Bryter med fordommer
Kvinner i Tadsjikistan er vanskeligstilt på mange områder i livet, og mer utsatt for matmangel, feilernæring og fattigdom enn menn. Enslige kvinner og eneforsørgere er spesielt sårbare. Nå har noen av dem fått en yrkeskarriere som mineryddere i Norsk Folkehjelp.
Etter Sovjetunionens fall har det vært en oppblomstring av tradisjonelle kjønnsroller i Tadsjikistan. Kvinnene har en lavere yrkesdeltakelse enn menn, og mange blir utsatt for kjønnsbasert vold. De fleste i det kvinnelige minerydderteamet hadde aldri hatt noen form for formell ansettelse før de begynte i Norsk Folkehjelp. Halvparten av dem er eneforsørgere; resten deler denne rollen med et annet familiemedlem – ektemann eller bror.
En undersøkelse Norsk Folkehjelp gjennomførte i 2019 viser at likestillingsarbeid er veldig viktig for samtlige i kvinneteamet. De føler seg selvsikre og sterke etter at de ble mineryddere. Nå kan de bestemme hva de skal bruke inntekten til. De gir også uttrykk for at de har lært mye nytt; i tillegg til tekniske kunnskaper om minerydding har de fått erfaring med teamarbeid, disiplin og ledelse.
Før hadde jeg ikke noe eget hjem, nå har jeg klart å bygge et hus for meg og barna. –Sayohat Pulatova
Sayohat Pulatova har vært minerydder i Norsk Folkehjelp siden 2014. Hun kommer fra Jaykhun i Kumsangir-distriktet og har –to barn.
– Jobben som minerydder i Norsk Folkehjelp har endret livet mitt. Jeg er eneforsørger, og en del av lønna mi skal brukes på barnas utdannelse. Før hadde jeg ikke noe eget hjem; nå har jeg klart å bygge et hus for meg og barna. Det er jeg veldig stolt av. Folks innstilling har også endret seg – nå ser de at jeg greier meg bra.
Ibodat Halimova begynte i Norsk Folkehjelp i 2014, og er den første mineteamlederen i Tadsjikistan og i hele Sentral-Asia. Hun kommer fra Geran, en liten landsby i Kumsangir-distriktet, er mor til fem og har fem barnebarn.
– Før jeg begynte i Norsk Folkehjelp hadde jeg aldri hatt en jobb. Jeg var en vanlig husmor og visste ingenting om landminer eller minesituasjonen i mine egne nære omgivelser. Familien min er enig i at livet har endret seg siden jeg begynte i denne jobben. Først var de veldig skeptiske; nå er de stolt av meg og det jeg har oppnådd. Vi hadde veldig lite, men nå kan vi forhåpentligvis snart bygge oss vårt eget hus.
Zarinamoh Pulodova ble med i det kvinnelige mineryddingsteamet i 2019. Hun er tidligere lærer, gift og har ett barn. Familien bor i Dushanbe.
– Jeg mener kvinner også bør arbeide og bidra til samfunnet, og er helt sikker på at kvinner kan gjøre menns jobb. Jeg er veldig glad for at jeg kan bidra å gjøre landet mitt tryggere når jeg rydder minefelt. I framtida håper jeg at jeg kan kjøpe en eiendom og bygge hus. Jeg er sterkere og mer håpefull enn før, og selv om det skulle skje vonde ting i livet mitt, skal jeg klare å komme over dem.
Etter at kvinnene begynte å tjene penger og kunne forklare hvor viktig minerydding er, ble de respektert og fikk økt status – i familien og i samfunnet for øvrig. Noen av dem har blitt forbilder for andre kvinner og jenter i sine lokalmiljøer, og blir invitert til å holde innledninger på skoler om minerydding som et mulig yrkesvalg.
Norsk Folkehjelps humanitære nedrustningsprogram i Tadsjikistan startet i 2010. Det første kvinneteamet ble etablert i 2014 med støtte fra det amerikanske utenriksdepartementets byrå PM/WRA. For tiden består staben av 26 ansatte, og 16 av dem (26 %) er kvinner, inkludert ti mineryddere. Fra 2014 til 2018 fjernet kvinneteamet 1548 antipersonellminer, 54 rester etter klasseammunisjon og 37 ueksploderte objekter. Nesten 400 000 m2 land ble frigitt.