Kampen mot rasisme er også vår 

Hva gjør du for å være en tydelig antirasist? Og hva gjør dere i lokallaget hvis våre frivillige eller mannskaper opplever rasisme? 

Det er ikke alltid lett å vite hva vi kan gjøre. Noen ganger faller en kommentar før vi rekker å reagere. Andre ganger blir vi usikre på hva vi skal si. Men stillheten etterpå kan være vond.  

I september 2026 lanserte Norsk Folkehjelp en ny digital antirasismeveileder for frivilligheten. Den skal gjøre det lettere for våre medlemmer å gjenkjenne rasisme, støtte dem som blir utsatt for den, og handle når noe skjer. 

Vi skal ikke tie 

Norsk Folkehjelp er en antirasistisk organisasjon. Det forplikter oss til å reagere og støtte dem som opplever rasisme. Vår generalsekretær Raymond Johansen sier det på denne måten: «Frivilligheten kan være motstandskraften. Vi ser hva som skjer, tør å reagere, bygger tillit og viser at ingen skal stå alene når rasisme rammer.»  

Det verste du kan gjøre er å late som ingenting. Som det står i veilederen: «Det som kan være en vits for deg, kan være menneskeverdet for en annen». Og som Harald i Norsk Folkehjelp sier det: «Jeg vet at jobben min som redningsmannskap er å redde liv. Men det å respektere hverandre for den vi er, det er også å redde liv».  

Derfor må vi lytte når noen forteller at de trenger støtten vår, og gripe inn når vi kjenner at det som blir sagt ikke er greit. Det gjelder både rundt middagsbordet, i frivillige aktiviteter og i møte med hatprat på nettet. Noen ganger kan det være ubehagelig å si ifra, men det blir lettere hvis vi øver oss på det. Veilederen gir tips til hvordan. 

Motstandskraft i praksis 

Det hjelper lite dersom kampen mot rasisme foregår bare gjennom store ord fra en scene. Vi må bruke antirasisme i hverdagen og i Norsk Folkehjelps aktiviteter og aksjoner. Når en rasistisk kommentar ikke får stå uimotsagt, når vi spør om noen har det bra, og når vi viser at vi ikke liker det som skjer, blir vi aktive antirasister. Noen ganger kan det viktigste nettopp være å si: «Jeg så hva som skjedde. Det er ikke greit». 

Philip beskriver i veilederen hvor mye en slik støtte kan bety: 

Jeg tror faktisk en del mennesker ikke er klar over hvor mye bare et klapp på skulderen kan ha å si – gikk det bra med deg? Du fjerner ikke dermed situasjonen, men du aksepterer min fortelling, du sier til meg: «Du e’kke paranoid, det var reelt det som skjedde, og jeg så det». 

Mange som utsettes for urett sier: «Det vondeste er alltid hvis ingen reagerer». Noen ganger kan du være en støttespiller ved å si: «Jeg hørte og så hva som skjedde, det er ikke greit. Kan jeg gjøre noe?» eller «Hvis du vil ta det videre, så kan jeg være vitne» eller «Ønsker du at jeg tar det videre? Du kan tenke på det og svare senere». Å si ifra når vi ser eller hører at urett skjer, og stå sammen med den som blir utsatt for dette, er motstandskraft i praksis. 

Et praktisk verktøy for frivilligheten 

Veilederen gir oss kunnskap og praktiske verktøy for å forebygge og gjenkjenne rasisme, støtte mennesker som blir utsatt for den, og handle når noe skjer. Gjennom filmer, caser, refleksjonsspørsmål, sjekklister og konkrete råd kan frivillige og lokallag øve på situasjoner de kan møte i praksis. 

Så – hvordan kan vi bli bedre på å kjenne igjen og definere rasisme? Bruk veilederen før, under eller etter en aktivitet, eller som utgangspunkt for en temakveld i lokallaget. Dere kan gå tilbake til de ulike delene når dere trenger begreper, eksempler eller støtte i en konkret situasjon. Slik kan dere lære sammen og bli tryggere på å handle og gripe inn, og ikke minst ivareta den som utsettes for uretten.  

Antirasisme handler ikke bare om hva vi mener, men om hva vi gjør når noe skjer. Når vi støtter hverandre og skaper trygge fellesskap, bygger vi motstandskraft. Når vi erfarer at noen blir utsatt for rasisme må vi ikke tie. Vi skal aldri tie!