Beskyttelse når bombene faller
200 000 personer har fått opplæring i beskyttelse og beredskap i Gaza. Palestinske barn forteller om hvordan undervisningen har gitt dem en flik av trygghet på den krigsherjede landsstripen.
Raketter er tunge og barn er små.
Refleksjonen kommer fra den palestinske 12-åringen Yehia Al-Bardawil. På en skole i Gaza sitter ti ivrige elever med hendene høyt hevet for å melde seg frivillig til å vise fram hvordan de beskytter seg mot israelske bombeangrep. Den siste krigen i 2022 har satt dype spor hos elevene. De snakker i munnen på hverandre om grusomhetene de var vitne til. En forteller at han var sammen familien og at de holdt hender, en annen om naboens hus som ble totalt ødelagt. Flere av barna hørte høye smell og så døde og skadde etter bombingen.
– Vi var veldig redde, utbryter en av dem.
Sivil beskyttelse og beredskap i konfliktområder
Siden 2016 har over 200 000 personer fått opplæring i CPP i Gaza. De som har fått opplæring, formidler kunnskapen til familien og alle som ønsker det. For elevene i Gaza er opplæringen en liten trygghet i den veldig utrygge tilværelsen på den smale stripen ved Middelhavet.
Programmet er utviklet av Norsk Folkehjelp og gjennomføres i samarbeid med lokale organisasjoner og virksomheter, for eksempel skoler. Hva man kan gjøre for å beskytte seg mot eksplosive våpen og hvordan man kan hindre skader og lidelse i krigssituasjoner er kjernen i programmet. Det er utviklet for å fungere for alle aldersgrupper, og har ulike moduler for barn, ungdom og voksne.
Programmet har vært gjennomført i Palestina, Irak, Syria, og elementer av programmet har funnet veien til Myanmar og Somalia.
Det beste hadde vært om barn slapp å vokse opp i krig og konflikt. Slik er det ikke. Dessverre er dette nødvendig opplæring.
Når byer bombes er det flest sivile som dør
I likhet med brannøvelser her i Norge, handler denne typen øvelser om å gjøre folk kjent med hvordan de selv kan bidra til egen trygghet. Det innebærer blant annet rutiner for evakuering, grunnleggende brannsikkerhet og førstehjelp.
Sivile skal aldri være mål i konflikt, men det foregår en urbanisering av krig og konflikt. I byene er det først og fremst sivile som dør når bombene eksploderer.
Norsk Folkehjelp driver også politisk påvirkning for å bedre beskyttelsen av sivile mot eksplosive våpen og urban krigføring. Dessverre er det en lang vei å gå før siviles rett til beskyttelse i krig respekteres og når store eksplosive våpen brukes i befolkede områder er 90 % av de skadde og drepte sivile.
Ulike virkemiddel for opplæring
Programmet Sivil beskyttelse og beredskap i konfliktområder, eller Conflict Preparedness and Protection (CPP), er utviklet på bakgrunn av undersøkelser av risiko og folks bevissthet rundt denne. Ulike land har ulike utfordringer, og programmet tilpasses grundig i hvert land. Norsk Folkehjelp har utviklet undervisningsmateriell og utdanner lokale organisasjoner og lærere til trygghetsinstruktører. Kurset er tilpasses virkeligheten der det skal holdes og benytter blant annet spill, praktiske øvelser og teater i formidlingen.
Mange liv kan reddes om den grunnleggende beredskap styrkes og vi ønsker å gjøre enda mer på dette området. Så langt er det gode tilbakemeldinger fra lærere, barn og voksne og de ser at dette er kunnskap folk ser verdien av.
Selv om programmet så langt hovedsakelig er rullet ut i samarbeid med skoler, kan det tilpasses ulike behov og kan også gjennomføres på arbeidsplasser, for lag- og foreninger eller i andre sammenhenger hvor folk samles.
Norsk Folkehjelp har jobbet med Minerydding og beskyttelse av sivile mot eksplosive våpen i mer enn 25 år og har helt siden oppstarten i 1939 jobbet med vern av liv og helse. Opplæring om risikoen med udetonerte miner og eksplosiver som blir liggende etter kriger har lenge vært en del av dette arbeidet, men vi trenger også å hjelpe folk å beskytte seg selv i pågående konflikter.
I Norge har Norsk Folkehjelp lang tradisjon for organisering av frivillige førstehjelpere som bidrar i redningstjenesten over hele landet.
Alle i hele verden burde lære dette, sier 11 år gamle Mohammed Al-Ajouri.
Enkle, men effektive tiltak
Tiltakene kan virke enkle, men kan i realiteten bety forskjellen på liv og død.
– Du bør oppholde deg på bad eller åpne rom, og ha tilgjengelig nødproviant for to uker,
som vann og hermetikk. Under et bombeangrep må du sette deg ned med bøyd hode, med hendene bak nakken og armene over ørene for å beskytte de mest utsatte områdene. Du må ha åpen munn for å unngå et enormt trykk i kroppen, forklares det i undervisningen.
Minnene fra den siste krigen har gått hardt utover konsentrasjonen på skolebenken. Det er vanskelig å ta inn over seg at 11- og 12-åringer er nødt til å balansere algebra med beredskapstrening. De føles unaturlig modne for alderen, og hvordan det er å være barn i Palestina illustreres godt når de blir spurt om hva de vil bli når de blir voksne. En vil bli lege, en annen politi. En tredje elev svarer at han gjerne skulle ha blitt fotballspiller, men han synes det er skummelt fordi en venn av ham ikke kan spille lenger fordi han ble skadet under bombingen.
Jeg håper på frihet for palestinere. Vi barn har også rettigheter, og vi burde også ha rett til å leke i fred, avslutter en av elevene.