Verden splittet om atomvåpen: arsenaler vokser samtidig som forbudet styrkes
Et flertall av verdens stater avviser atomvåpen og støtter forbudet mot dem. Samtidig øker antallet atomstridshoder tilgjengelig for bruk for niende år på rad. Det viser den nyeste utgaven av Nuclear Weapons Ban Monitor, som ble lansert i Geneve torsdag 26. mars av Norsk Folkehjelp i samarbeid med Federation of American Scientists.
Ved inngangen til 2026 hadde de ni atomvåpenstatene til sammen 9745 atomstridshoder tilgjengelig for bruk. Den samlede sprengkraften tilsvarer mer enn 135 000 Hiroshima-bomber. Dette er 141 flere stridshoder enn året før, og 473 flere siden 2017, da antallet nådde et lavpunkt på 9272.
Totalt anslås det at atomvåpenstatene har 12 187 atomstridshoder.
Flere atomvåpen klare til bruk
Antallet stridshoder som faktisk er utplassert og klare til bruk, øker også.
I dag anslås det at 4012, mer enn 40 prosent av de tilgjengelige, er utplassert på missiler i siloer, mobile missilsystemer, ubåter og ved flybaser.
– Antallet stridshoder som er tilgjengelige for bruk har økt jevnt siden 2017, og utviklingen ser ut til å fortsette. Kina, India, Nord-Korea, Pakistan og Russland utvidet alle sine atomarsenaler i 2025. Frankrike har nylig varslet at de vil øke antallet stridshoder, og også USA planlegger å utvide sitt arsenal, sier Hans M. Kristensen, direktør for Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists og en av hovedbidragsyterne til rapporten.
Han peker også på at diskusjoner om å skaffe egne atomvåpen eller å huse andre lands våpen har foregått i flere land som i dag ikke har atomvåpen.
– Det er ingen tvil om at dette gjør verden farligere for oss alle, sier Kristensen.
Flere land antas også å ha stridshoder permanent utplassert.
– Frankrike, Russland, Storbritannia og USA, og i økende grad også Kina og India, antas å ha atomstridshoder utplassert på leveringssystemer eller ved bombeflybaser. Den årlige økningen i antallet utplasserte stridshoder er bekymringsfull, fordi den øker risikoen for rask eskalering, feilvurderinger og i verste fall utilsiktet bruk, sier han.
Mer enn et nytt våpenkappløp
Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp peker på at disse utviklingene skjer samtidig som verden opplever mer brutale væpnede konflikter, svekkede rammer for våpenkontroll og en minskende respekt for den internasjonale, regelbaserte ordenen. – Det vi er vitner til, er mer enn et nytt våpenkappløp. Det er et hardt tilbakeslag for begrensningene som i flere tiår har holdt kjernevåpenfarene i sjakk.
Samtidig ses det imidlertid en positiv utvikling. Støtten til atomvåpenforbudet (TPNW), som ble forhandlet frem i FN i 2017, fortsetter å vokse. Ved utgangen av 2025 hadde 99 stater, litt over halvparten av verdens 197, sluttet seg til traktaten, og det er sannsynlig at vi vil få flere tilslutninger i løpet av 2026.
– Nå som mer enn halvparten av verdens stater har sluttet seg til atomvåpenforbudet må det for alvor anerkjennes som det viktige, globale verktøyet for kjernefysisk nedrusting som det er. Den økende støtten til forbudet gjenspeiler en bredere erkjennelse av at atomvåpen utgjør en grunnleggende trussel mot global sikkerhet. De fleste land i verden vil ha kjernefysisk nedrustning, sier Johansen. – Det gir oss håp.
Europa skiller seg ut
Et lite mindretall av land fortsetter allikevel å legge stor vekt på atomvåpen i sin sikkerhetspolitikk.
Dette gjelder til sammen 42 stater, de ni atomvåpenstatene og 33 såkalte atomparaplystater. Atomvåpenstatene investerer tungt i modernisering og utvidelse av sine arsenaler, mens paraplystatene støtter denne politikken og deltar i økende grad i øvelser knyttet til atomoperasjoner.
Rapporten viser også tydelige regionale forskjeller. Støtten til atomvåpenforbudet er sterk i store deler av verden, særlig i Afrika og Amerika, mens 44 stater fortsatt motsetter seg forbudet. Tre fjerdedeler av denne motstanden finnes i Europa, som også er hvor en uforholdsmessig stor andel av verdens atomparaplystater, 29 av 33, ligger. Dermed framstår regionen som en av de største hindringene for videre framgang i arbeidet med å gjøre traktaten universell.
Et avgjørende veivalg
– Verden står ved et kritisk veiskille. Valgene våre politiske ledere, også her i Norge, tar i 2026, vil få store konsekvenser, sier Johansen. – De må ta stilling til om atomvåpen skal sees på som en kollektiv trussel eller som et nasjonalt sikkerhetsverktøy. Slike beslutninger må de ta med full forståelse for risikoene ved kjernefysisk avskrekking, inkludert den konstante faren for tap av kontroll og de katastrofale humanitære konsekvensene det vil innebære, avslutter Johansen.
