjon. Og det er dette håpet som motiverer han til å støtte kollegaene og partnarane våre i Gaza. Han står opp for kjerneprinsippa til Norsk Folkehjelp om medkjensle og respekt, og er ei svært sterk stemme for rettane til palestinarane, seier ho.

Ein dråpe til håp

Sjølv om det er vanskeleg å sjå lyset i enden av tunellen, og at innsatsen deira er ei dråpe i havet, gjer Adam aldri opp håpet om at det skal bli slutt på lidingane i Palestina.

– Når du ser at du kan påverke livet til eit individ. At du reddar livet til eit barn. Eller ei gravid kvinne. Med mat, eksempelvis. Og du ser dei smile igjen. Det er dette som får meg til å håpe. Som eg sa til ein kollega: Vi har tom mage, men hjartet er fylt av håp, seier han til Fagbladet.

Fagbladet spør kva Adam tenkjer om norsk økonomisk boikott av Israel.

– Eg har sett mange utsegner frå den norske regjeringa som fordømmer drap på uskuldige sivile i Gaza. Om du verkeleg meiner det, oversett det til handling. Vi er forbi tida for utsegner. Det som trengst no, er at andre land og regjeringar trår til for å få stoppa krigen.

Takkar Noreg og Fagforbundet

Adam fortel til Fagbladet at det er særskilt ein ting som rører han og andre palestinarar – støtta frå medlemmane i Fagforbundet.

– Først av alt, frå ein palestinar på bakken: Takk frå botnen av hjartet. Hjelpa er ei livline, seier hjelpearbeidaren.

Han takkar óg den norske befolkninga generelt.

– Eg har sett enorme demonstrasjonar i Noreg. Kollegaene mine sende meg bilete av norske vanlege folk, tillitsvalde og folkevalde med palestinske flagg, som ropte: Stopp folkemordet! Stopp krigen! De anar ikkje kva dette betyr for meg, for venene mine, familien min og alle her. Vi ser at vi ikkje står åleine. Det er fordi folket er vakne og pressar på at dette vil snu, seier Adam, medan han legg ei hand over hjartet sitt.