ANTIRASISME

• Vi har alle fordommer

  • Vi har alle fordommer og kan alle komme til å si ting som treffer feil, og derfor bør fokuset være på hvordan ordene våre faktisk oppleves, og konsekvensene av det. Når noen sier fra, kan vi møte det med «takk for at du sier fra, det skal jeg slutte å si», i stedet for å gå i forsvar, og bruke tid på å forklare at det "ikke var sånn ment"

    For eksempel kan en kommentar som «Du snakker så godt norsk!» være ment som et kompliment, men oppleves som at man egentlig ikke hører til.

    Kommentarer og fordommer kan treffe hardere enn vi tror. Selv små bemerkninger kan gjøre at noen føler seg utenfor eller mindre verdt. Når slike ting skjer igjen og igjen, kan det oppleves som en del av noe større, og i ytterste konsekvens som rasisme.
    

    Å forstå dette handler om empati: å se hvordan ord kan såre, selv når det ikke var sånn ment.
• "Det var ikke sånn ment"

  • Hverdagsrasisme:
    
    Et uttrykk som ofte brukes for å avfeie eller bagatellisere kommentarer, handlinger eller holdninger som oppleves som diskriminerende eller gir en følelse av utenforskap for den som rammes. Rasisme kan få uttrykk i form av kommentarer og blikk. Det er ikke sikkert det var intensjon å være rasistisk, men dersom vi sier "det var ikke sånn ment" kan det være med på at vi ikke tar opplevelsen til den berørte på alvor.

    Eksempel: «Du snakker så bra norsk!» eller «Du er så eksotisk!».'
• "Kan vi ikke si det lenger nå da?"

  • Mikroaggresjoner:
    
    Mikroaggresjoner er små kommentarer eller “uskyldige” spøker som bygger på stereotypier og kan oppleves sårende. Når slike kommentarer gjentas igjen og igjen, bygger de seg opp over tid og forsterker følelsen av å være annerledes , som om blikket andre har på deg, blir viktigere enn hvem du faktisk er. Ofte er de ikke ment som ond vilje, men de kan likevel formidle: «Du hører ikke helt til» eller «Du er annerledes».

    Eksempel:
    Kan være utsagn som «Hvor kommer du egentlig fra?», «Du snakker så bra norsk!» eller å kommentere utseende og hår på en måte som annengjør. Når vi svarer med «Kan vi ikke si det lenger nå da?», flytter vi oppmerksomheten bort fra den som ble rammet, og over på vår egen frustrasjon. Antirasisme handler heller om å lytte, lære og justere: «Takk for at du sa fra – det var ikke min hensikt. Hva kunne jeg sagt annerledes?» Små endringer i språk og vane kan ha stor betydning for at flere opplever respekt og tilhørighet.

  • 

• "Hvor kommer du egentlig fra?"

  • Minoritetsstress
    
    

    "Hvor kommer du egentlig fra?»

    Et spørsmål som tilsynelatende kan virke uproblematisk og være ment som en enkel innfallsvinkel til samtale med noen du ikke kjenner så godt. Derfor er det ekstra viktig å være klar over at fokus på «egentlig fra», kan gi et inntrykk av at du ikke er herfra og dermed skape en følelse av å være annerledes. Det synliggjør et «oss og dem», og opplevelsen av at du står utenfor – og ikke hører helt til. Det handler ikke bare om hvor du kommer fra, men også hvem som får være en naturlig del av det norske fellesskapet.

    Opplevelsen av å gang på gang bli møtt med små og store situasjoner der det påpekes at du ikke hører til, eller ser at andre som ligner deg blir utsatt for det, er belastende og på fagspråket heter dette Minoritetsstress. Mange minoriteter bærer med seg minoritetsstress, både i sosiale og profesjonelle sammenhenger.

