Sivile liv reddes av folkeopplysning på sosiale medier
Når krigen hindrer møter i virkeligheten sørger sosiale medier for videreføre Norsk Folkehjelps arbeid for opplæring i beskyttelse og beredskap i Gaza og på Vestbredden.
Norsk Folkehjelps ansatte har vært nødt til søke tilflukt i sine egne hjem med det pågående bombardementet som foregår i Gaza, tre av de ansatte måtte evakuere etter at de fikk advarsler fra IDF (Israel Defence Force) om at deres hus vil bli bombet. Hvor lenge krigen vil vare er usikkert, men sjansene for at dette kommer til å være en langvarig konflikt er stor. Gaza er på størrelse med Mjøsa og huser over 2 millioner mennesker. Allerede nå er over 400 000 internt fordrevet på det lille område de har å bevege seg på.
Så hvordan beskytter man seg når bombene faller rundt en?
CPP - Sivil beskyttelse og beredskap i konfliktområder
Programme Manager, Colin Bent, forteller om de hjelpemidlene som man kan ta i bruk for på best mulig måte sørge for å sikre seg når bombene faller. Norsk Folkehjelp har sammen med lokale organisasjoner og virksomheter, som for eksempel skoler, sørget for at 200 000 personer har fått opplæring i beskyttelse og beredskap i Gaza.
Kjernen i programmet går ut på hva man kan gjøre for å beskytte seg mot eksplosive våpen og hvordan man kan hindre skader og lidelse i krigssituasjoner. Programmet er utviklet for å fungere for alle aldersgrupper, og har ulike moduler for barn, ungdom og voksne. Programmet har vært gjennomført i Palestina, Irak, Syria, og elementer av programmet har funnet veien til Myanmar og Somalia.
– Det er en opplæring vi skulle ønske vi slapp å gjøre, men det er dessverre nødvendig, sier Bent.
Les også: "Raketter er tunge og barn er små."
Krigen tvinger opplæringen til digitale plattformer
De pågående kampene har tvunget opplæringen over på sosiale plattformer. Heldigvis fantes det gode informasjonssvideoer fra tidligere som landkontoret i Gaza nå bruker i en digital kampanje. Slik når de ut til livredde palestinere som ønsker å beskytte seg på best mulig måte.
– Det viser hvor viktig sosiale medier er i situasjoner som dette. Hvor lenge det vil vare gjenstår å se, sier Bent.
Enn så lenge har de fleste hjem fortsatt tilgang til strøm, men de israelske strømleverandørene har kuttet leveransen og det antas at de bensindrevne kraftverkene vil gå tom for bensin på onsdag.
De fleste palestinere har et bilbatteri stående i skapet og som kan lades opp når det er strøm, det kan brukes når strømmen forsvinner.
Colin Bent forteller videre at de fleste også har tilgang til internett via wifi eller data gjennom det palestinske teleselskapet Jawwal. Så selv om palestinere ikke kan forlate hjemmene sine kan de likevel få tilgang til videoene NPA Conflict and Preparedness publiserer på Facebook, Instagram, TikTok og YouTube. Behovet for å denne type informasjon er stor og vises i tallene som allerede har kommet ut fra kampanjen. Siden mandag morgen da kampanjen ble lansert har den allerede nådd 7800 kontoer på Facebook og Instagram. I tillegg har den dukket opp to millioner ganger i strømmen til den målrettede målgruppen.
– Det er de høyeste tallene vi noen gang har fått, men dessverre ikke overraskende slik situasjonen er i Palestina nå, forteller Bent.
Kampanjen skal foregå i en uke og er en form for aktivitet med lav kostnad, og dessverre det eneste de kan gjøre nå som alle ansatte og andre folk i organisasjoner på Gaza først og fremst er nødt til å beskytte seg selv.
Før, under og etter
Opplæring i sivil beskyttelse og beredskap har selvfølgelig best effekt om man kan møtes ansikt til ansikt med øvelser og dialog, men kampanjen sikter seg på å gi en helhetlig opplæring om hva man skal gjøre i forkant av en potensiell trussel fra eksplosive våpen, hva du kan gjøre når bombene smeller, og i etterkant.
I forkant er det lurt å ha en sikkerhetsplan for hvilket rom i hjemmet som er det sikreste og sørge for at man har nok mat og drikke for flere dager. I tillegg kan det være lurt å dekke vinduene med papp, tape eller gardiner for å forhindre spredning av glass og andre fragmenter fra eksplosjonene. I rommet man har valgt seg bør det være en sekk med det nødvendigste av klær og førstehjelpsutstyr.
Når bombene smeller fokuserer man på hvordan man best kan beskytte kroppen for minst mulig skade. Hvilken posisjon skal kroppen være i og ta dekning. Samtidig får man verktøy for hvordan man vurderer situasjonen fra time til time.
I etterkant av bombene må man ha en evakueringsplan og kunne vurdere om man skal evakuere eller ikke, og vite hvordan man beskytter seg selv for rester av udetonerte eksplosiver. Opplæringen inneholder også brannsikkerhet, førstehjelp og andre overlevelsestips.
Målet for opplæringen er å redusere skadene i konflikter og spesielt redde liv.
– Det er vanskelig å regne på hvor mange liv vi redder, men vi ser gjennom resultatene fra treningen at det er stor forskjell fra de som kan dette og de som ikke kan. Det forbereder folk, utdyper Colin Bent.
I Palestina er folk veldig klar over at konflikter kan oppstå uten forvarsel, og dette er noe de kan ta i bruk.
Psykologiske ettervirkninger
Nærmest alle som er bosatt i Palestina har en eller annen form for PTSD og de psykologiske konsekvensene er et stort problem i landet, for krigshandlingene skjer år etter år og ofte kommer overraskende på. De fleste eldre har opplevd flere kriger, og barn som opplevde krigen i 2021 blir nå retraumatisert av bombingene. Til vanlig samarbeider Norsk Folkehjelp med flere organisasjoner som bistår med psykologisk støtte og har et fokus på mental helse. En av disse organisasjonene er Palestine Save The Children Foundation, ikke knyttet med Redd Barna, og som jobber med CPP og psykososial støtte, inkludert mennesker med helseproblemer og uførhet. Organisasjonen har en psykolog som kan hjelpe de som ønsker å snakke etter traumatiske opplevelser eller som har fått mentale problemer etter konflikter i Gaza.
Forhåpentligvis vil de være oppe å gå så fort det er mulig og trygt for de ansatte.
