En stille revolusjon for demokratiet tar form i Syria
Da ASO, en syrisk sivilsamfunnsorganisasjon, samlet et lite møte i Ar-Raqqa – en region frigjort fra IS i 2017 – var det lite som tydet på at historie ble skrevet. Ingen flagg, ingen kameraer, bare plaststoler, støvete lys og noen få aktivister som satt i stillhet.
– Før ble det snakket på våre vegne, nå snakker vi for oss selv, sier en av ASOs senioransatte.
I tiår var styringen i Syria sentralisert, lukket og bestemt ovenfra. Folk var stort sett utestengt fra beslutninger som påvirket livene deres. Spesielt i byer som Raqqa, Hassakah og Deir-ez-Zor ble avgjørelser tatt bak lukkede dører, uten rom for innspill eller debatt. Den brutale borgerkrigen og svekkelsen av det autoritære styret, sammen med sammenbruddet av statlige institusjoner, skapte et demokratisk tomrom. Dette grep lokalsamfunnene som en mulighet til å starte endring nedenfra.
Programmet «Sivilsamfunn og folkets deltakelse i beslutningstaking i Syria», finansiert av den svenske bistandsmyndigheten SIDA gjennom Norsk Folkehjelp (NPA), inspirerte ASO og mange grasrotorganisasjoner i Nordøst-Syria til å danne en bred allianse. De etablerte CSO-plattformen, som nå samler over 168 lokale organisasjoner. Det som startet som uformelle samtaler, har vokst til en samordnet bevegelse for folkedeltakelse, inkluderende styring og lokalt eierskap til Syrias framtid.
Plattformen har trent over 200 sivilsamfunnsaktører – blant dem kvinner, ungdom og minoriteter – i dialog, forhandlinger, påvirkning, ledelse og styring. Notater på flippover har blitt til politiske dokumenter levert til internasjonale institusjoner i Genève og Brussel. To medlemmer av plattformen sitter nå i Genève i Civil Society Support Room, og sørger for at syriske stemmer, særlig fra nordøst, ikke bare er til stede, men blir hørt.
Vi venter ikke på invitasjoner, vi møter opp – forberedt med bevis, stemmer og stemmesedler, sier en plattformleder.
Effekten går langt utover politiske dokumenter. Kvinner som før nølte med å snakke offentlig, leder nå møter og kampanjer. Flere utkast til konstitusjonelle debatter bærer preg av anbefalinger samlet inn fra landsbyer i nordøst. Det som begynte som lyttesesjoner, har utviklet seg til formell representasjon i fredsprosesser. Etter ett år merkes en følelse av endring: Etter tiår med å bli overkjørt, opplever syrere nå at de selv kan være med og forme reglene for styring.
Ungdom leder i Raqqa
I Raqqa – en by som tidligere var under IS-kontroll og forbundet med frykt – tar ungdommen tilbake sin plass i offentligheten. Med opplæring og veiledning i folkedeltakelse, godt styresett, dialog og påvirkning fra NPAs partner FDO, har 130 unge, inkludert både internt fordrevne og tilbakevendte, bygd en Ungdoms politisk plattform.
De har arrangert over 250 dialoger mellom ulike grupper og holdt 22 åpne møter og konferanser med lokale myndigheter, maktpersoner og stammeledere. De har laget forslag om utdanning, offentlige tjenester, helse, kvinners rettigheter og reintegrering. Arbeidet deres har bidratt til tre politiske endringer i kommunen, blant annet en enklere prosess for at tilbakevendte barn kan begynne på skolen.
For mange er dette også personlig.
Der IS brukte frykt, bruker vi nå stemmen vår», sier et ungdomsmedlem.
Det er et uttrykk for både overlevelse og framtidsvisjon – en tro på at ungdom kan bygge et inkluderende Syria, i stedet for å arve ruinene.
Lenger nordvest i Idlib har organisasjonen DOOR og nettverket Youth of Change mobilisert over 500 unge aktivister gjennom 23 komiteer og 26 lokale organisasjoner. De har jobbet med alt fra digital kompetanse til likestilling i skolen, og har lansert en digital plattform som kobler 800 innbyggere direkte med lokale myndigheter. Innsatsen har bidratt til endringer i fire kommunale lover, inkludert midler øremerket ungdom.
For mange er dette et kulturelt skifte, ikke bare tall. Som en ung deltaker i Idlib sa:
– Demokrati starter ikke i parlamenter. Det starter når unge krever å bli sett og hørt.
En stille revolusjon
Fra Raqqa til unge kvinner i Deir-ez-Zor og ungdomsaktivister i Idlib viser disse historiene en stille revolusjon i Syrias sivilsamfunn. Gjennom Norsk Folkehjelps samarbeid med lokale partnere, tar syrere tilbake sin stemme i rom som før var preget av stillhet.
Det er skjørt, selvsagt. Overgangen i Syria kan ta tid, være ujevn og usikker. Men for første gang på mange år ser man et mønster av deltakelse vokse fram: vanlige folk bygger nye vaner for dialog, representasjon og ansvarlighet – som en dag kan bli grunnlaget for et demokratisk Syria.