    Å bli utsatt for og oppleve utenforskap og minoritetsstress kan påvirke helsen – både psykisk og fysisk. Psykisk kan det føre til stress, uro, lavere selvfølelse, angst og en følelse av hele tiden å måtte være «på vakt». Fysisk kan langvarig stress gi hodepine, søvnproblemer, utmattelse og andre stressrelaterte plager. Når det varer over tid, kan det sette seg i kroppen og gå ut over livskvaliteten.
    

    Eksempel: "Han blir ofte ekstra trøtt og engstelig etter møter, fordi han må forklare seg mer enn andre på grunn av sin bakgrunn".

    Eksempel: "Du kan være født og oppvokst i Norge, og fortsatt bli møtt som en fremmed"
• "Det er ikke et problem, fordi det har ikke jeg opplevd"

  • Å ha privilegier betyr ikke at livet ditt er lett, men at du slipper noen hindringer andre møter – ofte uten at du merker det.

    Når vi snakker om rasisme og diskriminering, kan det hende at noe ikke rammer deg. Da kan det fort oppleves som mindre viktig eller nesten usynlig.

    For eksempel kan noen av oss ta for gitt å bli innkalt til jobbintervju, bli møtt med tillit eller ha fulle rettigheter i samfunnet, mens andre kan oppleve diskriminering fordi de har et utenlandsklingende navn, eller ha begrensede rettigheter som flyktninger.Men andres erfaringer er like virkelige, selv om du ikke har opplevd det selv.

    Noen forskjeller er lette å overse fordi de ikke har rammet oss selv – som hvem som blir møtt med tillit, får muligheter eller slipper ekstra barrierer i hverdagen.I stedet for å tenke «det er ikke et problem», kan vi øve oss på å si:«Det har ikke skjedd meg, men jeg vil forstå og bidra.»

    Eksempel:«Han får høyere tillit fra de andre i frivilliggruppa fordi han har et etternavn som er kjent i lokalsamfunnet.»

• "De pleier (alltid) å..."

  • Stereotyper
    
    Stereotypier betyr at vi har en forenklet idé om hvordan en bestemt gruppe mennesker “er”.

    Når vi lar slike tanker styre, kan vi ende opp med å ta valg som blir diskriminerende – for eksempel å anta at noen ikke kan være med eller bidra fordi de har en annen bakgrunn eller ikke snakker perfekt norsk.

    Slike antagelser begrenser folk, og de gjør også at vi lett deler verden inn i “oss” og “dem”.

    Eksempel:
    For eksempel kan man tenke at en frivillig ikke bør bli med på en aktivitet bare fordi de snakker med aksent. Et annet eksempel på stereotypier er "alle nordmenn likes ski og brunost". Dersom stereotypien er negativ, kan dette føre til fordommer.

    Fordommer er med på å bestemme hvordan vi forholder oss til andre mennesker.

• Usynliggjøring

  • Empati handler om å lytte til andres erfaringer, også når vi ikke deler dem selv.

    Det betyr å ta inn over oss hvordan noe faktisk treffer den som opplever det. Når vi ikke gjør det, kan det føre til usynliggjøring. Usynliggjøring skjer når opplevelser av rasisme eller sårende kommentarer blir bagatellisert, avvist eller gjort mindre viktige – for eksempel gjennom bortforklaringer som «det var ikke sånn ment». Eller hvis vi velger å ikke gripe inn eller si fra når urett skjer, eller kommentarer faller.

    For den som er berørt, er usynliggjøring ofte det mest sårende, fordi det skaper en følelse av å stå alene. Vi kan vise at vi har ryggen til den som opplever det ved å gjøre situasjonen synlig og tydelig si at det ikke er greit. Eksempel: En frivillig deler at hun får mange kommentarer på grunn av hijaben sin. Hvis responsen blir «det er jo bare nysgjerrighet», usynliggjøres opplevelsen hennes.

    Et empatisk svar er: «Takk for at du deler det – det er ikke greit, og jeg hører deg.»
• Diskriminering

  • Diskriminering handler om å bli behandlet dårligere på grunn av hvem du er – for eksempel hudfarge, bakgrunn eller religion.

