80 millioner mennesker på flukt i verden i dag. En liten brøkdel finner veien til Norge. For å lykkes i et nytt land, er det av stor betydning å ha familien rundt seg.
Retten til respekt for ens familieliv er i Norge forankret gjennom både Grunnloven og våre internasjonale forpliktelser. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har tidligere kritisert Norges høye krav til familiegjenforening, og har karakterisert kravene som «uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge».
Å oppleve flukt og eksil innebærer store omveltninger i menneskers liv. En forlater sitt hjemland, familier splittes, kontakten med mennesker og miljøet du er vant til å ha rundt deg brytes. Dette er livshendelser som påvirker. Derfor er det ekstra viktig at lovverk og praksis gir rammer som legger til rette for en god integrering. Å være sammen med familien er et grunnleggende element i en flyktnings mulighet for å få et mest mulig normalt liv. (Dette kan leses ut av flere EMD-dommer blant annet Hode and Abdi v. The United Kingdom og uttalelser fra FNs menneskerettighetskomité.)
Internasjonal forskning viser at familiesplittelse kan være like traumatisk for flyktningers mentale og fysiske helse som selve traumene fra krig og forfølgelse. I Norge venter mange flyktninger i det uvisse på familiegjenforening med sine kjære. Når en vet at den psykiske helse påvirkes negativt når familien splittes, er det underlig at norske myndigheter legger opp til ytterligere barrierer for at familiene skal få leve sammen.
Norsk Folkehjelp mener flyktninger må få reell tilgang til familiegjenforening ved at søknadsprosessen gjøres enklere og billigere. Søknadsgebyret, tidsbegrensninger og underholds krav må fjernes i familiegjenforeningssaker for personer med beskyttelsesstatus!
