Verdens grelleste eksempel på bruk av eksplosive våpen i byer

Av Rasmus Sandvoll Weschke, seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp

Eksplosive våpen som brukes i tett befolkede områder flerrer ikke bare opp menneskene som bor der. De river i stykker samfunnets byggeklosser i samme slengen. Hele nabolag legges i grus i løpet av sekunder.

De vanvittige ødeleggelsene vi har vært vitne til i Gaza skyldes ikke bare omfanget av bombingen. Hvilke typer våpen som benyttes, spiller også en stor rolle. Store flybomber gjør ofte uforholdsmessig stor skade når de brukes i bykrig. Dette skyldes rett og slett mengden eksplosiver de bærer. Artilleri og bombekastere skytes i bane, og rammer derfor mer vilkårlig. Det sannsynlige nedslagsfeltet er alltid et større område. Dette gjør dem svært dårlig egnet i bykrig, der sivile og sivil infrastruktur ligger vegg i vegg med militære mål.

Våpen med lav presisjon eller stor sprengkraft – eller begge deler – fører til enorme lidelser, og bør alltid unngås i byer. Men er høyteknologiske presisjonsvåpen løsningen? Det korte svaret er nei. Våpen som regnes som presise, for eksempel styrte missiler som treffer akkurat der de var ment å treffe, vil også være ulovlige dersom de bevisst rettes mot sivile mål.

Presisjonsvåpen er bare så gode som angriperens intensjoner og etterretning. Er intensjonene dårlige, kan man presisjonsbombe noe som ikke burde vært bombet. Er etterretningen og dømmekraften dårlig, kan man treffe blink på et sted hvor det kun befinner seg sivile. Og selv perfekt etterretning og nøyaktig leveranse av et våpen gjennom presisjonsstyrte systemer kan føre til uproporsjonal skade på sivile.

Humanitære konsekvenser

På toppen av titusener av drepte, kommer dem som overlever bombing. Et stort flertall av dem vil sitte igjen med omfattende traumer. De fysiske skadene er ofte komplekse, og vil kreve livslang behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Mange vil for eksempel trenge å få tilpasset og skiftet ut proteser med jevne mellomrom, ikke minst barn. For et høyt antall av ofrene vil de psykologiske traumene forringe livskvaliteten i årevis.

Det er ikke bare enkeltmennesker som rammes av krigføringen. Hele samfunnet kollapser når skoler, boliger, sykehus, veier, vannforsyning, strømnett og annen kritisk infrastruktur legges i grus. Byer består av komplekse systemer som er avhengig av hverandre. Vannmangel og strømkutt vil umiddelbart ramme hele samfunnet. I Gaza er den manglende tilgangen på sikker helsehjelp et av de mest graverende eksemplene på hvor gal denne krigen er.

Områdeeffekter av eksplosjoner

Israel besitter enorme våpenarsenaler, og er militært overlegen i regionen. Blant våpnene som hyppig brukes av Israel finner vi flybomber fra MK-serien, en amerikanskprodusert konvensjonell bombetype som ofte har stor områdeeffekt. For eksempel vil en 1000 kilos flybombe lage et krater på 14 meter i diameter. Alt som befinner seg innenfor denne radiusen vil jevnes med jorda.

30 meter fra nedslaget vil trykket være så stort at bygninger av armert betong kan rase. De fleste som befinner seg innenfor denne radiusen vil dø. Lenger ut vil boliger bli skadet, og enda lenger ut vil vindusruter knuse. Fragmenter og splinter vil bli slynget i alle retninger. I en radius på over 360 meter kan disse fortsatt forårsake død, og man vil kunne finne fragmenter over en kilometer fra eksplosjonens episenter.

Regulering av eksplosive våpen

Så hva sier krigens folkerett om eksplosive våpen? Visse våpentyper, som klasevåpen og antipersonellminer har blitt forbudt gjennom egne traktater. Ut over dette er ikke eksplosive våpen som kategori definert som folkerettsstridige. Det er bruken som avgjør om de bryter med reglene og prinsippene i krigens folkerett eller ikke. Man er for eksempel pålagt å skille mellom sivile og militære, og bruke våpen som klarer denne oppgaven. Angrep må være proporsjonale. Rettsreglene pålegger også partene i en konflikt å ta alle mulige forholdsregler for å skåne sivile.

Disse prinsippene er det viktig å hegne om, forsvare og styrke. Humanitærretten er nemlig ingen gullstandard, den er ment å balansere militær nødvendighet med et minimum av humanitet. Men krigens folkerett er heller ikke statisk, den kan endres til det bedre. Også lovlige angrep har store humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen. Det er også politiske valg om hva man anser som militære mål og hvilken vekt man legger på sivil beskyttelse i sine militære aktiviteter, som definerer utslaget dette får.

Selv om krigens folkerett kan være kompleks og de juridiske tolkningene kan variere, vet vi at angrep med eksplosive våpen i byer uten unntak får enorme humanitære konsekvenser. Norsk Folkehjelp ønsker mer oppmerksomhet rundt disse konsekvensene. Målet er at verden vender seg bort fra slik våpenbruk i byer. Det er viktig å påpeke at eksplosive våpen skutt mot Israel fra Gaza ofte er ekstremt upresise. Mange av dem klarer ikke å skille mellom sivile og militære mål fordi de rammer så vilkårlig. Slike våpen er ulovlige når de brukes mot byer. Og det å rette angrep mot sivile er kategorisk ulovlig for alle parter i en konflikt.

Den politiske erklæringen om bedre beskyttelse av sivile – hva betyr den for Gaza?

Etter ti år med aktivt påvirkningsarbeid og dokumentasjon av de humanitære konsekvensene av eksplosive våpen i byer, nådde vi en enorm milepæl i november 2022. 83 stater sluttet opp om en politisk erklæring med 14 punkter som skal bedre beskyttelsen av sivile mot eksplosive våpen brukt i byer, den såkalte Dublin-erklæringen. Dette er første gang stater går sammen og anerkjenner dette problemet. Alle de store NATO-landene er med, det samme er Palestina og en rekke andre land fra ulike verdenshjørner, men ikke Israel.

Statene som har undertegnet erklæringen har forpliktet seg til å ta en intern opprydning i militære doktriner og politikk, og peke ut hvor det er potensial for forbedring av sivil beskyttelse. De skal blant annet unngå eller begrense bruk av eksplosive våpen i byer, der man vet at skadene vil påvirke sivile. Erklæringen forplikter også landene til å ta de direkte og langsiktige effektene på sivile og sivile objekter med i beregningen i militæroperasjoner, samle inn data om konsekvenser av slik våpenbruk, og sikre assistanse til krigsofre.

I april 2024 er Norge vertskap for det første møtet for stater som har undertegnet erklæringen. Vi forventer framgang og ambisiøse handlingsplaner når statene møtes i Oslo. I mellomtiden er behovet for beskyttelse av sivile i Gaza skrikende. Både juridiske og politiske forpliktelser kan gjøre en forskjell for sivilbefolkningen – hvis det er politisk vilje til endring.