    I en antirasistisk sammenheng betyr det at noen får færre muligheter eller blir holdt utenfor. Det kan være tydelig, men også skje gjennom små valg som gjør at noen systematisk blir valgt bort.

    Vi kan motvirke diskriminering ved å være oppmerksomme på hvem som får muligheter, og si ifra når noe ikke er rettferdig.

    Eksempel:

    En kvalifisert jobbsøker blir ikke kalt inn til intervju, mens andre med lignende erfaring blir det. Eller Phillip og trehytta: får ikke komme inn på grunn av hudfargen.

  • Opplevd rasisme - rasismeveileder.no

Konsekvenser av rasisme

• Konsekvenser av enkeltmennesker

  • Det å bli utsatt for rasisme kan oppleves som krenkende og skremmende og ha langvarige psykologiske konsekvenser. Det kan blant annet føre til plager som angst, depresjon, dårlig selvfølelse, søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer. Det å være vitne til rasisme kan også ha konsekvenser, særlig når vitnet tilhører samme minoritetsgruppe som den utsatte. Begrepet minoritetsstress er relevant å trekke frem her, som viser til den tilleggsbelastningen som stigmatiserte minoritetsgrupper kan oppleve i kraft av sin minoritetsposisjon.

    Det å bli utsatt for rasisme i forbindelse med deltakelse i offentlig debatt kan føre til tilbaketrekning fra offentligheten. Erfaringer med rasisme blant personer med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan altså bidra til å stilne deres stemmer. Dette kan også ha sammenheng med at disse minoritetsgruppene oftere opplever å få negative kommentarer knyttet til hvem de er, fremfor hva de mener.

    I tillegg til psykologiske konsekvenser kan rasisme føre til reduserte livssjanser på andre områder, for eksempel under utdanning, på jobb og jobbsøking, eller på leie- og boligmarkedet. Rasisme kan også få konsekvenser i form av blant annet hærverk, vold, og i de groveste formene; drap.

  • 

• Konsekvenser for utsatte grupper

  • Rasisme skiller seg fra mange andre negative holdninger og handlinger ved å formidle et budskap til en større gruppe. Rasisme rammer derfor flere enn dem som blir direkte utsatt - andre med samme gruppetilhørighet kan oppleve at rasismen også er rettet mot dem. Begrepet minoritetsstress er relevant også her, da en rasistisk hendelse rettet mot én person kan lede til minoritetsstress hos andre med samme eller lignende bakgrunn.

    Rasisme kan også påvirke hvordan grupper blir sett på og behandlet av samfunnet, gjennom å gjøre nedvurderingen og ekskluderingen av dem allment akseptert. Rasistisk stereotypisering og fordommer mot utsatte grupper kan dermed ha konsekvenser for hele gruppen på en rekke samfunnsområder. Et eksempel på dette er praksisen med etnisk profilering i politiet, som innebærer at de som er mørkere i huden blir kontrollert oftere av politiet enn andre.

  • 

• Konsekvenser for samfunnet

  • Rasisme begrenser tilgangen til grunnleggende menneskerettigheter, som retten til identitet, ikkediskriminering, til å ytre seg og til å leve i frihet fra vold. Dette er rettigheter som er fundamentale i et demokratisk, fritt og likestilt samfunn. Rasisme er dermed et demokratisk problem, som har alvorlige konsekvenser for hele samfunnet.

    Det strukturelle elementet av rasisme innebærer at den kan ha alvorlige og langvarige konsekvenser, blant annet i form av å begrense utsatte gruppers mulighet til å utvikle seg på lik linje med andre. Systematisk ekskludering fra viktige samfunnsarenaer og underrepresentasjon i maktposisjoner er eksempler på dette. Dette kan igjen føre til økt polarisering på samfunnsnivå og lavere tillit i befolkningen.

  •