Tøff motstandskamp

Tekst: Sissel Fantoft

CODECA ble grunnlagt sør i Guatemala i 1992. 17 personer bestemte seg for å etablere en organisasjon som skulle kjempe for retten til å eie jord, og for verdige lønninger for landarbeidere.

– I mange år har småbrukere levd uten tilgang til jord, fordi all jorda er eid av store plantasjer – fincas – som igjen er eid av en håndfull rike familier. Etter at borgerkrigen tok slutt i 1996 ble det opprettet et fond som skulle kjøpe opp jord fra storbøndene og selge den videre til småbrukere, men det ble satt av lite penger i budsjettene. Den jorda som ble videresolgt var ikke dyrkbar, og dermed ble småbøndene sittende igjen med ubrukelig jord og gjeld til fondet, forteller Thelma Carbrera fra CODECA.

Ved valget i juni stilte hun som presidentkandidat for partiet Movement for the Liberation of Peoples (MLP), som springer ut av CODECA.

– I starten støttet CODECA også familier som hadde mistet sine kjære i krigen. Vi hjalp til med å få åpnet massegraver, slik at deres familiemedlemmer kunne få en verdig begavelse, sier hun.

Grunnleggende rettigheter

Etterhvert som CODECA vokste og spredte seg utover Guatemala, begynte organisasjonen også å jobbe for kvinners rettigheter, med ungdom og med interkulturalitet.

– Det finnes mange ulike folkegrupper i Guatemala, og vi jobber for at de skal kommunisere og samhandle på tvers, samtidig som den kulturelle identiteten bevares, forteller Cabrera.

Grunnleggende rettigheter som retten til å eie jord, til friskt vann og til å leve i tråd med sin kulturelle identitet, er kjernen i CODECAs arbeid.

– Alt handler om Moder Jord, som vi alle er avhengig av for å kunne eksistere. Vi ser hvordan store selskaper utnytter og forurenser jorda med sine megaprosjekter, og hvordan monodyrking av sukker, gummi, bananer og palmeolje på digre plantasjer ødelegger jorda, og krever et enormt vannforbruk, sier hun.

CODECA har gjennomført flere studier for å underbygge sine krav.

– De viser at storgårdene har blitt større og mektigere, noe som gjør det enda lettere for dem å overse lokalbefolkningens rettigheter. Dette førte til at CODECA vokste og fikk stadig flere medlemmer, sier Cabrera.

«Stjeler» strøm

Etter borgerkrigens slutt i 1996 ble det åpnet opp for privatisering av strømdistribusjonen i Guatemala. Dermed etablerte flere multinasjonale selskaper seg i landets elektrisitetsmarked.

– Strøm er en av de tjenestene som har mest å si for lommeboka til folk. De private selskapene er mye dyrere, og tilbyr dårlige tjenester. Strømmen de selger er produsert av våre naturressurser, derfor kjemper vi for at distribusjon av strøm skal renasjonaliseres, forklarer Thelma Carbrera.

Siden 2012 har CODECA engasjert seg i det de kaller motstandskampen mot private elektrisitetstjenester. En av metodene som brukes er å koble seg av strømmålerne og hente strøm direkte fra transformatorene. Myndighetene beskylder CODECA for å være strømtyver, og i 2014 omtalte president Otto Peréz Molina CODECAs medlemmer som terrorister.

– Det stemmer ikke, det er bare myndighetenes måte å sverte vår kamp på. Ifølge både Guatemalas grunnlov og flere FN-resolusjoner er vår kamp legal og legitim, fastslår Cabrera.

Kampen for å renasjonalisere strømdistribusjonen har ført til at CODECAs medlemsmasse har vokst kraftig, og motstanden mot organisasjonen har økt parallelt med at den har fått sterkere fotfeste over hele landet.

– Vi blir kriminalisert og straffeforfulgt. Over 500 av våre medlemmer har blitt fengslet, og mer enn 30 er drept siden 2012, forteller Cabrera.

CODECA var Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon fra 2006 til 2014, og igjen fra 2017.

Utsatt for sabotasje
Etter forrige presidentvalg i 2015 inntok den konservative Jimmy Morales presidentembetet. To måneder etter at han tiltrådte i 2016 samlet 1500 CODECA-ledere seg for å diskutere politiske alternativer.

– Vi ble enig om at vi ønsket å etablere et politisk instrument for hele folket, og etablerte partiet MLP. Valgkommisjonen krevde 23 700 medlemmer for å kunne stille til valg, og det ble en vanskelig prosess. Vi leverte stadig innmeldinger, men de «forsvant» under telling, slik at vi hele tiden måtte skaffe flere, forteller Vicenta Jerónimo, som stilte i kongressvalget.

Verken hun eller Thelma Cabrera har noen formell utdannelse, og de fikk stadig høre at de burde pelle seg hjem og lage tortillas i stedet for å drive valgkamp.

– Vi lever i et patriarkalsk, klassestyrt, rasistisk og kapitalistisk samfunn, så at urfolkskvinner uten utdannelse kastet seg inn på den politiske arenaen ble ikke godt mottatt av de konservative partiene. Da valgdagen kom visste vi at MLP hadde stor oppslutning distriktene, fordi vi hadde reist rundt og snakket med folk, sier Jerónimo.

CODECA nektet å anerkjenne valgresultatet og krevde omtelling, fordi de hevdet at de ble utsatt for sabotasje.

– Det ble mye bråk rundt MLP, og Thelma mottok direkte trusler, sier hun.

Felles front
Guatemala er preget av en dyp institusjonell krise. Det handler om kampen for en demokratisk og rettferdig utvikling. Før valget var det ingen som trodde på store politiske endringer. Likevel fikk Thelma Cabrera mer enn ti prosent av stemmene i første valgrunde i juni, noe som er historisk for en urfolkskvinne i Guatemala. Det var imidlertid ikke nok til at hun kunne stille i andre valgomgang i august. Vicenta Jerónimo fikk derimot plass i nasjonalforsamlingen, som totalt har 160 seter. Begge er urfolk, fattige og kvinner – tre ting som taler imot deres kandidatur.

– Jeg innser at som enslig representant for MLP vil jeg ikke få stor innflytelse i kongressen, men vi skal fortsette å skolere oss politisk, følge opp de menneskene som støtter oss og styrke organisasjonen. Internasjonal solidaritet er veldig viktig for oss. Sammen med andre sosiale bevegelser, fagforbund og venstrepartier kan vi skape en felles front mot imperialismen. Vi bruker sosiale medier og vår egen internettradio «Victoria, la voz de los pueblos» («Seier til folkenes stemme») for å nå ut med vårt budskap, sier Vicenta Jerónimo.

– MLP er et nytt parti som for første gang har en folkevalgt kongressrepresentant, og det er en interessant erfaring for oss. Vi skal aldri miste kontakten med de menneskene vi jobber for, lover hun.